Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Halvor AlmSammendrag
Fagforum Potet
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Presentasjon av overgangen fra Hveem Forsøksgard til et nytt Fagforum potet på Bioforsk Apelsvoll, samt avtalen mellom HOFF og Apelsvoll, samt status for dette.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er blitt en årlig tradisjon å arrangere etegilde og fagseminar på økologisk vis. Dette ble også gjort i 2005 på Reisafjord Hotell. Det ble servert mye god mat basert på økologiske råvarer og fokusert på hvordan forholde seg til nytt nasjonelt mål innen økologisk landbruk, bruk av økologisk mat i storhusholdning og økologisk landbruk som grunnlag for bedriftsutvikling på gården. Framover er det viktig å satse på de som er motiverte, bygge opp nettverk, bruk av økologisk mat ved festivaler og skoler og omsetning og marked.
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Kirsebærfluge er ein av dei viktigaste skadedyra i søtkirsebær i Europa. Dei vaksne flugene legg egg i bæra, og larvene utviklar seg inni bæra. Skadde frukter vert mjuke, rotnar lettare og har ei larve inni. Ved høge temperaturar vil kirsebærfluga vere meir aktiv og gjere større skade, men når temperaturen er under 16 ºC er fluga lite aktiv. I Noreg er arten registrert både på Sørlandet, Austlandet, i Telemark og Indre Hardanger.
Sammendrag
Dyrking i tunnel medfører en forandring i dyrkingsklima, noe som vil påvirke tidlighet, avling og kvalitet. Det er vist tidligere at dyrking av jordbær i tunnel under norske forhold fører til mer stabile høsteforhold og betydelig mindre problemer med fruktråte. Imidlertid var det lite klarlagt hvordan klimafaktorer som temperartur og lys påvirker fruktkvalitet ved dyrking i tunnel. Det var også lite kunnskap om hvordan kulturtiltak som påvirker mikroklima i plantebestanden, påvirker fruktkvalitet. I et nylig avsluttet prosjekt som ble finansiert av Norges Forskningsråd er endel av disse spørsmålene belyst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Fangdam rundt overflatekummer gir mindre erosjon og avrenning av næringsstoffer
Atle Hauge
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonssoner langs vannveier for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere kummer midt på jordet. Kummene bringer overflatevannet hurtigst mulig og urenset rett ut i bekken. I tillegg har en ofte erosjon rundt selve kummen. Enkle tiltak rundt kummen kan forhindre dette.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonssoner langs vannveier for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere kummer midt på jordet. Kummene bringer overflatevannet hurtigst mulig og urenset rett ut i bekken. I tillegg har en ofte erosjon rundt selve kummen. Dersom en lager en enkel fangdam rundt overflatekummen, kan en redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
For å dokumentere effekten av fangdammer under forholdene på Jæren, er sedimentene i 7 fangdammer på Jæren oppmålt og analysert for fosforinnhold (Tot-P) og glødetap. Det er bestemt volumvekt, og beregnet oppsamlet mengde av partikler og fosfor. Egenskaper ved dammene og nedbørfeltet er kartlagt. Oppsamling av fosfor var 10,6-93,5 kg pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 58,2 kg, og en oppsamling av 16-61 tonn partikler pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 39 tonn. I sedimentasjonskammeret var det grovkornete sedimenter med hovedvekt på sand og lavt næringsinnhold. I vegetasjonsfilterne var det flere dammer med mye silt og finsand, og et leirinnhold som varierte mellom 10-22 %. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilter er næringsrike jordmasser med en kvalitet som gjør at de kan brukes som matjord. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.
Forfattere
Marit AlmvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag