Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I denne rapporten er det vist og drøfta resultat frå ein serie proveniensforsøk med vanleg gran i Sør-Noreg. Formålet med undersøkinga var å prøve om granproveniensar frå Trøndelag og Nordland og høgt over havet på Austlandet og Sørlandet kan gje høgare juletreutbytte i låglandet i Sør-Noreg enn proveniensar som brukast i dag. Forsøksmaterialet omfattar 13 norske proveniensar, der seks var henta nordafjells og sju frå høgareliggjande strok sønnafjells, og dei to proveniensane Cv1 frå Noreg og Harz 7 frå Tyskland som kontrollar. Det var lagt ut eitt forsøksfelt i kommunane Steinkjer, Eid, Bergen, Stord, Hjelmeland, Lindesnes, Stokke og Nes i Akershus. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort ti til tolv vekstsesongar etter såing. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans, tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet og spisse greinvinklar, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Feltet i Steinkjer fekk omfattande frostskadar dei siste åra og kunne derfor ikkje analyserast for anna enn overleving. Overlevinga var i gjennomsnitt 91 % for alle felt. Gjennomsnittleg juletreutbytte av alle overlevande tre var 55 %, med variasjon frå 33 % i Nes til 71 % i Stokke og Stord. Forskjellar i klima, markslag og topografi på vekseplassane er ein sannsynleg årsak til variasjon i juletreutbytte mellom felt. Feltet i Nes hadde flest tre med skeiv stamme, gankvist og dobbeltopp. Forskjellen i juletreutbytte mellom Stokke og Nes har ei sannsynleg forklaring i aukande frostfare innover i landet. Flyttinga av proveniensar frå nord mot sør og frå høgt over havet gav ikkje større juletreutbytte enn kontrollane. Ulik høgdevekst og ulikt greintal mellom proveniensane har ikkje gitt sikre forskjellar i juletreutbytte. Flytting frå stor høgd over havet til låglandet kan gje dårleg utbytte fordi trea får for dårleg vekst og utvikling. Ved bruk av granproveniensar til juletreplanting, bør dei same proveniensane som er tilrådd for skogproduksjon nyttast. Dette gir betre tryggleik for at trea toler klimaet på veksestaden.
Forfattere
Lorenxo Borselli Torri Dino Lillian Øygarden De Alba Saturnio Josè A. Martinez-Casasnovas Paolo Bazzoffi Gergely JakabSammendrag
Boken Soil Erosion in Europe gir en omfattende oversikt over erosjonsprosesser, omfang og fordeling av erosjon i Europa. Den er delt inn i to deler: " Nasjonale oversikter over erosjon og relaterte problemer " Erosjonsprosesser, erosjonsrisiko og konsekvenser av erosjon og tiltak Soil Erosion in Europe er skrevet som en avslutning og oppsummering på et femårig samarbeid i regi av EU sin COST-aksjon 623: Soil erosion and global change der 20 land og 114 forfattere har bidratt. Boka er svært verdifull for alle som er opptatt av jord- og miljøspørsmål, spesielt forskere og studenter som ønsker å få en oversikt over dette fagområdet.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Erosjon og næringsstoffavrenning fra potet- og grønnsaksarealer.
Sammendrag
Overvåking av avrenning av næringsstoffer og erosjon fra jordbruksområder i Norge viser at stubbarealet har økt i kornområdene fra tidlig på 90-tallet. De senere årene er det dog en tendens til mer jordarbeiding på høsten og økt tilførsel av næringsstoffer. Avrenningen av nitrogen og fosfor viser stor årlig variasjon, men ingen klare trender. De største tap er målt fra grønnsaksarealer.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Erosjon og næringsstoffavrenning. Resultater fra JOVA-programmet.
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Jon Geirmund LiedSammendrag
Dyrking av erter til for er svært interessant, spesielt innan økologisk produksjon. Fordelen med erter er at forkvaliteten blir bra sjølv med svak gjødsling, og at dyra likar smaken svært godt. Erter set strengare krav til jordkvalitet, ph, struktur og luftveksling enn tradisjonelle engvekstar.
Forfattere
Ian Toth L Moleleki L Pritchard H Liu S Humphris L Hyman Gunnhild Wærsted Takle May Bente Brurberg M Ravensdale E Gilroy PRJ BirchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag