Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
NA
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil Kohmann Finn SønstebySammendrag
Denne undersøkelsen at planter som ble knoppsatt med langnattbehandling i juni/juli har god overlevelse og utvikling ved planting i juli måned. Diametertilveksten hos plantene fortsetter etter utplantingen, i motsetning til ved langnattbehandling i månedsskiftet juli/august. Også rotveksten er betydelig etter utplantingen midtsommers; aktiv rotvekst etter utplanting som ga et godt feste i bakken. Ingen av de tre tidspunktene for behandlingene eller de ulike lengder som langnattbehandlingen varte i planteskolen, resulterte i høstskuddskyting etter utplanting. Ved siden av avgang, skader og høydeutvikling, ble også diameterveksten registrert i de tre år undersøkelsen varte. Allerede i utplantingsåret var rothalsdiameteren i middel godt over 4 mm, og ved slutten av det andre år var rothalsdiameteren i middel godt over 6 mm. Plantene har da nådd en størrelse som gjør dem sterke mot snutebilleangrep. Angrep av snutebiller i forsøket var imidlertid helt sporadisk - også første år. Det skyldes god behandling med insekticider og effekt av manuell avflekking av vegetasjonen rundt plantene. Når heller ikke plantene ble påført skader av snutebillegnag det andre året, må dette ha sin årsak i plantenes særdeles sterke tekniske og fysiologiske status. I dette forsøket hadde kontrollplantene, som bare ble plantet den 10. juli av praktiske årsaker, også en god utvikling. Når vi likevel anbefaler tidlig langnattbehandling ved planting i juli, skyldes dette mulighetene for tidlig høstfrost (august/september), men som vi ikke hadde i dette forsøket. Det er heller ikke gjennomførbart i praktisk målestokk å pakke, transportere og plante planter som ikke er knoppsatt uten en betydelig frekvens av toppbrekk. Produksjonsmetoden har praktisk relevans med begrensning i forhold relatert til breddegrad og proveniens; på grunn av faren for ny skuddskyting (høstskudd), bør metoden begrenses til planteskoler omkring 60 °N med stedegne eller nordligere provenienser (Kohmann & Johnsen, 2007). For å oppnå en tilsvarende diameterutvikling som i forsøket bør produksjonen planlegges slik at plantene har høvelig størrelse (minst 25 cm) når langnattbehandlingen settes inn. Analyser av frostresistens sent på høsten (Kohmann & Johnsen, 2007) viser at det er ingen grunn til at slike langnattbehandlete planter, i tillegg til å plantes hele sommeren og høsten, ikke også kan vinterlagres og plantes neste år.
Sammendrag
Pion er ein vakker staude som mange vil ha til pryd i hagen. Av og til vert plantene ståande med brunt bladverk og visne knoppar. Sjukdomsangrep kan vera ei av årsakene til dette.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Foredrag for svenske bærprodusentar og rettleiarar om soppsjukdomar i jordbær og bringebær
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Ulike soppsjukdommer i løk ble presentert
Sammendrag
Vekstregulering av \"Knut\" engrapp skal utføres når graset er i god vekst og 1-2 leddknuter følbare i frøenga. Plantehøyden er da 15-18 cm. CCC og Moddus er jamngode, og i de fleste tilfeller er doser på henholdsvis 133 ml/daa (+ 0.05% klebemiddel) eller 30 ml/daa tilstrekkelig. I reine og jamne enger med høyt avlingspotensial kan dosen av Moddus økes til 60 ml/daa. \n\nI middel for tre forsøk i 2005 og 2006 gav sprøyting med soppmidlet Amistar Duo (100 ml/daa) 11% avlingsauke i engrappfrøeng. I 2006 var den viktigste soppen som ble bekjempet engrappbrunflekk, men Amistar Duo vil være effektiv også mot andre sopper som angriper engrappfrøeng. Optimal sprøytetid er ved begynnende strekningsvekst, gjerne i tankblanding med CCC eller Moddus. På grunnlag av de positive resultatene i disse forsøka vil vi anbefale at Norsk frøavlerlag søker om off-label godkjenning til sprøyting med den nye formuleringen Amistar Duo Twin ved frøavl av engrapp.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for å sikre at bæra held fastheit og kvalitet under lagring og omsetning.
Sammendrag
Sortar av solbær og rips for økologisk produksjon må ha god resistens mot viktige soppar og skadedyr. Registreringar i sortsforsøk i fleire regionar syner stor variasjon mellom sortane. Bær av solbær og ripa har høgt innhald av helsefremmande innhaldsstoff, men analysar har synt store variasjonar mellom sortane. Registreringar i fleire år vil syna om sortane rangerer likt frå år til år.
Forfattere
Dag Røen Stein Harald Hjeltnes Gunnhild JåstadSammendrag
Foredrag om sortar i økologisk plommeproduksjon i Norge.