Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Introduction: The aim of the present study was to investigate how a temperature increase during autumn will affect frost hardening, winter survival and spring growth of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) on a coastal location in Norway, at the present and a future CO2 level. Conclusions: The predicted increase in CO2 will have a limited effect on the frost hardening in this environment. A temperature increase of 2 "C in the autumn will delay hardening and reduce the frost tolerance to some extent. However, the best available cultivars will in most cases be frost hardy enough even with this small reduction.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Ugraskontroll uten kjemiske sprøytemidler krever langsiktig planlegging, kunnskap om ugrasets biologi, kontinuerlig innsats i form av forebyggende tiltak og bruk av direkte tiltak til rett tid.. En økologisk bonde vet at ugraset kan fortelle mye om dyrkajordas tilstand og at det kan ha både positive og negative virkninger.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Frøugras kan regulereres ved hjelp av mange direkte tiltak i økologisk drift. Summen av flere tiltak, både velprøvde i form av radrensing og hypping og bruk av biologisk kunnskap og nyutvikla redskaper kan til sammen holde ugratet nede. Jordarbeiding i mørke, ugrasharving, flamming, børsting og lukevogn omtales.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Omlegging til økologisk drift må planlegges godt og gardbrukeren må være motivert. Omlegging tar tid. Norsk Landbruksrådgivning gir hjelp til den enkelte gardbruker og det gis offentlige tilskudd til omlegging. Innmelding i Debio er en forutsetning for å få tilskudd og for å kunne selge produkter med Ø-merke.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Kravene for å få Ø-merking kan virke urimelige for noen. Grunnlaget for reglene om økologisk produksjon er internasjonale og disse reglene skal gi forbrukerne en garanti for produksjonsmåten og sikre produsentene en merpris. I Norge er det Mattilsynet og Debio som står for inspeksjon og godkjenning av økologisk produksjon, import og foredling.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
I stedenfor kunstgjødsel brukes organisk gjødsel i økologisk landbruk. Husdyrgjødsel er viktig og må tas best mulig vare på. Belgvekster fikserer nitrogen fra lufta. Grønngjødsel kan være aktuelt, særlig på husdyrløse garder.Begrensa mengder ikke-økologisk gjødsel kan brukes, men for de fleste stoffene må det innhentes forhåndstillatelse før bruk. Tangmel og steinmel kan være aktuelle gjødselmidler.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Foredraget er en gjennomgang av status for markedet for økologiske produkter og lønnsomhet og økonomi i ulike husdyrproduksjoner. En gjennomgang også av miljøargumenter for økologisk drift, med vekt på energi- og ressursbruk, klimagasdsutslipp og biologisk mangfold. I foredraget blir det også gitt en status for resultater med hensyn til kvalitetsforskjeller mellom økologisk og konvensjonelle produkter. Til slutt diskuteres status for bærekraft i dagens økologiske produksjon og hvordan driftsformen kan bli mer bærekraftig i framtida.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Økologisk landbruk har mål om minst mulig bruk av fossilt brensel og mest mulig bruk av lokale ressurser. Blant annet derfor er bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler forbudt. Framstilling av kunstgjødsel er energikrevende og utgjør en viktig del av totalt energibruk i konvensjonell produksjon. Sammenligninger av konvensjonell og økologisk produksjon mht. energibruk og utslipp av klimagassene metan, CO2 og lystgass viser at økologisk landbruk kan bidra til lavere klimagassutslipp og lavere energibruk. Økologisk landbruk er bare en del av samfunnet og kan i framtida bli mer bærekraftig og økologisk enn slik det praktiseres i dag.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Foredraget gir en oversikt over argumenter for å spise økologisk mat. Markedet for slike produkter er økende. Økologisk produksjon kan bidra til mindre forurensning av jord og vann, lavere energi- og ressursbruk, lavere klimagassutslipp og større biologisk mangfold. matkvalitet er et omfattende og komplisert begrep. Innhold av ønska og uønska stoffer gir et bilde av produktkvaliteten. Økologiske produkter inneholder ikke rester av kjemiske sprøytemidler, lite tilsetningsstoffer, soppgiter og patogener. Økologiske produkter kan ha høyere innhold av sekundærstoffer og melk fra økologiske kyr har en gunstig fettsyresammensetning på grunn av mye beiting og høyt kløverinnhold i fôret.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Helge Bonesmo Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
En canadisk model som simulerer utvikling av frost-toleranse i høsthvete under kontinental-klimatiske forhold ble videreutviklet for bruk i områder med et mer kystbasert klima. Forsøk med to sorter av høsthvete ble gjennomført i Midt-Norge gjennom to vintersesonger. Alle plantene ble herdet ved samme lokalitet, men etter herding, i midten av november, ble de distribuert til tre forskjellige lokaliteter med ulike vinter klima. Planter ble tatt inn fra felt til ulike tider gjennom høsten og vinteren og testet for frost-toleranse, uttrykt som LT50 (den temperaturen der 50 % av plantene ble drept). Resultater fra forsøkene ble brukt til å parameterisere og validere den nye modellen, kalt FROSTOL, som simulerer daglig utvikling av LT50 fra såing og utover gjennom vinteren. Frost-toleransen øker ved herding og reduseres ved avherding og stress, der stress forårsakes enten av lave temperaturer, eller av forhold med mer eller mindre telefri jord som er dekket med snø. Alle funksjonene i modellen styres av jordtemperatur i 2 cm dybde. En av funksjonene påvirkes i tillegg av snødybde, og to funksjoner av plantenes vernaliserings-status. De i alt fem koeffisientene tilhørende fire ulike funksjoner gav god korrelasjon mellom registrerte og simulerte LT50-verdier. En kryssvalidering av modellen indikerte at parameternes følsomhet i forhold til variasjoner i vintervær var tilfredsstillende liten.