Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. De vanligste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 2. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 3. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 4. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette er et videregående kurs, retta mot erfarne greenkeepere og banemestre. Oppbygging av grasplanten på celle- vevs- og organnivå gjennomgås. Videre gjennomgås grasets reaksjon på ulike stressfaktorer: Skygge, kulde, varme, tørke, nitrogenmangel osv. Betningen av plantehormoner, biostimulanter og antioksydanter drøftes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. AamlidSammendrag
Presentasjon av artsegenskaper hos flerårig raigras, engrapp og tunrapp.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Fordraget handler om hvordan vekstfaktorene lys (både lysmengde, daglengde og og lyskvalitet), temperatur, vanntilgang og nitrogentilgang påvirker gressets vekst, slitestyrke og reperasjonevne på norske fotballbaner.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag om drift av eng og beite på sauebruk
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
En av de største utfordringene ved økologisk saueproduksjon er å skaffe nok plantenæring til eng og beite. Sammenlignet med andre husdyrproduksjoner blir det lite husdyrgjødsel fra sauen i forhold til det arealgrunnlaget fôrproduksjonen trenger. Derfor er det viktig å utnytte tilgjengelig husdyrgjødsel best mulig og sørge for at avlingsnedgangen etter omlegging blir minst mulig.
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
En av de største utfordringene ved økologisk saueproduksjon er å skaffe nok plantenæring til eng og beite. Sammenlignet med andre husdyrproduksjoner blir det lite husdyrgjødsel fra sauen i forhold til det arealgrunnlaget fôrproduksjonen trenger. Derfor er det viktig å utnytte tilgjengelig husdyrgjødsel best mulig og sørge for at avlingsnedgangen etter omlegging blir minst mulig.
Forfattere
Håvard Steinshamn Mats Høglind Øystein Havrevoll Kristin Saarem Inger Helene Lombnæs Asgeir SvendsenSammendrag
Målet med arbeidet var å granske effekten av fjellbeite på vekst og kjøttkvalitet hos ammekalvar. Ammekalvar med sine mødre gikk anten på innmarksbeite (I) ved garden eller på fjell-/skogsbeite (F) på fire (2006) og fem (2007) gardar. F-beita var ulike vegtasjonstypar frå opne, grasdominerte områder til skog med gras, urter og busker. Alle kalvane vart slakta rett etter beitesesongen då dei var i gjennomsnitt 203 (2006) og 193 (2007) dagar gamle. I gjennomsnitt var det ingen effekt av beitetype på produkskjon bortsett frå at slakta frå F vart klassifisert som feitare enn dei som kom frå I. I 2006 var den daglege tilveksten og slaktevekta signifikant høgare hos kalvane i frå I, medan det motsatte resultatet vart funne i 2007. Kjemiske analysar er ferdig berre for 2006. Totalt feittinnhald i ytrefileten var signifikant høgare hos kalvane på M (12 vs 14 g/kg, P < 0.05). Det var elles ingen skilnad mellom forsøksledda i kjøttkvalitet.