Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Et utdrag fra Bioforsk Rapport 2 (145) 2007; "Redusert jordarbeiding og glyfosat" presentert på Plantemøtet 2008
Sammendrag
De senere år har det vært mye fokus på redusert jordarbeiding i norsk landbruk. Noe som kan ha bidratt til økt bruk av plantevernmiddelet glyfosat. Her gis en oversikt over viktig nasjonal og internasjonal forskning knyttet til dette temaet, samt noen konklusjoner knyttet til muligheter og begrensninger ved redusert bruk av glyfosat.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Det er viktig å «kjenne» jorda og de lokale forholda knytta til hvert skifte på gården. I tillegg til vanlige jordprøver bør man grave litt i jorda og se på effektene drifta har på jordstruktur, rotutvikling og jordliv. Sjekke om de planterestene som pløyes ned virkelig blir omdannet, for gjør de ikke de trives ikke jordlivet. Er det pakkesåler som røttene ikke vokser gjennom? Graving av jordprofil og undersøkelse av en spadeprøve kan gi verdifull informasjon om jorda og planterøttenes mulighet for vekst, gi pekepinn om eventuelle jordforbedrende tiltak, samt hjelpe til med planlegging av vekstskifte og maskinbruk.
Forfattere
Randi Seljåsen Ove Hetland Gerd Guren Francisco Granados Ingrid Myrstad Siv Nilsen Vibecke HjønnevågSammendrag
Jordskokk er en gammel matplante som er i ferd med å få en ny renessanse. Plantens underjordiske hvite knoller minner om potetknoller, men er mer ujevne i formen og har en helt annen smak og konsistens både i frisk og bearbeidet form. Den karakteristiske og spennende smaken hos jordskokk har lenge vært ettertraktet av kokker på restauranter verden over. Knollene er rike på helsegunstige stoff av typen fruktfiber (fruktooligosakkarider) som blir viet stadig større oppmerksomhet både innenfor tarmhelse, diabetes, overvekt og hjerte kar sykdommer. Stoffene stimulerer også opptak av kalsium og syntese av B-vitaminer i tarmen. Det har i løpet av en tre års periode blitt arbeidet med dyrkningstekniske utfordringer ved økologisk produksjon av jordskokk innenfor et prosjekt finansiert av Statens Landbruksforvaltning. Parallelt med dette har det blitt arbeidet med ulike oppdrag for konservesindustrien for å utvikle bearbeidede produkter av jordskokk. I tilknytning til satsningen er det etablert en dyrkergruppe og en egen nettside med informasjon om jordskokk (www.jordskokk.no). I dette innlegget vil økologisk produksjon vektlegges og presenteres sammen med de mer generelle temaene ved produksjonen.
Sammendrag
Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80 % av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11 %. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens [...]
Forfattere
Åge Arild NyborgSammendrag
I forbindelse med bevaring av helleristninger langs E-6 traseen gjennom Østfold, ble i 2006 marin leire brukt som en del av dekkmaterialet som ble lagt over disse lokalitetene. For å sikre bevaring av helleristningene over lang tid ble det spesifisert hvilke fysiske og kjemiske egenskaper denne leira skulle ha. Undersøkelser av jordsmonn utviklet i tilsvarende marin leire fra Østfold og tilgrensende områder viser at undergrunnsleire som ikke er påvirket av jordsmonnprosesser oppfyller disse kravene. Viktige egenskaper i denne sammenhengen er nøytral pH, gode bufferegenskaper, lavt innhold av salter og organiske stoffer, lav vannledningsevne, høy vannlagringsevne hvor adsorbert vann utgjør den største andelen og en plastisk konsistens.
Forfattere
Åge Arild Nyborg Eivind Solbakken Siri Svendgård-Stokke Roar Lågbu Ove Mindor Klakegg Ragnhild SperstadSammendrag
Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80% av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11%. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens WRB-gruppene Arenosols og Cambisols utgjør 50%. Den store andelen med Stagnosols, Gleysols og Albeluvisols viser at en svært stor del av jordbruksarealet i fylket har behov for grøfting. Men det er store regionale forskjeller. Mens bare 4% av jordbruksarealet i region 4 (leirjordsområdene i indre deler av Østfold) er selvdrenert, består hele 71% av jordbruksarealet i region 2 (Raet og Jeløya) av selvdrenert jordsmonn.
Sammendrag
En produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Drammensvassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget. Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80 % dekning av jordsmonndata. Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: Vigga-Randsfjorden i Oppland, Simoa i Buskerud og deler av Vestfossenelvas nedslagsfelt i Vestfold. Her er det også laget statistikk som viser hvordan egenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Jordbruksarealet i Norge kan økes. Brakklagt areal kan tas i bruk på nytt, og produktive områder med skog og myr kan ryddes og dyrkes opp. Dette er riktignok ikke aktuell politikk i Norge i dag, men muligheten er til stede. For å sikre denne muligheten for kommende generasjoner er det viktig at jordvernet ikke bare gjelder dagens dyrka arealer, men også omfatter det øvrige dyrkbare arealet.