Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Anne-Kristin Løes Benjamin Nölting Niels Heine Kristensen Roberto Spigarolo Carola Strassner Gun Roos Minna Mikkola Bent Egberg MikkelsenSammendrag
For å øke forbruket av økologisk mat på lengre sikt, er det viktig å nå unge konsumenter. Bioforsk leder et europeisk forskningsprosjekt om mattilbud i skolen. Deltakerlandene har svært ulike ordninger, og andelen økomat varierer mye. Hva kan vi lære av hverandre for å finne innovative strategier til økt bruk av økologiske matvarer, i skolen og på andre arenaer?
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
For å øke forbruket av økologisk mat på lengre sikt, er det viktig å nå unge konsumenter. Bioforsk leder et europeisk forskningsprosjekt om mattilbud i skolen. Deltakerlandene har svært ulike ordninger, og andelen økomat varierer mye. Hva kan vi lære av hverandre for å finne innovative strategier til økt bruk av økologiske matvarer, i skolen og på andre arenaer?
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Oxalate exuded constitutively by Picea abies / Laccaria bicolor may lead to rhizosphere oxalate concentrations relevant for Al resistance.
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. AamlidSammendrag
Kalsium- magnesium- acetat (CMA) i doser på 50-200 g/m2 er prøvd som isfjerningsmiddel på en golfgreen i Bærum. Hvert enkelt CMA-korn laget hull i isen men disse var ikke dype nok til å penetrere isen i dette feltforsøket. Økende dose ga ikke dypere hull, men påføring av CMA i to omganger med 30 min mellomrom økte perforeringsevnen. Påføring av CMA gjorde det ikke enklere å fjerne isen mekanisk. CMA skadet ikke gressplantene, men det kunne heller ikke registreres positiv virkning av CMA på gressets vinteroverlevelse. Utprøvingen gir ikke grunnlag for å anbefale CMA brukt som isfjerningsmiddel på golfbaner.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjon av prosjekt der kalsium-magnesium-acetat ble benyttet for å smelte is på golfgreener. Metode og resultater oppsummeres.
Sammendrag
Kalsium- magnesium- acetat (CMA) i doser på 50-200 g/m2 er prøvd som isfjerningsmiddel på en golfgreen i Bærum. Hvert enkelt CMA-korn laget hull i isen på 10-20 mm, men dette var ikke nok til å penetrere isen. Økende dose ga ikke dypere hull, men påføring av CMA i to omganger med 30 min mellomrom økte perforeringsevnen. Påføring av CMA gjorde det ikke enklere å fjerne isen mekanisk. CMA skadet ikke gressplanter, men det kunne heller ikke registreres positiv virkning av CMA på gressets vinteroverlevelse. Prosjektet gir ikke grunnlag for å anbefale CMA brukt som isfjerningsmiddel på golfbaner.
Forfattere
Daniel Kwaku A. Asante Anne-Katrine Ree Rosnes Anna Holefors Ragnhild Nestestog Stein E. Lid Jørgen A. Mølmann Jorunn Elisabeth Olsen Øystein Johnsen Olavi Junttila Carl Gunnar FossdalSammendrag
Studies have implicated the involvement of the phytochrome light receptors in adaptation of trees to light climate, but the molecular basis of this in gymnosperms is less understood. The promoter regions of plant genes are modular and contain a number of cis-acting elements, each of which may contribute to one or more aspects of a complex expression profile. As a step towards characterization of Norway spruce phytochromes at the transcript level, we isolated fragments (between 700-1500 bp upstream of their putative ATG translational start) of phytochrome N, O and P promoters...
Forfattere
Maya Bojesen Sverre KobroSammendrag
Korkdanning i skallet på Summerred er til tider et stort problem. Trips er mistenkt for å være skadegjøreren. Skaden kunne imidlertid ikke provoseres frem med økt smittepress av trips.
Forfattere
Per Magnus Jørgensen Hans Haavardsholm BlomSammendrag
Jens Holmboes spørreundersøkelser om utbredelsen av bergflette i Norge var en av de første botaniske spørreundersøkelser i Norge, og ble sendt ut høsten 1916, særlig til skolefolk. Holmboe oppfattet artene som individualister og ville imøtegå Blytts teorier om kollektive innvandringshistorier. Spørreskjemaet er svært detaljert,og det er lagt stor vekt på spørsmål for å kunne fastslå om arten er viltvoksende eller plantet på stedet. Holmboe konkluderte med at bergflette ikke har nådd hele sitt utbredelsesområde fordi den modner fruktene for sent om høsten, og at den er en sein innvandrer hos oss, noe pollenanalysen har vist ikke stemmer.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
I foredraget ble det presentert fordeler med oppal av planter og utfordringer i forhold til økologisk planteoppal.