Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Varslene i VIPS for bladflekksjukdommer i høsthvete var i de fleste tilfelle i godt samsvar med registrert lønnsomhet for bekjempelse i forsøkene. Varslene kom litt for seint i 2008 i for tidlig sådd vårhvete. For vårhvete sådd i mai var varslene i samsvar med forsøksresultatene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr. Sjodogg er en flåttbåren sjukdom som er forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum og overført av flått (Ixodes ricinus). Sjodogg kan føre til både direkte og indirekte tap hos sau på beite. Det er hovedsaklig ved første gangs infeksjon at dyr blir alvorlig syke og det er derfor spesielt lam som er utsatt. Flått er utbredt fra Vestfold i sør til Brønnøysund i nord, med hovedområde langs sørvestkysten av Norge. Utbredelsen av flått synes å være økende og det er observert flått både i innlandsområder og i Nord Norge (Stuen et al. 2005). Utbredelse av bakterien A. phagocytophilum i flåttpopulasjonen i ulike deler av Norge er ikke kjent, men tidligere studier viser at bakterien er utbredt i områder med flått (Stuen & Bergstrøm 2001). Formålet med denne studien er å undersøke virkningen på levendevekt hos lam infisert med A. phagocytophilum. Målet med studien er å få klarhet i omfanget av produksjonstap på grunn av sjodogg.Infeksjon med A. phagocytophilum er utbredt på ulike beiter i Sunndal, Ålvundeid og Todal. Selv på gårder som ligger høyt over havet ble det påvist infeksjon med A. phagocytophilum. I tillegg til faktorer som driftsopplegg, fôring, burd, kjønn og alder på mor viste denne studien viser en forskjell på 1,2 kg i høstvekt mellom antistoff positive og negative dyr, noe som er en lavere reduksjon enn hva som er vist i tidligere mindre studier. Det er tidligere observert at infeksjon med A. phagocytophilum gir små tap i enkelte beiteområder, men store tap i andre beiteområder. Kunnskap om at ulike varianter av A. phagocytophilum gir ulike symptomer kan være en av flere forklaringer på variasjon i tap på grunn av denne infeksjonen.Mer kunnskap om omfang av indirekte tap på grunn av sjodogg vil bidra til økt bevissthet om sjodogg og innføring av forebyggende tiltak og dermed bedre kvaliteten, økonomien og velferden i saueholdet.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag på Husdyrforsøksmøtet 2009
Sammendrag
Organiske gjødselslag som kjøttbeinmel, biorest av matavfall, matavfallskompost, hydrolysert lakseprotein og blautgjødsel har forskjellig virkning som N- og P-gjødsel, og varierende risiko for utvasking. Når mesteparten av nitrogenet er i organisk form i utgangspunktet, er det liten risiko for at det blir store konsentrasjoner av utvaskbart nitrogen. Det er påvist økt utvasking av fosfor ved bruk av biorest og husdyrgjødsel i forhold til bruk av Fullgjødsel®.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
En presentasjon om virus i julestjerne, genmodifisering og arbeidet ved Bioforsk Plantehelse som har ført fram til virusresistente julestjerner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita LandSammendrag
Omtale av Tingvollkonferansen andre uka i mai. Konferansen tok fram de store visjonene og den kortreiste maten.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
29.07.09 Markdag for 30 deltakere i Postrelmov i Tsjekkia. 29. Juni 2009. Temaet var jordliv og jordstruktur. Snakka om meitemark og hvorfor den er bra for jorda, ulike arter og markens biologi. Viste 5 ulike jordprofil fra biokorridor/eng (fin struktur) og utenfor åkeren (fin struktur) og sammenliknet dette med jord under bare hvete og hvete/ert (50/50) (tydelig plogsåle og mer pakket jord) og et profil med vassmetta jord fra hvete (plogsåle og anaerob, vassjuk jord. Dette var en del av presentasjon av Legum Intercropping porsjektet vi har sammen med Bioinstitut og Agritec. Bioinstitut og Agritec var arrangører. De viste feltene med blandkorn (hvete, ert og ulike kombinasjoner), snakket om skadedyr og nyttedyr. Borivoj snakket om jordprøver og gravde i jorda. 11-16 varte hele opplegget.rp 1676
Sammendrag
As part of a project on cultivation and industrial exploitation of European Blueberry (Vaccinium myrtillus ) started in 2008, berries from different wild populations from South, Mid and North Norway were investigated. One aspect of fruit quality analyses was to identify and describe blueberry aroma profiles. Volatiles were extracted by headspace solid-phase microextraction (HS-SPME) and analysed by gas chromatography/ mass spectrometry (GC/MS) (Rohloff, 2004). More than 100 compounds could be identified based on MS database search and retention indices, also comprising aroma impact compounds not being described in blueberries earlier (Sydow & Anjou, 1969). Detected aliphatic and aromatic structures belonged to chemical groups such as alkanes, acids, alcohols, aldehydes, esters, ketones and mono- and sesquiterpenes. Ten major compounds (mostly C4-, C6- and C9-structures) accounted for averagely 65-75 % relative amount of all detected peaks. However, HS-SPME analyses revealed complex volatile profiles including terpenes (>20 compounds, e.g. p-cymene, 1,8-cineole, linalool) and aromatic structures (>10 compounds, e.g. benzaldehyde, ethyl benzoate, 2-phenylethyl acetate, benzyl benzoate), which contribute to the characteristic and flavourful blueberry aroma.