Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
O. Taugbøl T. Devold M. Eknæs Marit Jørgensen Å. Randby S. Skeie Håvard Steinshamn G. Vegarud H. Volden T. ÅdnøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Taugbøl Tove Gulbrandsen Devold Margrete Eknæs Marit Jørgensen Åshild T. Randby Siv B. Skeie Håvard Steinshamn Gerd Vegarud Harald Volden Tormod ÅdnøySammendrag
Prosjektets hovedmål er å etablere måleparametere for god kvalitet, og å kunne bruke disse opplysningene til å styre produksjonen på den enkelte gard. Kvaliteten kan forbedres gjennom riktigere fôring på kort sikt, og gjennom målrettet avlsarbeid på lengre sikt.
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mats Høglind Tor Lunnan Anne Kjersti BakkenSammendrag
Når førsteslåtten blir hausta tidleg, utgjer gjenveksten etter førsteslått ein stor del av den samla avlinga. Kvaliteten i gjenveksten er påverka av mellom anna botanisk samansetjing i enga, gjødsling, vêrforhold, sjukdomsangrep og morfologisk utvikling hos engplantane. Feltdata frå prosjektet "Meir og betre grovfôr" viser at varmesum er ei brukbar rettesnor for kvalitet i gjenvekst.
Forfattere
Anette Moldestad Anne Kjersti Uhlen Ellen Mosleth Færgestad Bernt HoelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen-Marie Forsberg Sigrid Hagerup Melhuus Svenn Arne Lie Ragnhild Kongsvoll Mads SvennerudSammendrag
Landbruket er en mannsdominert næring, og vår undersøkelse viser at samdriftsetableringer har langt på vei forsterket dette mønsteret. Kvinner utgjør i dag ca. 14 prosent av det totale antallet bønder i Norge, fortrinnsvis på gårder under 200 dekar. Samdriftsetableringer har ikke hatt noen positiv effekt på kvinners deltakelse innenfor næringa. Tvert imot. Våre funn tyder på at samdriftsetableringen, og den spesialiseringen dette innebærer, reduserer kvinnenes deltakelse og dermed også innflytelse i landbruket. Formålet med prosjektet har vært å undersøke i hvilken grad kvinner deltar i samdriftsetablering, i drifta og om samdriftsorganisering bidrar til å øke likestillingen i landbruket. Hvordan virker samdriftsorganisering inn på kvinnenes deltakelse og likestillingen i landbruket? Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av samdriftsbønder om deres og deres partneres arbeidsinnsats før og etter samdriftsetablering, om arbeidsmengde, eierskap og andeler, prosessen om samdriftsetableringa og hvilke oppgaver de utfører i drifta. Ved de aller fleste spørsmålene vi har undersøkt er det kjønn som er den sentrale variabelen. Menn, enten de er odelspersoner eller partner til odelsperson, deltar i betydelig større grad i etableringen av og arbeidet med samdriftene enn sine kvinnelige kollegaer. Kvinner, enten de odelspersoner eller partner til odelsperson, deltar systematisk mindre i samdrifta enn sine mannlige kollegaer. Dette er uavhengig om kvinnene er odelspersoner eller partner til odelspersoner. […]
Sammendrag
Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til å være best. Det som har vist seg å være viktigst er dimensjoneringen og utformingen av selve fjøset, i tillegg til et bra management og et godt forhold mellom mennesker og dyr.
Sammendrag
Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til å være best. Det som har vist seg å være viktigst er dimensjoneringen og utformingen av selve fjøset, i tillegg til et bra management og et godt forhold mellom mennesker og dyr.
Forfattere
Samson Øpstad Eva Kittelsen Torstein H. Garmo Liv Guri Velle Ann NorderhaugSammendrag
Utegangarsauen av gamal norrøn rase (Ovis brachyura) er nøysam og tilpassa heilårsbeiting i kystlynghei. Sauen beiter allsidig. Variasjonen i fòrtilgang gjennom året avteiknar seg i produksjon og levandevekt hjå utegangarsauen.
Forfattere
Samson Øpstad Eva Kittelsen Liv Guri Velle T. Garmo Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag