Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
The slug parasitic nematode Phasmarhabditis hermaphrodita is commercially available for slug control in many European countries and is mainly used in home gardens against the grey field slug Deroceras reticulatum. It is also used to a certain extent against Arion lusitanicus even though the larger (adult) stages appear to be unaffected. Few studies have examined the efficacy of this nematode on all developmental stages of A. lusitanicus. Results from on-going studies on the effect of P. hermaphrodita on slug eggs and practical use of P. hermaphrodita will be presented.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Margareth S Torn M W I Schmidt S Abiven T Dittmar G Guggenberger I A Janssen M Kleber I Kögler-Knaber J Lehmann D A C Manning P Nannipieri Daniel Rasse S E Trumbore S WeinerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
laurice Cecillion Daniel Rasse Katrin Knoth de Zarruk Alice Budai Roald Sørheim R Janotte G Ragan E Ancelet F Bray JJ Brun S D Danieli C E Thompsson A F Plante G HudsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniel RasseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Simultaneously expanding and persistent Trifolium repens patches were studied in a nutrient-poor lawn that was frequently cut. Trifolium repens primary stolon growth strategies were analysed in relation to their location inside the patch, and according to patch size. It was hypothesised that different growth strategies inside a patch can explain a both persistent and expanding patch of Trifolium repens, and that growth strategies were different between patch sizes. The result indicated different growth strategies inside and at the border of patches. Trifolium repens stolons at the border were long, grew fast, had few lateral stolons and grew out of the patch while, stolons inside the patch were smaller, grew slowly, and had more lateral stolons and a wide range of growth directions. Growth strategies were not different between patch sizes. The directional growth and the high growth rate at the border will increase the patch size with time, while the growth strategy near the centre consolidates the patch in space and time, by placing ramets inside the patch. These growth strategies together in a patch result in Trifolium repens patches that are simultaneously persistent and on the increase. The results also indicate a division of labour among primary Trifolium repens stolons in a patch.
Forfattere
Lena Jakob Carl-Einar AmundsenSammendrag
Denne rapporten gir et revidert forslag til terskelverdier for de 16 stoffene og stoffgruppene det er definert terskelverdier for i Veileder 1:2009. Blant disse 16 stoffene og stoffgruppene er 11 inkludert i dagens vannforskrift (vedlegg IX). Forslag til terskelverdier for 15 andre stoffer og stoffgrupper som har utslippskilder relevant for norske forhold er også utarbeidet og inkludert i rapporten. Disse stoffene (se tabell 1) ble valgt ut på bakgrunn av aktuelle norske kilder (flyplasser, veier, metall- og aluminiumsindustri, skyte- og øvingsfelt, sigevann og avløpsvann). Stoffenes fysisk-, kjemiske og biologiske egenskaper (vannløselighet, fettløselighet, toksisitet etc.) ble også lagt til grunn for valget. Terskelverdiene som er foreslått er basert på at organismer som lever i vann som er påvirket av grunnvann ikke skal påvirkes negativt over tid pga forekomst av det aktuelle stoffet. Terskelverdiene som er valgt skal være beskyttende for både helse- og miljø. Vendepunktsverdien er satt til 75 % av terskelverdien. For bekjempningsmidler og PAH anbefales det å etablere terskelverdier for enkeltforbindelser. Organismer som lever i vann setter ofte strengere krav til innhold av forurensende stoffer enn mennesker. Terskelverdier for bekjempelsesmidler, kloroform, arsen, kadmium, bly, kvikksølv, krom, nikkel, kobber og fluorid er for eksempel lavere enn dagens grenseverdier for drikkevann.
Forfattere
Christian Sonne Jan Ove Bustnes Dorte Herzke Veerle L B Jaspers Adrian Covaci Duncan J Halley Truls Moum Igor Eulaers Marcel Eens Rolf A Ims Sveinn Are Hanssen Kjell Einar Erikstad Trond Vidar Johnson Lisbeth Schnug Frank F Rigét Asger L JensenSammendrag
Organohalogen contaminants (OHCs) may affect various physiological parameters in birds including blood chemistry. We therefore examined blood plasma clinical-chemical parameters and OHCs in golden eagle, white-tailed eagle and goshawk chicks from Northern Norway. Correlation analyses on pooled data showed that alkaline phosphatase(ALKP), glucose and creatinine were significantly negatively correlated to various OHCs (all: po0.05; r: 0.43to 0.55; n=23), while alanine aminotransferase(ALAT), total protein, cholesterol, uric acid, total bilirubin, ratios protein:creatinine and uric acid:creatinine were significantly positively correlated to various OHCs (all: po0.05; r: 0.43- 0.96). Based on these relationships, we suggest that the OHC concentrations found in certain raptor chicks of Northern Scandinavia may impact blood plasma biochemistry in a way that indicates impacts on liver, kidney, bone, endocrinology and metabolism. In orderto elaborate further on these relationships and mechanisms, we recommend that a larger study should take place in the near future.
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.