Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lise Gunn Skretteberg Børge Holen Marit Lilleby Kvarme Birgitte LyrånSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Forsøk i grønsaker blei presentert og konklusjonar for neste års forsøk blei drøfta
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 6 anbefalt godkjent; 1 timotei, 2 engsvingel, 1 strandsvingel, 1 rødkløver og 1 westervoldsk raigras. A total of 12 varieties within five species (timothy, meadow fescue, tall fescue, red clover and westervolds ryegrass) had completed the testing in 2009, of which 6 were recommended for approval (1 timothy, 2 meadow fescue, 1 tall fescue, 1 red clover and 1 westervolds ryegrass).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 6 anbefalt godkjent; 1 timotei, 2 engsvingel, 1 strandsvingel, 1 rødkløver og 1 westervoldsk raigras.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/ raisvingel/ strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver og italiensk- og westervoldsk raigras. Totalt var det 43 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 31 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2009 (12 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 43. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 5 (32) 2010.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredrag på fagmøte i Norsk landbruksrådgiving SørØst 10/12-2010
Sammendrag
Denne artikkelen forteller om et nordisk prosjekt på Colletotrichum acutatum i jordbær og kirsebær. Artikkelen har vekt på genetisk variasjon og evne til kryss-infeksjon av isolater mellom ulike vertplanter. Hovedkonklusjonen så langt er at isolater fra jordbær er mer aggressive på jordbær enn isolater fra andre vertplanter.
Sammendrag
Resultatene fra Program for jord- og vannovervåking (JOVA) viser at næringsstofftapene har økt i flere felt gjennom overvåkingsperioden, på tross av omfattende tiltaksgjennomføring. På Østlandet har det i overvåkingsperioden vært en stor reduksjon i arealet som høstpløyes, men de siste årene har til gjengjeld arealet med høstharving økt forholdsvis mye. I felt med mye husdyr gjødsles det godt over anbefalte verdier, dette gjelder spesielt i felt der husdyrtallet har økt de senere årene. De fleste plantevernmidler som brukes i dag og som det analyseres for, gjenfinnes i vannmiljøet. De høyeste konsentrasjonene påvises ved nedbør kort tid etter sprøyting.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2009, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på kontroll av 967 foryngelsesfelt som er avvirket i løpet av 2007. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden er planting var i 2009 på 55,6 %, og har økt vesentlig siden kontrollåret 2008 da andelen var 40,1%. Andelen som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse har endret seg relativt lite siden 2008, mens det er registrert nedgang i andelen av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse, og andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse. Til sammen 72,0 % av foryngelsesarealet har en tetthet i foryngelsene i henhold til anbefalingene eller høyere der foryngelsesmetoden er planting. Innen arealene som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse er andelen 67,6 %, mens 43,9 % av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse har et planteantall på nivå med anbefalingene eller høyere på kontrolltidspunktet. Der det ikke var tilrettelagt for foryngelse hadde det meste av arealet (71,3 %) et planteantall per dekar under bærekraftforskriftens minstekrav. Resultatene viser videre at om lag fire femtedeler av foryngelseshogstene (% av areal) gjennomføres før skogen når hogstklasse V. Omfanget av tidlig hogst var vesentlig høyere i granskog (21,9%) enn i furuskog (10,4%), og økte med økende bonitet uansett treslagsammensetning i det forrige bestandet. Det er kontrollert 296 skogsbilveganlegg i 2009 som gir en kontrollprosent på 36 %. Antallet kontrollerte anlegg er omtrent det samme som i 2008. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2009. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente takstprosjekter totalt. Takstene representerer 1,87 millioner dekar fordelt på 3 158 eiendommer med en gjennomsnittskostnad på 11,3 kroner per dekar. Dette er en økning på om lag fire kroner per dekar i forhold til 2008. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiS-registreringer et areal på 35 391 dekar.
Sammendrag
Stadige endringer i nomenklatur og taksonomi, inkludert beskrivelser av nye arter, gjør det nødvendig å lage en oppdatert liste over maurfaunaen i Norge. I tillegg blir det funnet stadig flere maurarter i Norge. I 1982 var antallet kjente maurarter i Norge 46, inkludert faraomaur (Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758)) (Kvamme 1982). Det reelle antallet var 45, siden Formica nigricans Bondroit, 1912 og F. pratensis Retzius, 1783, er vist å være to morfer av samme art (Seifert 1992B). I Norge er det nå kjent 54 utendørslevende maurarter og det reelle antallet kan være opp mot 70 arter (Kvamme & Collingwood 2009). I tillegg kommer de introduserte artene. Av disse tas bare faraomauren med her, fordi arten lenge har vært etablert synantropt i Norge, og fordi arten har et veletablert norsk navn.