Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Leddormene (Annelida) består av gruppene flerbørstemark (Polychatea), fåbørstemark (Oligiochatea), igler (Hirudinea) og krogbærende pølseormer (Echinura).
Sammendrag
Bioforsk har i 2009 og 2010 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. Befaringer bleforetatt i oktober og november 2009, samt noen befaringer i august 2010. I tillegg til at gråvannsrense-anleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse (revidert juli 2010), settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for de undersøkte eiendommene i området mellom Brekke og Skar, skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, alternativt kan biologisk toalett benyttes, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til stedlige jordmasser. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betongkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes også noen eldre sand-filteranlegg med filtersand. Hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg i det undersøkte området består imidlertid av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller lecamateriale, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk har i 2009 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. I den forbindelse var det ønskelig at avløpsrenseanleggene på Vann- og avløpsetatens (VAVs) eiendommer i Maridalen også skulle tilstandsvurderes. Dette gjelder fire eiendommer i det aktuelle området; Engelsrud, Svingen, Bjørnholt og Hakloa. Tre av anleggene er likt utformet med oppstrømsfilter etablert som forsøksanlegg i 2001. Dette gjelder anleggene på Engelsrud, Svingen og Hakloa. Anlegget på Bjørnholt er ikke av samme type. Det ble gjennomført befaring på alle de fire eiendommene i november 2009. I tillegg til at gråvannsrenseanleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk har i 2009 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. I den forbindelse var det også ønskelig at alle de mindre avløpsrenseanleggene på Friluftsetatens eiendommer i Maridalen også skulle tilstandsvurderes. Anleggene ble oppgradert i 2007 og 2008, men mange av anleggene fungerer ikke som de skal. Det ble derfor foretatt befaring og tilstandsvurdering av alle de 32 mindre avløpsrenseanleggene som Friluftsetaten har i området. Befaringer ble foretatt i samarbeid med Friluftsetaten i slutten av oktober og begynnelsen av november 2009. I tillegg til at gråvannsrenseanleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene.
Sammendrag
Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps-og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindre sedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennom deponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2009 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2009 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.
Sammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2009.
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø (tidl. Jordforsk) er engasjert av Aurskog-Høland kommune til miljøover-våkning av sigevannsutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi. Fra 1. januar 2009 er det ikke tilført nytt avfall i deponiet, og deponiet er dermed over i etterdriftsfase. Tilsvarende oppfølging med prøvetaking som de senere årene har imidlertid vært opprettholdt i 2009. Det har blitt foretatt jevnlige analyser av grunnvann, vann fra utstrømningsområde for grunnvann (kildehorisont) og vann fra ulike trinn i renseanlegget, samt i resipienten. I tillegg er det tatt ut en prøve av sige-vannssediment. Vannkjemiske analyser i 2009 omfattet næringsstoffer, organisk materiale, jern, utvalgte miljøgifter og giftighetstester.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Tilstandsvurdering av eksisterende gråvannsrenseanleggKrav til biologiske filtre for gråvann
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Info om www.avlop.no og WEB GIS
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Ulike renseløsningerKrav til drift og oppfølging