Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Luserne (Medicago sativa L.) er ein fôrvekst med stort avlingspotensial, og tilpassa sortar greier seg godt i låglandet i Sør-Norge. Luserne krev god jordstruktur og høg pH i jorda for å trivast, og frøet må smittast med rett type bakteriekultur før såing. Nitrogenfikseringa kan bli høg der arten trivst. Fôrverdien er høgast på ungt stadium, og energiverdien går raskt ned med aukande stengelutvikling. Proteinverdien er generelt høg. Norsk foredlingsmateriale er meir hardført enn utanlandsk plantemateriale, og nye foredlingslinjer (LøLu9822, LøLu9823) har gjort det betre i forsøk enn sorten "Live". Linja LøLu9821 ser ut til å vera mest hardfør. I forskingsrådprosjektet "Engbelgvekstar - dyrking - klima" blir ulike lusernelinjer prøvt i utkanten av mulig dyrkingsområde, og dyrkingsteknikk til luserne blir nærmare undersøkt på Bioforsk-stasjonane Apelsvoll, Løken og Tjøtta.
Forfattere
Petter MarumSammendrag
Engvekstene dekker det største arealet av dyrket mark her i landet. Det er derfor viktig med sorter som på en best mulig grad utnytter dyrkingsforholdene på stedet. Hvert år etableres det omlag 700.000 daa ny eng som blir høstet over flere år. I følge Statistisk sentralbyrå ble det høstet 2 698 000 000 kg høy (omregnet til kg høy) i 2009. En liten avlingsøkning eller kvalitetsøkning som skyldes sortene vil derfor ha stor effekt. 1 % økning tilsvarer en mer avling på 26 980 000 kg. Innlegg under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
The objective of this study is to explore and evaluate multifunctionality of dairy farming systems.Both current and potential new farming systems are examined using a model that combines ideas from mathematical programming and multi-criteria analysis. The first step is identifying variables with importance for multifunctionality. The different combinations of these variables are then examined using an algorithm that steps through the different combinations and generates a set of farmingsystems that are compared using multi-criteria analysis. This approach makes it possible to compare different farming systems with respect to several criteria. Examples of criteria are net farm income, labour input, N loss from soil, and ecological impacts. The ecological impacts of a farming system are quantified as an index using expert opinion. Sensitivity analysis will be used to examine how the weight assigned to each criterion affects the choice of farming system. The sensitivity analysis can thus provide valuable insight into how the preferences and values of individual farmers and stakeholders influence their perception of the “optimal” farming system. The model is flexible, new aspectsof multifunctionality can easily be integrated, and the model can be scaled up from the farm to the landscape or regional level.
Forfattere
Ingrid M. TengeSammendrag
Nye innmarksbeiter erstatter nedbygd kvalitetsjord i jordbruksstatistikken. Dermed skjules en utvikling der jordbruksarealet får dårligere kvalitet enn før.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Viltvoksende solbær har et naturlig utbredelsesområde som viser at arten er godt tilpasset vårt klima. I kombinasjon med den karakteristiske smaken og det høge C-vitamininnholdet har dette gitt solbær en viktig plass i småhager over hele Norge. Kommersiell solbærproduksjon er derimot begrenset til Sør-Norge og særlig Østlandet. Solbær som råvare til industri og annen videreforedling blir høstet maskinelt og levert i bulk, og representerer den største verdien i solbærproduksjonen. Nylig har det også blitt etablert et norsk marked for håndplukkede solbær til friskkonsum, men produksjonen er foreløpig under utvikling. Produksjonsarealet i Norge totalt er ca 28 000 dekar. Strukturendringene i den norske solbærproduksjonen har omfattet en økt spesialisering med større investeringer og konsentrert risiko, som medfører at avlingsvariasjonene får store konsekvenser for den enkelte produsent. Klimaprognoser varsler mildere vintre, og dette vil påvirke vedaktige planteslag som solbær mht. knoppkvile (induksjon og bryting) og blomstringstidspunkt, og ytterligere øke risikoen for vårfrost. Næringen mangler kunnskap om hvilke egenskaper som bør vektlegges i de ulike dyrkingsområdene, og ønsker en metode for lettere å kunne identifisere genotyper som egner seg i ulike klima og dyrkingssystem (industri eller friskkonsum). Vi har derfor startet plantefysiologiske undersøkelser for ulike solbærsorter, og vil presentere en del resultater her (Sønsteby & Heide, 2011; Heide & Sønsteby, 2011). Forsøk med til sammen seks solbærsorter har blitt gjennomført i kontrollert klima for å undersøke effekten av temperatur (9, 12, 15, 18, 21 og 24°C) og daglengde (10, 14, 15, 16, 17, 18, 20 og 24 timer lys) på vegetativ vekst, vekststans, blomsterknoppdanning, knoppbryting og blomstring. Vekststans om høsten ble framskyndet av økende temperatur, og var tidligst ved 21 og 24°C. Sortene "Öjebyn" og "Kristin" var mest temperaturfølsomme, mens "Narve Viking" var minst påvirket av temperatur. Knoppbrytingen om våren ble forsinket med noen dager ved høg høsttemperatur, mens blomstringen var tidligst i planter fra midlere temperaturer. I tillegg ble det flere blomster og bær med økende høsttemperatur, med et optimum på 18 - 21°C. Vekststans og blomsterknoppdanning hos solbær påvirkes også av daglengden, og de undersøkte sortene hadde en kritisk daglengde for begge prosesser på 16 - 17 timer. Solbærplanta har en markert ungdomsfase, og trenger ca. 20 blad for å være i stand til å reagerer på klimafaktorene for å stoppe veksten og danne blomsterknopper. Våre undersøkelser viser at sorter som er foredlet fram i ulike klimasoner (Russland vs. Skottland), viser store kontraster i forhold til krav til temperatur og daglengde for vekst, vekststans og blomsterknoppdanning. Hovedkonklusjonen av disse undersøkelsene er at økt høsttemperatur ikke vil være noen ulempe for rik blomsterdanning og god kvileinduksjon hos solbær. Videre undersøkelser vil kunne identifisere hvilke sorter som er best tilpasset for dyrking i ulike klimaområder. Referanser Sønsteby, A. & Heide, O. M. 2011. Elevated autumn temperature promotes growth cessation and flower formation in black currant cultivars (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking) Heide, O. M. & Sønsteby, A. 2011. Critical photoperiod for short day induction of flowering in black currant (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking)
Forfattere
Marit Sekse Marte Heieraas Evju Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen Govasmark Juliusz Bianga joanna SzpunarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag