Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Camilla BaumannSammendrag
Sannsynligvis er over 400 eplesorter blitt dyrket her i landet siden epledyrkingen for alvor skjøt fart på slutten av 1700-tallet. I dag er ca 150 av dem bevart.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Historien om hvordan gamle plantesorter forsvant når nye sorter overtok Felleskjøpets frøutsalg og bondens åker er velkjent. Mye av PLANTEARVEN er forsvunnet, men gamle sorter av planteslag som korn, potet, grønnsaker, frukt og bær er bevart.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Furuas knopp- og grentørkesopp er en av furuskogens verste skadegjørere, og forårsaker år om annet store tap. Det største angrepet skjedde i 2001, da enorme områder i Sør-Norge og Sør-Sverige ble berørt. Milde høster og ustabile vintre kan føre til flere slike angrep.
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Stormen Dagmar som rammet Sør-Norge i romjula, blåste ned 700 000 kubikkmeter skog. Nærmere 500 000 kubikkmeter av dette skal være vindfelt i barkbilleland.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole Skage Lars Bertin SkageSammendrag
Agronomen var på gårdsbesøk i fjor høst hos Lars Bertin Skage på Skage i Fana. Besøket ble omtalt i Agronomen, desember 2011 og vi har lovet bladets ko-ordinator Marit Sæbø å skrive litt mer om de sortene som det dyrkes mest av på gården. Mange forskjellige treslag, provenienser og familier kan med godt hell dyrkes på Skage.
Forfattere
Gunnar WilhelmsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I en 5-årsperiode har Landsskogtakseringen registrert beitetrykk og beitetilbud på 11 000 prøveflater innenfor store deler av elgens utbredelsesområde i Norge. Resultatene viser at elgen i nord kan velge fra øverste hylle, både sommer og vinter, mens elgen i sør må dele på godene. I Troms er det fire ganger flere beitetrær tilgjengelig pr elg enn hva som er tilfelle i Agder, og en langt større andel består av de mest selekterte artene. I tillegg er arealet av attraktive feltsjiktplanter 50 ganger større pr elg i nord enn i sør.
Sammendrag
Gjengroing med skog pågår i mange deler av landet, og dette vil påvirke mange freda bygninger og kulturmiljøer. Spesielt utsatt er freda bygninger knyttet til land- og fiskebruk. Av de 2774 freda bygningene som kan knyttes til land- og fiskebruk, ligger 1560 (56%) i områder som gror igjen. Direkte kan gjengroing med skog øke bygningenes fysisk nedbryting blant annet gjennom fuktigere luft rundt bygningene (tiltakende forråtnelse), gjengrodde dreneringer og rotsprengning på grunnmurer. I alt vil gjengroinga stille økende krav til vedlikehold, og framtidige klimaendringer kan forsterke konsekvensene betydelig.