Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2013

Til dokument

Sammendrag

The aim of the present study was to evaluate the secondary ecotoxicological effects of soil amendment materials that can be added to contaminated soils in order to sequester harmful pollutants. To this end, a nonpolluted agricultural soil was amended with 0.5, 2, and 5% of the following four amendments: powder activated carbon (PAC), granular activated carbon, corn stover biochar, and ferric oxyhydroxide powder, which have previously been proven to sequester pollutants in soil. The resulting immediate effects (i.e., without aging the mixtures before carrying out tests) on the springtail Folsomia candida, the earthworm species Aporectodea caliginosa and Eisenia fetida, the marine bacteria Vibrio f ischeri, a suite of ten prokaryotic species, and a eukaryote (the yeast species Pichia anomalia) were investigated. Reproduction of F. candida was significantly increased compared to the unamended soil when 2% biochar was added to it. None of the treatments caused a negative effect on reproduction. All amendments had a deleterious effect on the growth of A. caliginosa when compared to the unamended soil, except the 0.5% amendment of biochar. In avoidance tests, E. fetida preferred biochar compared to all other amendments including the unamended soil. All amendments reduced the inhibition of luminescence to V. f ischeri, i.e., were beneficial for the bacteria, with PAC showing the greatest improvement. The effects of the amendments on the suite of prokaryotic species and the eukaryote were variable, but overall the 2% biochar dose provided the most frequent positive effect on growth. It is concluded that the four soil amendments had variable but never strongly deleterious effects on the bacteria and invertebrates studied here during the respective recommended experimental test periods.

Til dokument

Sammendrag

Målsettingen med dette notatet er å gi en oversikt over sentrale utviklingstrekk og utfordringer for norsk og trøndersk melkeproduksjon. Melkeproduksjon er den viktigste driftsformen i det norske landbruket, både i form av verdiskaping og sysselsetting. Landbruket er i dag under sterkt økonomisk press, og det råder stor usikkerhet om hvordan melkeproduksjonen vil utvikle seg. Samtidig ønsker myndighetene at den norske melkeproduksjonen skal øke i takt med en voksende befolkning. Notatet gir en gjennomgang av utviklingen i både norsk og internasjonal melkeproduksjon, med utgangspunkt i eksisterende forskning på området. Notatets hoveddel er en analyse av lønnsomheten i melkeproduksjonen ved ulike driftsopplegg og bruksstørrelser, på grunnlag av data fra driftsgranskingene i landbruket. I analysen blir det videre sett på økologisk melkeproduksjon, produksjonsutvikling, variasjon mellom bruk og stordriftsfordeler. Teknologisk utvikling, investeringer i driftsbygninger og risiko i melkeproduksjonen blir også gjennomgått. I tilknytning til økonomianalysen presenteres resultatene av en beregning av endringer i arealbehov som følge av økt avdrått i melkeproduksjonen. De viktigste utfordringene er knyttet til svak lønnsomhet, nedgang i produksjonen av storfekjøtt som følge av økt avdrått, effekter av strukturutviklingen i melkeproduksjonen og økte krav til driftsledelse og risikohåndtering.