Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Fireårig prosjekt startet opp sommeren 2002. Skal fokusere på biologisk kontroll av skadedyr,og utvikling av sprøyteutstyr, og har som mål å øke kompetansen blant forskere, veiledere og dyrkere om disse to strategiene for redusert plantevernmiddelbruk
Sammendrag
Uptake in grass crops of ammonium acetate lactate extractable K (KAL) and reserve K (interlayer K + structural K) in soil was studied in 16 field experiments at different locations on a range of mineral soil types in Norway. The K uptake from soil, both from KAL and reserve K, was considerable, often even at the highest level of K fertiliser. During three years, only on the sandy soils with a low level of acid soluble K (KHNO3 minus KAL) was there a yield response to K fertilisation. The KAL values declined rapidly and flattened off at a "minimum level" which differed with soil type. This minimum level for KAL is a useful parameter in fertiliser planning, because the grass usually took up the K in excess of the minimum level over two years. The minimum value of KAL was significantly correlated with the content of clay + silt in soil. The decrease in KAL during the growing season was closely correlated to the KAL value in spring minus the minimum value and, therefore, the amount of K supplied to the grass from the KAL fraction can be calculated. Furthermore, the KAL value for the following spring may be estimated. The release from reserve K was partially related to acid soluble K.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Avling, fôrkvalitet og N-fiksering blir undersøkt i økologisk dyrka blandingseng av timotei, engsvingel og raudkløver ved Planteforsk-stasjonane Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Tal frå dei to første engåra over planteetablering, avling, fôrkvalitet og N-samling er presentert. Forsøka viser at raudkløver har eit stort potensial for avling og N-fiksering under norske vekstforhold.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I ymse dokument, som til dømes i oppsummeringa av NFR sitt Utmarksprogram og i Stortingsmelding nr. 42 om biologisk mangfald, vert det sagt at det er behov for meir kunnskap om korleis beiting påverkar økonomisk utbytte av husdyrhald i inn- og utmark, og om kva verknader ulik drift har på det biologiske mangfaldet i ymse økosystem. Det vert også understreka at kunnskapen må skaffast ved samarbeid mellom naturfaglege og samfunnsfaglege forskingsmiljø. Dette innlegget er eit samandrag av ei utgreiing gjennomført av Planteforsk, NLH og NILF. I utgreiinga er det gitt eit oversyn over nyleg avslutta og igangverande forsking, og det er sett fram forslag til fire prioriterte forskingstema/skisser.
Forfattere
Lars Nesheim T.H. GarmoSammendrag
Gjennomgang av fagområde der forfattarane meiner det ligg store utfordringar for forskinga, rettleiingstenesta og mjølkeprodusentane.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. I denne oppsummeringen er det gitt et sammendrag av foredragene, diskusjonene og ekskursjonene.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Oppsummering av seminar om beiting og kulturlandskap, Natadal, september 2002.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. Problemstillingene ble belyst både i foredragene, diskusjonene og på ekskursjonen i Svartdals og Hjartdals kulturlandskap. Dette området er et av de områdene som ble prioritert ved den nasjonale registreringen av særlig verdifulle kulturlandskap i Norge (1991-1994) og i 2002 ble det også nominert til UNESCOs kulturlandskapspris. Det kan brukes som et modellområde for synliggjøring av de problemstillingene som ble tatt opp på seminaret.
Forfattere
Dag Røen Nina Heiberg Rolf NestbySammendrag
Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar. Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
En god fangvekst? Igangværende forsøk. Vekstvilkåra for fangvekstene. Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder. Forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Forsøkene og erfaringene fra praksis tilsier at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen. En kan antyde at avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-6 %. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. For å sikre best mulig tilslag bør gras som fangvekst såes samtidig med kornet. Såmengden betyr noe for konkurranseforholdet mellom korn og fangvekst. Såmåte av fangvekster (italiensk raigras) som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Toårig italiensk raigras er mest aggressivt. Flerårig (engelsk) raigras regnes som sikker å etablere i vårhvete og 2-radsbygg. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet, og artene passer ikke i havre. Timotei konkurrerer lite med kornet, normalt 2-6 % i bygg.