Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Vitenskapelig – Management effects on the decomposer fauna of Diptera in spruce forests
Bjørn Økland
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Insect species in 20 families of Diptera were collected by an equal number of interception traps in spruce forests of different management practice:young regrowth 5-10 years after logging and replantingmanaged old-growth forestgap opening of old-growth forest with plenty of even-aged dead wooda shady remnant biotope of uncultivated old-growth forest with plenty of dead wood in various levels of decay. Forest cultivation seems to favour saprophagous generalists on behalf of the specialised fungal fauna. The species in mycorrhizal fungi were clearly reduced in young regrowth, while species in wood-inhabiting fungi were most diverse in the remnant biotope with a heterogeneous composition of dead wood.The abundance of saprophagous generalists was significantly increased in the managed forest variants (young regrowth and managed old-growth forest). More studies are necessary to evaluate how the shift in decomposer fauna influence nutrient cycling and other ecosystem processes in forests.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The beetle fauna of 299 sporocarps of the bracket fungus Fomitopsis pinicola in a 200 ha spruce forest in southeastern Norway was investigated in relation to sporocarp, tree and forest variables. The sporocarps contained 36 species of beetles, of which six species are on the Norwegian Red List. Of 12,373 individual beetles collected, 91 % were Cis glabratus. Plots of species accumulation curves suggested that there may be more than 60 beetle species present in F. pinicola in the area, but that probably all the specialist Ciidae were found. The major factor influencing beetle diversity turned out to be the level of dead wood at and in the vicinity of the sampling site, with a higher number of species per unit volume of sporocarps in areas with high levels of dead wood. There were also significantly more red-listed species in those areas. Analysing the species occurrence with stepwise logistic regression, we show preferential habitat selection of the six most abundant species of Ciidae. Conservation of beetles associated with bracket fungi using amount of dead wood as a surrogate measurement is discussed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Three clones of Norway spruce (Picea abies) were studied for their response to mass-inoculation with the blue-stain fungus Ceratocystis polonica. The effect of different pretreatments (fungal inoculation and wounding) before mass-inoculation was investigated for their possible role in an acquired resistance reaction.Pretreated trees showed enhanced resistance to the subsequent mass-inoculation relative to control trees that received no pretreatment. Furthermore, the fungal colonization of inoculated trees was less than that of wounded trees. The phenolic content of the bark, analysed by RP-HPLC, was compared in trees receiving different treatments.Trees inoculated with C. polonica had higher average concentration of ()-catechin, taxifolin and trans-resveratrol than wounded trees. Both inoculated and wounded trees had higher average concentrations of these compounds than control trees.The effect of the phenolic extract of Norway spruce bark on the growth of the root rot fungus Heterobasidion annosum and the blue-stain fungi C. polonica and Ophiostoma penicillatum were investigated in vitro. Heterobasidion annosum was not negatively affected, and the extracts had fungistatic effects on the blue-stain fungi. The growth of O. penicillatum was more inhibited than the growth of the more aggressive C. polonica.
Sammendrag
I områder med tett hjortebestand har barkgnag i granplantinger blitt et lokalt omfattende problem. Geografisk sett sammenfaller dette i stor grad med skogreisingsstrøkene på Vestlandet. Problemet er i første rekke størst i hjortens overvintringsområder, og granbestand i hogstklasse tre og fire er spesielt utsatt. I sammenheng med en skogbruksmessig håndtering av barkgnag-problematikken har skogforvaltningen i lengre tid etterlyst kunnskap om effekten av hjorteskader. Totalt 88 grantrær fra to ulike bestand i Førde, Sogn og Fjordane ble felt og inngikk i undersøkelsen. Sårstørrelsene varierte fra 20 til 3460 cm2. Materialet ble inndelt i fire grupper ut fra sårskadens alder (Gruppe 1: 5 år, Gruppe 2: 6-7 år, Gruppe 3: 12-15 år, Gruppe 4: 16-20 år). Gjennomsnittlig høyde fra stubbeavskjær til øvre sårkant for de to bestandene var 105 og 135 cm. Sårets størrelse var nært relatert til den gjennomsnittlige årlige utbredelsen av misfarging uavhengig av alder og type mikroorganisme. Sårstørrelser tilsvarende 500 cm2 viste at årlig spredning av misfarging avtok fra 20 cm for de yngste sårene til 14 cm for de eldste. Hvor stor andel av treets omkrets som var skadd, viste seg å være av større betydning for utbredelse av misfarging enn sårets lengde. Videre hadde sårets kompleksitet og omkrets mindre betydning for misfargingens utbredelse enn det totale sårarealet. Mikroorganismer ble identifisert i alle trærne, og 95 % var infisert av to eller flere organismer. Fem sopparter ble identifisert. Øvrige mikroorganismer ble gruppert i slekter eller andre grupperinger. Bartrekreftsoppen (Nectria fuckeliana) var den hyppigst isolerte soppen, og ble funnet i 88 % av trærne. Av råtesoppene var favnvedsoppen (Cylindrobasdium evolvens) den vanligste og ble funnet i 56 % av trærne i materialet. Nest vanligst var toppråtesoppen (Stereum sanguinolentum) som ble isolert fra 27 % av trærne. Andre råtesopper ble bare funnet i fire trær. Den årlige spredningen av misfarging var størst hos trær hvor toppråtesoppen dominerte. Blant disse var gjennomsnittlig utbredelse per år henholdsvis 25 og 30 cm i trær med unge eller gamle sår. Denne råtespredningen, som er den raskeste som er funnet i norske undersøkelser, vil i de mest utsatte områdene kunne gi omfattende råte i den hogstmodne skogen. Trær uten infeksjon av verken toppråtesopp eller favnvedsopp hadde de gjennomsnittlig minste sårskadene. Fargeskadesopper ble isolert fra 76 % av trærne. Av identifiserte fargeskadesopper var Leptodontidium beauverioides svært vanlig og ble funnet i 66 % av trærne.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag