Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Artikkelen gjennomgår erfaringer og resultater med skadedyr og plantevern uten pesticider i veksthusbjørnebær. Del I dreier seg om "gamle kjenninger" for gartnere som driver med annen produksjon: Veksthusspinnmidd, bladlus og veksthussnutebille. Mot disse "veksthusskadedyra" finnes det nyttedyr å få kjøpt, med unntak for visse arter av bladlus som er spesialister på Rubus, og som ikke forekommer i f.eks agurk og tomat.
Sammendrag
I artikkelen gjennomgås tilgjengelige tiltak mot de forskjellige skadedyra som er aktuelle i veksthus-Rubus: Bruk av nyttedyr og klimastyring, fjerning av smittepress, samt sprøyting. Innholdet er oppsummert i en tabell. Se også del I av artikkelen.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen oppsummerer erfaringer med skadedyr og biologisk kontroll fra to brukerstyrte prosjekter per oktober 2001. I prosjektet om jordbær ble de fleste skadedyra holdt i sjakk av nyttedyr, med unntak av jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae). I et forsøk med rovmidden Amblyseius/Neoseiulus californicus mot spinnmidd i jordbær, etablerte ikke denne rovmidden seg i det hele tatt, og andre rovmidd, Phytoseiulus persimilis og A./N. cucumeris, tok over. ( N californicus er ikke lenger godkjent for bruk i Norge.) For mer om bjørnebær se mer oppdaterte artikler under "Elektroniske publikasjoner" om Rubus på Planteforsks hejmmesider
Sammendrag
Skade av jordbærsnutebille ble simulert ved å klippe av knopper i ulike jordbærsorter og plantekvaliteter i Sverige, Norge, Finland og Tyskland. Fire skadenivåer ble prøvd ut: 0, 10-15, 20-30 og 40-50% av knoppene fjernet. Det var stor variasjon i hvordan dette påvirket avling og bærstørrelse, men som hovedregel ble avlingen mindre selv ved avklipping av så lite som ti prosent av knoppene. I lignende forsøk i USA og Storbritannia har jordbærplanter vist større evne til å kompensere for moderate knopptap (ved å øke bærstørrelse på gjenværende bær og/eller la flere knopper få utvikle seg). I forsøkene som rapporteres her, så vi lite eller ingenting til en økning i bærstørrelsen etter å ha fjernet knopper. En evt utvikling av flere knopper vil gi senere modne bær som ikke ble registrert (høsting avsluttet). Resultatene fra de to norske forsøkene (tredje års Zephyr og første års Honeoye) pluss ett nyere (førsteårs Korona) er også presentert i Trandem et al: "Strawberry blossom weevil - recent research in Norway" i IOBC Bull vol.27(4) 2004.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Jordbærmidd (Phytonemus pallidus) er dessverre et plantevernproblem som stadig flere jordbærdyrkere må forholde seg til. Artikkelen oppsummerer forsøkene som er gjort med bekjempelse i regi av Planteforsk de siste tre årene (de fleste av dem i samarbeid med Landbrukets forsøksringer). I innledningen gjennomgås også jordbærmiddens biologi og systematiske plassering. Konklusjonen på artikkelen er at det ikke finnes noen tilgjengelige bekjempelsesmetoder som fullstendig kan utrydde jordbærmidden når den først har formert seg godt opp i et felt. Det beste ville derfor være om planteprodusentene kunne tilby en plantekvalitet som var garantert fri for jordbærmidd, slik at bærprodusentene slapp å bekjempe jordbærmidd. Av de kjemiske midlene som er prøvd, har merkaptodimetur (Mesurol) best effekt. Et forsøk i 2002 indikerer at effektiviteten kan økes ved å tilsette et klebemiddel og/ eller avblade rett før sprøyting. Utenlandske og norske forsøk viser at tripsrovmidd (Neoseiulus (=Amblyseius) cucumeris) har potensial til å holde jordbærmidd under skadeterskel dersom den settes ut forebyggende tidlig i sesongen. Dersom tripsrovmidd skal komme i bruk i Norge, må den godkjennes for frilandsbruk, og det må bli tilgang på plantevernmidler mot snutebiller og teger som ikke skader rovmidden.
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. Som et resultat av prosjektet er det laget en omfattende oversikt som gjennomgår diagnose, biologi og mulige tiltak mot alle skadedyr som ifølge litteratur og erfaringer er aktuelle i veksthus-Rubus i Norge (Trandem og Smith Eriksen 2003). Mye av dette stoffet vil også være relevant for frilandsdyrkeren. Artikkelen inneholder bilder fra prosjektet, og er publisert på Planteforsk sine internettsider. Artikkelen kan i tillegg nås gjennom nettsidene til Veksthusringen og Rennesøy Forsøkring. I prosjektet er det også laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus (Smith Eriksen m.fl. 2003), med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr. Plantevernplanen kan lastes ned fra nett-artikkelen nevnt over. Noen av resultatene fra prosjektet publiseres i "Gartneryrket" og Norsk Frukt og Bær" våren 2003.
Sammendrag
Dette elektroniske dokumentet gir en systematisk og illustrert oversikt over mulige skadedyr (og en del nyttedyr) som kan forekomme ved dyrking av bjørnebær og bringebær i norske veksthus. Dokumentet inneholder også linker for nedlasting av plantevernplan for veksthusbjørnebær og oppskrift på bankerplantesystem (biologisk kontroll av bladlus). Dokumentet er et resultat av det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" (2000-2002). Merk at dokumentet er laget for skjerm. Dette betyr at en evt. utskrift ikke vil se optimal ut. Alle bilder og tegninger i venstre marg er klikkbare for større bilde og mer utfyllende tekst.
Forfattere
Robert Steffek Dany Bylemans Ginka Nikolova Christoph Carlen Rudolf Faby Holger Daugaard Nina Trandem (20 forfattere til sammen) med flereSammendrag
(Artikkelen er på engelsk med tysk sammendrag). Europeisk integrert produksjon er ikke regulert av et EU-direktiv på samme måten som økologisk produksjon, og reglene for IP-produksjon varierer derfor mye fra land til land. IOBC har imidlertid utarbeidet retningslinjer for IP-produksjon, og i denne artikkelen oppsummeres status for IP produksjon i 17 land og hvorvidt de respektive nasjonale reglene er i samsvar med IOBC-retningslinjene.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke bare mykhorriza som hører til blant de snille soppene (sv. svamp) i økologisk landbruk. Også sopper som dreper skadedyr må regnes med blant våre viktige venner
Sammendrag
I fire feltforsøk, som varte fra høsten 1993 til 2000, økte flerårige og overvintrende ugrasarter ved redusert jordarbeiding sammenliknet med pløying høst eller vår. Viktige arter var åkertistel, kveke, balderbrå, tunrapp og vassarve. Ved direktesåing ble flerårige arter, som vanligvis fins i grasmark, observert. Spillkorn av havre økte ved plogfri jordarbeiding. En kombinasjon av glyfosat og frøugrassprøyting var nødvendig for å bekjempe ulike biologiske grupper av ugras i systemer med redusert jordarbeiding. Hvis det ble høsta seint, var effekten på kveka bedre hvis glyfosat ble sprøyta om våren eller i moden byggåker enn seint om høsten. Ved redusert jordarbeiding var flere ugrasfrø funnet i 0-10 cm jorddyp enn i 10-20 cm jorddyp. Ulik jordarbeiding resulterte i mindre forskjeller i frøbanken i 1999 enn i 1996.