Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvitryggspettbestanden på Østlandet har i likhet med bestandene i Sverige og Finland vist en markert tilbakegang i dette århundret. En vanlig oppfatning er at tilbakegangen skyldes habitatendringer på grunn av skogsdrift. I denne undersøkelsen ble hvitryggspettens habitatvalg i hekketiden beskrevet og sammenholdt med de endringer som har skjedd i sammensetningen av skogene på Østlandet i vårt århundre, for nærmere å belyse i hvilken grad driftsendringer i landbruket kan forklare hvitryggspettens tilbakegang. Skogens sammensetning på 19 hekkelokaliteter på Østlandet fra perioden 1960-91 ble beskrevet. Hvitryggspettens næringsområder (1 km radius omkring reiret) var dominert av eldre skog på middels eller høy bonitet i overgangen mellom den boreonemorale og den boreale sone med minimum 10% (gj.sn. 44%) innslag av nordlige løvtrær, og med minimum 9% (gj.sn. 20%) innslag av stående døde trær. Osp var mest brukt som reirtre, men bjørk, gråor og selje ble også benyttet. Reirområder (50 m radius omkring reiret) i barskog bestod omtrent utelukkende av gamle, gjensatte trær på hogstflater eller av sterkt gjennomhogde, eldre bestand. En gjennomgang av landskogstakseringens tall viste at de deler av Østlandet hvor hvitryggspetten fremdeles finnes har en høyere andel gammelskog og en høyere andel løvrike skogtyper (mer enn 20% løv) enn resten av landsdelen. Tallene viste videre en nedgang i areal av eldre, løvrik skog de siste tiårene, til tross for en økning i totalt antall løvtrær. Dette skyldes at omfattende skogarealer som tidligere omtrent manglet løvtrær nå har fått et visst innslag av løv. Det har altså skjedd en omfordeling av løvtrær fra høye konsentrasjoner på mindre arealer til lavere konsentrasjoner på store arealer. Økningen i antall løvtrær har derfor ikke resultert i noen økning i tilbudet av habitat for hvitryggspetten. Avvirkning og suksesjon av eldre blandingsskog har vært større enn nydannelsen av slike skogtyper. Nedgangen i hvitryggspett-bestanden synes i hovedsak å være forårsaket av endrete habitatforhold. De viktigste årsakene er manglende nyskaping av egnete habitater i barskogsonen på grunn av skogbrannkontroll, og avvirking av lite hogstpåvirkete skogarealer gjennom en mer effektiv arealutnyttelse i skogbruket. Omleggingen fra plukkhogst til moderne flateskogbruk synes å ha hatt mindre betydning. Økt konkurranse/predasjon fra flaggspett kan ha forsterket effekten av de endrete habitatforholdene. To forvaltningsmodeller for å bedre habitatsituasjonen for hvitryggspetten på Østlandet diskuteres. En økning i tilbudet av habitat er avhengig av en dynamisk skjøtselsmodell i den boreale sonen, der det legges opp til temporært gunstige skogtilstander på vekslende arealer. Bestandsskogbruk er i så henseende velegnet til å skape arealer med en høy løvtreandel. Vern av områder med stabil løv- og blandingsskog i den boreonemorale sone kan bidra til å opprettholde et begrenset tilbud av habitat for hvitryggspetten, men vil ikke være tilstrekkelig for å skape betingelser for en levedyktig bestand.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Behovet for, og ønsket om å kunne mekanisere avvirkningen på Vestlandet har ført til fortsettelse av tidligere forskning ved NISK omkring prestasjonene med hogstmaskinen FMT TOR. Hensikten var å vurdere maskinens prestasjoner og begrensninger i bratt terreng i kulturskog, og sammenligne dette med tidligere forskning på Østlandet. FMT TOR er en norskprodusert, spesialbygd hogstmaskin til bruk i tynning og sluttavvirkning. Den har et FMT 45 hogst-aggregat montert på en maskinenhet med seks hjul. Prøvedrifta ble gjennomført på seks forskjellige steder i Voss kommune i løpet av seks uker i mars/april 1991. Hovedtreslaget var gran, der middeltrevolumet i de seks prøvedriftene varierte fra 255-455 dm3. Terrenghellingen varierte fra flatt til over 70 %, gjennomsnittet var ca. 30 %. Kubikkmasse pr. daa var fra 24 m3 i naturlig granskog (med innslag av furu), til 73 m3 i plantet granskog. FMT TOR gjennomførte sluttavvirkningsdriftene der en Rottne Blondin lastetraktor transporterte ut virket. TOR-maskinen ble også brukt til kvisting/ kapping ved standplass etter heltredrift med Lama SA 315B helikopter og etter heltredrift med Igland 203 Interlock slepebanevinsj. Ved slepebanedriften ble en ØSA 260 lastetraktor brukt til fremkjøring fra standplass til velteplass. Tidsstudier ble foretatt i fire av de i alt seks driftsområdene. I tillegg til å studere FMT TOR ble det også gjort studie av vinsjen, Rottne lastetraktor og helikopteret. Atskilt fra tidsstudiene ble det ført driftsstatistikk for FMT TOR, Igland 203 og begge lastetraktorene.Tidsstudiene viste at FMT TOR, gjennom driftsperioden, hadde en middelprestasjon på 21 m3/virketime, med middeldimensjon 380 dm3/tre og gjennomsnittlig terrenghelling på 27 %. I et forholdsvis jevnt terreng arbeidet maskinen seg rett oppover en gradvis brattere bakke til stigningen var ca. 55 %. Stigningen hadde ubetydelig virkning på produksjonen inntil en kom svært nær den øvre grensen. I et felt med mer ujevn overflate mislyktes maskinen i å komme forbi en kneik på ca. 65 %, der den generelle stigningen på arealet lå ved ca. 40 %.Som kvistemaskin etter slepebanedrift viste FMT TOR en gjennomsnittsprestasjon på 25 m3/virketime, der middel trestørrelse var 398 dm3. En kan trekke den konklusjon at FMT TOR arbeidet bra i forsøksfeltene opp til der terrenget satte grenser for framkommeligheten. TOR-maskinen kan være et alternativ i sluttavvirkning, men en må ha et relativt stort driftsvolum på minst 20.000 m3 pr. år, og et velorganisert arbeidsprogram for å minimalisere flyttetid mellom driftene og for å opprettholde produktiviteten.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Registrering av skogens kronetetthet og -farge utføres i dag i mange land, og har sin bakgrunn i omfattende skogskader flere steder i verden i seinere år. Som en del av det norske overvåkingsprogrammet har de lokale skogbruksetater siden 1988 utført registreringer på fylkesvise lokale overvåkingsflater. Flatene er subjektivt utvalgt i grupper, hver med fire flater i ulike utviklingstrinn, hovedsakelig i blåbærgranskog. I 1992 er registreringer utført på 746 overvåkingsflater, med totalt 46000 trær. Det har vært en jevn, men ikke dramatisk, nedgang i vitalitet på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene i femårs-perioden 1988-92, særlig på Østlandet. Siden i fjor har kronetettheten gått betydelig ned på Vestlandet (nordre del), og Østlandet har hatt nedgang både i kronefarge og kronetetthet. Nedgangen i vitalitet for hele materialet kan delvis ha sammenheng med tørke på Øst- og Sørlandet de siste to somrene, og orkanen på Vestlandet og i Trøndelag ved begynnelsen av året.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag