Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
På landsbasis kjem berre 50-60 % av alle tre som vert plante til juletre, ut på marknaden. Noko av svinnet skuldast bruk av planteartar eller proveniensar som ikkje er tilpassa klimaet på veksestaden, men hovudårsaka til utgang/utsortering har synt seg å vera ulike soppsjukdomar. Nokre soppar er aggressive at dei kan infisera plantene på eiga hand. Andre soppar kan berre koma inn gjennom vev som er skadd av til dømes vind, frost, insekt og midd. I denne artikkelen er det fyrst eit avsnitt som soppsjukdomar som angrip nåler og skot. Deretter vert sjukjdomar som går på rothals og røter, omtala. Under omtalen av kvar skadegjerar er det vist til artiklar/faktaark som er utarbeidde ved Plantevernet og publiserte i Grønn kunnskap e. Her vil ein finna symptombilete og meir utfyllande tekst om vertplanter, biologi og tiltak. Før konklusjonen er det med eit avsnitt om generelle tiltak for å få høgast mogleg avkasting frå felta. Edelgra (Abies spp.) utgjer i dag 80 % av alle trea som vert planta til juletre. Denne artikkelen fokuserar difor mest på soppsjukdomar som er funne på ulike edelgranartar, men der desse soppane også angrip ulike granartar (Picea spp.) vil det vera nemnt.
Sammendrag
Ein hittil ukjent sopp på rododendron her i landet er no registrert på to lokalitetar. Soppen fører til at infiserte knoppar og skot visnar, og vi har førebels valt å kalla sjukdomen knopp- og skotvisning på rhododendron ("bud and twig blight" på engelsk). Sjukdomen er velkjent frå nordlege statar i USA og er vanleg i England, Nederland og andre europeiske land.
Sammendrag
Det er kjent frå fleire stader i verda at soppen Volutella buxi kan føra til misfarga blad og daude skot på buksbom (Buxus spp.). Angrepne blad vert gule til bronsefarga og skota kan dauda. Her i landet er det funne til dels omfattande skade på buksbom både i ein planteskule og i klyppegrøntfelt. Før den nye veksten kjem i gang om våren, vil blad i toppen av greiner verta gule til bronsefarga og infiserte greiner vil som regel visna litt frå tuppen og innover. Når ein kuttar i barken vil ein finna brun til svart misfarge. Ofte ser ein Volutella-infeksjon i samband med frostskade. Dersom det berre er ein lett frostskade, vil nye, friske blad etter kvart dekka over dei bronsefarga blada. .
Sammendrag
Hausten 2004 vart det for fyrste gong rapportert til Plantevernet om skade av honningsopp i eit juletrefelt. Skadane var omfattande på både fjelledelgran og serbergran.
Sammendrag
Covering sweet cherry trees (Prunus avium L.) with plastic prior to harvest is used to prevent fruit cracking. The most commonly used covering system in Norway is a frame of wooden poles, which support a three-wire system. Removable plastic sheets lying as a flat roof above the trees are connected to the wires. Covering for 3 weeks prior to harvest reduced fungal fruit decay from 10 to 1% and from 50 to 10% in two years, respectively. Important fungal diseases causing fruit decay in Norway are brown rot, gray mold, bitter rot and Mucor rot. By covering the trees for five to six weeks prior to harvest (commercial practice is three to four weeks), one to two fungicide applications could be omitted. If the trees were covered all the time from flowering to harvest, all fungicide applications could be omitted without any increase in fruit decay. Extended periods of covering did not lower fruit quality. Sweet cherries are most susceptible to fruit decaying fungi during flowering and towards harvest. In a series of experiments, fruits were covered at those two periods and left uncovered during the less susceptible green fruit phase (ca. 5 weeks). Covering could replace fungicide sprays without any increase in fruit decay, but leaving out fungicide sprays on uncovered green fruits increased the amount of brown rot in three of four experiments. From numerous experiments we will conclude that use of rain protective cover is a powerful alternative to fungicide applications in sweet cherry.
Sammendrag
Jordbærsvartflekk, forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum, ble i 1999 påvist for første gang i Norge. I de følgende år er sjukdommen blitt funnet hos12 XXprodusenter av jordbærplanter og 17 bærprodusenter. Fordi sjukdommen ble påvist sentralt i den sertifiserte produksjonen av jordbærplanter, er et nytt kjerneplantemateriale nå under utvikling. Latent smitte av skadegjøreren er påvist på flere vanlige ugrasarter, og på annen vegetasjon som ofte finnes i nærheten av jordbærfelt. Sjukdomsutbrudd og smittespredning bekjempes med tiltak etter Matloven, og i tillegg tilrås en del dyrkningsmessige tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Various needle discolorations, often due to lack of uptake of certain nutrients are frequently observed in nordmann fir (Abies nordmanniana) in Norwegian Christmas tree plantations. Most common are the yellow to necrotic needle tips on older needles caused by magnesium (Mg) deficiency (confirmed by chemical analysis of foliage). Even though chemical analysis of soil samples show that Mg is present in sufficient amount, various soil factors may cause Mg-deficiency; too high or too low pH, excess potassium (K) or too wet or too dry conditions. Antagonism, causing imbalance in nutrient uptake, can lead to negative effects. High pH may give Ca2+/Mg2+ antagonism, too low pH NH4+/Mg2+ antagonism, and abundant K K+/Mg2+ antagonism. During wet conditions K+ and other monovalent cations may leave the colloids to regain equilibrium between liquid and solid material. Then Mg2+ may easily bind to the free spaces on the colloids, and thereby becomes unavailable for the plants. If the soil is very dry there may not be enough liquid for the nutrients to be dissolved, and thus uptake inhibited. Nordmann fir is mainly grown in the southwestern coastal region of Norway since the climate there is fairly mild and suitable for this plant species. The yearly rainfall is high in that region, so a main cause for Mg deficiency on nordmann fir is probably related to wet soil conditions. Uptake of Mg after foliage application has proved to be ineffective due to the wax layer on the fir needles. However application on young needles and shoots has been reported by the Norwegian extension service to be successful. K deficiency also results in discoloration of older needles, but symptoms can easily be distinguished from Mg deficiency. Both deficiencies results in yellowing of the needles, but different from K deficiency, the base remains green on needles suffering from Mg deficiency. Both Mg and K are very mobile nutrients in plants, and they are therefore easily translocated from older to younger needles. Samples with yellow discoloration of the youngest needles have been observed to be low in iron (Fe) and manganese (Mn), especially when the trees have grown in soil with high pH. Both nutrients are nearly immobile in plants after they have been transported to the cells, and they are therefore not available for the young shoots. Nitrogen (N) deficiency is seen as a uniform, pale green discolouration of both young and old needles.
Sammendrag
Næringsmangel kan føra til redusert vekst og dårlegare vinterherding, prydverdi og motstandskraft mot ulike skadegjerarar. Ofte er ikkje grunngjødsling nok til å få fram fine tre. Då må ein inn med supplerande gjødsling med ulike næringsstoff. På grunn av vokslag på eldre nåler, vert effektivt opptak av bladgjødsel hindra. Generelt bør difor alle former for bladgjødsling gjennomførast om våren i strekkingsperioden til dei nye skota. I denne perioden er skota mjuke og svært utsette for skade, så ein må vera varsam. I denne artikkelen vert det gitt ei tilråding om grunngjødsling og sett fokusert på symptom på ulike mangelsjukdomar og dei tiltaka som vert tilrådde av Pyntegrøntringen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag