2022
Forfattere
Pavel Raška Nejc Bezak Carla S.S. Ferreira Zahra Kalantari Kazimierz Banasik Miriam Bertola Mary Bourke Artemi Cerdà Peter Davids Mariana Madruga de Brito Rhys Evans David C. Finger Rares Halbac-Cotoara-Zamfir Mashor Housh Artan Hysa Jiří Jakubínský Marijana Kapović Solomun Maria Kaufmann Saskia Keesstra Emine Keles Silvia Kohnová Michele Pezzagno Kristina Potočki Samuel Rufat Samaneh Seifollahi-Aghmiuni Arthur Schindelegger Mojca Šraj Gintautas Stankunavicius Jannes Stolte Ružica Stričević Jan Szolgay Vesna Zupanc Lenka Slavikova Thomas HartmannSammendrag
The major event that hit Europe in summer 2021 reminds society that floods are recurrent and among the costliest and deadliest natural hazards. The long-term flood risk management (FRM) efforts preferring sole technical measures to prevent and mitigate floods have shown to be not sufficiently effective and sensitive to the environment. Nature-Based Solutions (NBS) mark a recent paradigm shift of FRM towards solutions that use nature-derived features, processes and management options to improve water retention and mitigate floods. Yet, the empirical evidence on the effects of NBS across various settings remains fragmented and their implementation faces a series of institutional barriers. In this paper, we adopt a community expert perspective drawing upon LAND4FLOOD Natural flood retention on private land network (https://www.land4flood.eu) in order to identify a set of barriers and their cascading and compound interactions relevant to individual NBS. The experts identified a comprehensive set of 17 barriers affecting the implementation of 12 groups of NBS in both urban and rural settings in five European regional environmental domains (i.e., Boreal, Atlantic, Continental, Alpine-Carpathian, and Mediterranean). Based on the results, we define avenues for further research, connecting hydrology and soil science, on the one hand, and land use planning, social geography and economics, on the other. Our suggestions ultimately call for a transdisciplinary turn in the research of NBS in FRM.
Forfattere
Rudi Hessel Guido Wyseure Ioanna S. Panagea Abdallah Alaoui Mark S. Reed Hedwig van Delden Melanie Muro Jane Mills Oene Oenema Francisco Areal Erik van den Elsen Simone Verzandvoort Falentijn Assinck Annemie Elsen Jerzy Lipiec Aristeidis G. Koutroulis Lilian O'Sullivan Martin A. Bolinder Luuk Fleskens Ellen Kandeler Luca Montanarella Marius Heinen Zoltán Tóth Moritz Hallama Julian Cuevas Jantiene E.M. Baartman Ilaria Piccolo Tommy Dalgaard Jannes Stolte Jasmine E. Black Charlotte-Anne ChiversSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er fremdeles behov for mer kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon, både for å redusere negativ påvirkning fra intensive driftsmetoder og for å gjøre jorda mer motstandsdyktig i et endret klima.
Sammendrag
Målsettingen for dette forprosjektet var å kartlegge eksisterende kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon, avdekke kunnskapshull og identifisere problemstillinger som bør følges opp med videre forskning. Hva som definerer god jordhelse i Norge er fremdeles uklart, og det er behov for å undersøke hvordan dette konseptet bør anvendes for de ulike produksjonene og regionene i landet. Det arktiske landbruket er særegent og med andre forutsetninger enn næringa ellers i landet grunnet kort vekstsesong og spesielle lysforhold. Til tross for at omfanget av arealet egnet for grøntproduksjon er forholdsvis lite, er det viktig med kunnskap om jordhelse for å kunne bevare disse marginale jordressursene best mulig, også i et endret klima. For å kartlegge eksisterende kunnskap og identifisere kunnskapsbehov har det i denne forstudien blitt gjennomført en litteraturstudie, samt et idéverksted med ulike interessenter fra Nord-Norge. Resultatene fra forstudien viser at det foreløpig eksisterer forholdsvis lite dokumentert kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon. Innspill fra aktører i næringa viser imidlertid at interessen for jordhelsetiltak er økende. Temaer som særlig ble trukket frem i forbindelse med spørsmål om kunnskapsbehov var: mangfold og dynamikk i samfunn av jordorganismer i landbruksjord i Arktis, effekter av å tilføre ulike former for organisk materiale (kompost etc.), metoder for brakking, vekstskifte, dekkvekster og samplanting og metoder for jordbearbeiding.
Forfattere
James Edward Sample Marianne Bechmann Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Leah Amber Jackson-Blake Øyvind KasteSammendrag
NIBIO-modellen JOVAest og NIVA-modellen TEOTIL har vært brukt i mange år for å simulere tilførsler av totalt nitrogen og fosfor på nasjonal skala i Norge. Modellene brukes til å støtte vannforvaltning, for eksempel ved å sammenligne simulerte tilførsler med målverdier. Denne rapporten beskriver de eksisterende modellene i detalj og foreslår oppdateringer og forbedringer for å gjøre modelleringsarbeidsflyten mer relevant for behovene til vannforvaltere. Foreslåtte endringer inkluderer: (i) oppdatering av alle komponenter i den eksisterende arbeidsflyten; (ii) å bruke modellen Agricat2 for å simulere jordbruksfosfor; (iii) simulering av underfraksjoner av totalt nitrogen og fosfor; (iv) tilsetning av suspendert sediment og organisk materiale som tilleggsparametere; og (v) å tilføre ytterligere punktkilder til næringsstoffer, slik som utslipp fra landbasert akvakultur.
Sammendrag
Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Langbekken-Brubakkbekken. Delrapport 1 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Hotranvassdraget. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.
Sammendrag
Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Hotranvassdraget. Delrapport 2 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Langbekken-Brubakkbekken. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort rede for hvordan en kan etablere jordbruksareal ved Riisplass (Riis gård) ved mottak av jordsmasser fra utbyggingsprosjekter. Området som tiltaket er planlagt gjennomført på er historisk sett åpent område med beitemark rundt husmannsplasser. Etter at husdyrholdet er avviklet ved gården, har store deler av området blitt tilplantet av gran, som nå utgjør svært tette granbestand. Ved det planlagte tiltaket vil området igjen fremstå som et jordbrukslandskap der gamle eiketrær vil bli langt mer fremtredende i landskapet enn i dag. Metodikken for sjiktvis oppbygging av jordsmonn uten komprimering med tunge anleggsmaskiner forventes å gi produktivt fulldyrket jordbruksareal med god arrondering. Ut overdet planlagte tiltaket er det identifisert muligheter for naturrestaurering utenfor tiltaksområdet som gjenskaper biologisk mangfold i og rundt en dam, som nå er gjenfylt og tilplantet med gran.
Forfattere
Trine Eggen Heidi Amlund Robert Barneveld Aksel Bernhoft Gunnar Sundstøl Eriksen Belinda Eline Flem Christiane Kruse Fæste Tron Øystein Gifstad Torsten Källqvist Erik Jan Robert Lock Live Lingaas Nesse Einar Ringø Håvard Steinshamn Line Emilie Tvedt Sverdrup Stefan Trapp Anne Falk Øgaard Robin Ørnsrud Åshild KrogdahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten vurderer bruk av georadar 3D GPR for å kartlegge jordsmonn i landbruksjord. Visualisering av data fra 3D GPR ble sammenlignet med data fra EM38 og med jordanalyser som beskriver jordas sammensetning. Bruk av flere metoder på samme areal tydet på at 3D GPR kan være et viktig verktøy for å avdekke jordvariasjon og eksisterende dreneringssystemer i jorda.