Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Innsjøsedimenter kan sammenlignes med sidene i en historiebok, som kontinuerlig legger seg oppå hverandre og registrerer historien, dag etter dag, år etter år, i tusenvis av år. Alt som skjer i eller rundt innsjøen etterlater et spor på bunnen av innsjøen. Dette foredraget, basert på et nylig ferdigstilt forskningsprosjekt ved UiO, går gjennom bruken av norske innsjøsedimenter (Sagtjernet i Elverum og Ljøgottjern på Jessheim) til studere dynamikken mellom klima-, miljø- og samfunn i Sørøst-Norge gjennom de siste 2000 årene, med et spesielt fokus på perioden 300–800 e.Kr. I foredraget går vi gjennom resultatene fra Ljøgottjern og Sagtjernet. For å utforske historisk interaksjon mellom mennesker og miljø presenterer vi en miljørekonstruksjon basert på pollenavsetninger og integrerer dette med arkeologiske bevis fra området rundt innsjøene. Fra Ljøgottjern ser vi at temperaturvariasjon mellom 200 og 1300 e.Kr. indikerer en betydelig kaldere periode fra 300 til 800 e.Kr. sammenlignet med før (200–300 e.Kr.) og etter (800–1300 e.Kr.). Temperatursvingningene i denne kalde perioden påvirket jordbruksstrategiene rundt Ljøgottjern. Under varmere intervaller ble avlingsdyrking foretrukket, mens kaldere perioder førte til et skifte mot husdyrhold. Analysene fra Sagtjernet avslører betydelig aktivitet som rydning av land, kornproduksjon og storskala jernproduksjon, som dramatisk endret landskapet i vikingtiden (rundt 800–1050 e.Kr.) og første halvdel av den norske middelalderen (rundt 1050–1350 e.Kr.). Moderne dyrkningspraksis etter svartedauden (1349–1350 e.Kr.) ble første gang etablert rundt 1470 e.Kr. og økte kontinuerlig frem til rundt 1940 e.Kr. Vi ser videre en intensivering av menneskelig aktivitet gjennom det siste millennium, inkludert jernproduksjon og moderne dyrkning, som fant sted både i varmere og kaldere perioder.
Forfattere
Jian Liu Hilmar Tor Sævarsson Marianne Bechmann Tore Krogstad Tomas Persson Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Asmita Murumkar Mahesh Tapas Jay Martin Margaret Kalcic Vinayak Shedekar Dustin Goering Andrea Thorstensen Chelsie Boles Todd Redder Remegio ConfesorSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvild Skumlien Furuseth Robert Barneveld Stefano Basso Ashenafi Seifu Gragne Line Johanne Barkved Frode Sundnes Caroline Enge Katarina Cetinic Maeve Mcgovern Sigrid Haande Jes Jessen RasmussenSammendrag
Norge har forpliktet seg til flere internasjonale miljøavtaler og har også vedtatt planer for naturrestaurering og våtmarker. Manglende kartgrunnlag oppgis som en viktig barriere for myrrestaurering i Norge. Denne rapporten er sluttleveransen i UPRISE-prosjektet, som hadde som formål å utvikle en metode som kan brukes for å identifisere og prioritere arealer til restaurering av myrområder for flomdemping i Haldenvassdraget. Metoden integrerer flere miljømessige og samfunnsøkonomiske aspekter i tillegg til å se på flomdemping. Mer enn 4000 restaurerbare torvmyrområder i Haldenvassdraget ble identifisert i terrenganalysen. De hydrologiske og hydrauliske modelleringene, som fokuserte på to caseområder, viste at restaurering kan både føre til en reduksjon og økning i vannføring. Videre viser litteraturgjennomgangen at torvmyrrestaurering kan fjerne og holde tilbake næringsstoffer, men effektene avhenger av flere forhold ved nedbørfeltet og restaureringstiltaket. Videre fant vi flere nasjonale føringer som støtter bevaring og restaurering av torvmyrer. Samtidig har vi identifisert motsetninger mellom ulike føringer og interesser, samt manglende kunnskap og ressurser, som kan være til hinder for restaurering. Basert på funnene og analysene har vi utviklet et verktøy for å identifisere og prioritere grøftede myrer for restaurering. Det er klart til å tas i bruk, og kan også videreutvikles over tid.
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2024. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2024 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2024: 64 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 5 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 6 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til henholdsvis 2,9 kilotonn SS og 5,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,3 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,4 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den laveste som var registrert i perioden 2014-2024, og følgelig var nivå på jord- og fosfortap også det laveste som var beregnet i samme periode.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag