Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Tor Lunnan Anne Kjersti BakkenSammendrag
I forsøk i Valdres, Stjørdal og på Ås har ein sett på korleis forholdet mellom N og S i grovfôret blir påverka av om tilført mineralgjødsel inneheld S eller ikkje. I Valdres var det liten verknad av gjødseltype på avlingsmengde og -kvalitet. Dei to andre plassane vart avlingane større og forholdet mellom N og S betre i høve til normene for drøvtyggarfôr dersom S vart tilført. I ein annan serie såg ein på korleis forholdet mellom N og S varierte mellom førsteslåttar tatt til ulike utviklingstrinn. Der det var lite kløver i avlinga, gjekk N/S-forholdet ned med stigande utviklingstrinn sjølv om det vart gjødsla med svovelhaldig Fullgjødsel. Raudkløveren såg ut til å ha for lite S i høve til N om ein held seg til amerikanske og britiske normer for fôring.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
In the recent years several reports have been made on how to increase the utilization of bioenergy potential in Norway. The farmers union (Norges Bondelag) focus on improved use of wastes and less on agroenergy crops. A group of research institutes and organisations have written a report called "From Biomass to Biofuels " A Roadmap for Future Solutions in Norway". But till now the research on bioenergy crops in Norway has been limited. Perennial grasses display many beneficial attributes as agroenergy crops, i.e. high yield potentials, high contents of lignin and cellulose, and positive environmental impacts, including reduced soil tillage that lowers soil erosion and increases soil carbon content, preserves biodiversity, and manages cultural landscapes. A field trial with reed canary grass is carried out in Central Norway. Reed canary grass harvested in spring in produced high DM yields, but the content of water in the harvested biomass was higher than desired.
Forfattere
Ragnar Eltun Lars Olav Brandsæter Anne-Kristin LøesSammendrag
Belgvekster som kløver er viktige i økologisk landbruk fordi disse plantene samler nitrogen fra lufta, som kan bli til næring for seinere plantevekst. Kornet treskes vanligvis i slutten av august, og etterpå kan det være opp til to måneder da det fortsatt kan vokse planter på jordet. Dette kan vi utnytte ved å så inn kløver sammen med kornplantene om våren. Etter tresking vil kløverplantene vokse seg store, og samle nitrogen som kan komme neste års plantevekst til gode. Slik kløverdyrking kaller vi underkultur. Underkultur i korn kan også være et gras, og da kan den også samle opp nitrogen som er til overs i jorda om høsten. I tillegg kan underkulturvekster redusere veksten til både ett- og flerårige ugras. Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk. Bruk av kløver underkultur hadde liten effekt på frøugraset, men en reduserende effekt på enkelte flerårige ugrasarter som åkerdylle. I økologisk korndyrking vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å ugrasharve for å holde kontroll med frøugraset. Det kan imidlertid være vanskelig å få til effektiv ugrasharving ved bruk av underkultur. Det må således arbeides videre for å finne ut hvordan man kan få til en god kombinasjon av kløver underkultur og ugrasharving, slik at man både kan tilføre nitrogen til systemet og kontrollere ugraset. Mer kunnskap om de flerårige ugrasartene sin voksemåte, og hvordan de kan bekjempes ved en kombinasjon av konkurranse med kulturplantene og jordarbeiding blir også viktig for å oppnå tilfredsstillende og stabile økologiske kornavlinger.
Forfattere
Line Rosef Anne Langerud Ann NorderhaugSammendrag
The response of Deschampsia cespitosa in four different grazing regimes (continuously and rotationally grazed by sheep and continuously and rotationally grazed by cattle) was investigated in two regions Norway. Grazing both by cattle and sheep reduces, to a certain extent, the cover of D. cespitosa, while trampling seems to benefit D. cespitosa, both in terms of distribution and cover, probably due to improved conditions for germination. These two effects are important to consider when restoring abandoned grasslands with D. cespitosa as a dominating species. If the target is to control the species, successful management will depend on an adequate grazing pressure on D. cespitosa at the start of the restoration. At the same time it is important to avoid exposed ground due to damage by trampling.
Sammendrag
Good soil structure is recognised to be of key importance in organic farming, and soil compaction poses a major threat with respect to this. The relative importance of tractor weight (2-4 vs. 5-7 Mg), ploughing depth (ca. 15 vs. 25 cm) and wheel placement during ploughing (in-furrow vs. on-land) have been studied for four years on two soil types (well-drained loam and imperfectly drained silty clay loam) in southern and central Norway. On the site with imperfectly drained silty clay loam supposed to be most suceptible to soil compaction, the soil aeration and penetration resistance, but not the yield of barley, was affected by the treatments imposed. On the site with the well-drained loam, shallow ploughing with the heavier tractor and wheel in-furrow caused lower yields of wheat, but not of barley than did the other treatment combinations. This may partly be related to reduced air permeability and volume of air filled pores at 18-22 cm and partly to a higher incidence of perennial weeds after shallow than after deep ploughing.
Forfattere
Lars Nesheim Hanna Arvidsson Håvar Hanger Solrun Kolstad Per-Erik NembySammendrag
Interreg er en type program med virksomhet over en eller flere landegrenser, og en stor del av finansieringen kommer fra EU. I og med Norge ikke er medlem av EU, blir Norges del finansiert av den norske regjering. Begrepet "Nordens Grønne Belte" blir i Interreg-sammenheng brukt om regionen som består av Nord- og Sør-Trøndelag og Jämtlands län. Interreg-prosjektet "Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte" ble gjennomført i perioden 2003-2005, med Länsstyrelsen i Jämtland og Bioforsk Midt-Norge som prosjekteiere. Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Trøndelag Forsøksring og Trøndelag Landbruksrådgivning deltok også i prosjektet.
Sammendrag
Blandingsenger med timotei, engsvingel og raudkløver har vorte slått på ulikt utviklingstrinn i førsteslått og seinare etter ulik lang gjenvekst før andre- og tredjeslått over tre år. Seine førsteslåttar gav ikkje alltid timoteidominans. Sein andreslått eller berre to slåttar i sesongen såg ut til å vere like viktige føresetnader for ein høg timoteiandel. Det såg også ut til at førsteslåttar tatt ved stengelstrekking ikkje medfører meir stress for timoteien enn det slåttar tatt ved begynnande skyting gjer. Kvaliteten på gjenveksten målt som innhald av fôreiningar og ufordøyeleg NDF, var dårlegare for timoteien enn for engsvingelen ved alle andreslåttane og tredjeslåttane, og skilnadene vart stor i seine andreslåttar. Kvaliteten i tidlege førsteslåttar var omtrent lik for dei to artane.
Sammendrag
Bruk av gras som fangvekster er en effektiv metode for å redusere tap av nitrogen fra kornareal enten det pløyes høst eller vår. Når graset får stå upløyd over vinteren dør en del før våren kommer, men nitrogen fra dette ser ikke ut til å nå vannveiene. Resultatene spriker litt mer når det gjelder hvorvidt bruk av fangvekster bidrar til redusert avrenning av fosfor.
Sammendrag
I denne artikkelen ser vi tilbake på noen nylig avsluttede prosjekt verdrørende bruk av fangvekster i korndyrkinga. Vi trekker konklusjoner basert på resultatene og vi viser til spørsmål som bør utredes nærmere. I tillegg presenterer vi nye data fra et forsøk i et lysimeteranlegg på Ås. Hensikten med dette forsøket var å evaluere i hvilken grad tidspunkt for nedpløying av fangvekster påvirker evnen til å holde nitrogen på jordet fra en vekstsesong til den neste.
Sammendrag
Bioforsk Økologisk småskriftet "Sauehold" omhandler ulike sider ved sauehold som er spesielt for økologisk drift. Utfordringene for økologisk sauehold er i stor grad knyttet til dyrking av grovfôr og bygningskrav. I tillegg er det satt fokus på riktig fôring, sykdomsforebygging og parasitthåndtering.