Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Artikkelen omhandler forsøk med svært tidlig nitrogengjødsling sammenlignet med normalgjødslingstidspunktet. Det ble målt avling og telt planter og aks ved de ulike behandlingene.Svært tidlig nitrogengjødsling i seint sådd høsthvete ga ingen avlingsgevinst i 1999. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslingen, ble det avlingstap og tap av nitrogen.En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn.
Sammendrag
Artikkelen presenterer forsøk med Sandro vårrughvete i 1999. Resultatene kan kort sammenfattes slik: Sandro vårrughvete er for sein for dyrking i Norge. Avlingsnivået er ikke tilfredsstillende sett i forhold til sortens veksttid. Det vil ikke bli utført flere forsøk med Sandro vårrughvete.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1999
Sammendrag
There is growing interest in production of arable crops on organic farms with few or no livestock. This calls for more detailed knowledge on how to optimize the fertilization effect from preceding crops. As part of a research programme started in 1998 we are studying to what extent undersown clover can supply successive grain crops with neccessary nutrients, in particular nitrogen (N). We are also examining if and how release of N can be manipulated, in order to synchronize it with the N demand. In this paper we discuss central hypotheses and present some preliminary results from experiments with undersown clover crops. Considerable amounts of N (50-90 kg ha -1) were found in above ground clover biomass in a field experiment with undersown clover. In a laboratory experiment, above ground biomass of clover and straw (harvested in autumn) was mixed into the soil in amounts proportional to the measured field yields. This resulted in an insignificant net N mineralization during the first 80 days. The reason was immobilization of N during straw decomposition. By day 160, however, considerable amounts of N were remineralized. In a following experiment, both above and below ground biomass of clover and straw (harvested in spring) was incubated. This resulted in net N mineralization from the start of the incubation. Probably, mineralization of straw C during winter had reduced the N immobilization potential. We hypothesize that the N effect of clover subcrops, in principle, can be improved by separating in time straw C mineralization from clover N mineralization. We also speculate that this can be implemented in farming practices. Moreover, roots were disregarded in the first experiment, but included in the second. In a third incubation experiment, with red clover, we found that root N contributed with 30% of mineralized N from the clover biomasss after 25 days. Thus, root-derived inorganic N may explain the differences between the two first experiments.When assessing the N effect of crop residues on successive plant growth, root N and root degradability must, therefore, be taken into consideration. In organic arable crop systems with small amounts of animal manure, microbial fixation of atmospheric N must be maximized and losses of N from the system must be minimized. This is the subject of further research in this programme.
Sammendrag
Relationships were established between total above-ground dry mass of cabbage and crop N-concentration at periods ranging from 60 to 140 days from transplanting. Optimum levels of N-concentration were lower than those suggested by an equation used in the model of Greenwood et al. (1996), and only slightly higher than those indicated by the equation which he has previously proposed for arable crops. Use of the former equation suggests that crop N-contents should be considerably higher than is necessary for good growth. This may lead to excessive leaching losses from plant residues. Our findings therefore indicate that the equation used for arable crops is also suitable for cabbage.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Brukt sjampinjongkompost utgjør en verdifull ressurs, som det er ønskelig å finne lønnsomme anvendelser for. Den årlige produksjonen i Norge er stigende, og utgjør flere tusen tonn. Komposten er stabil, hygienisk, relativt ensartet og inneholder betydelige reserver med både makronæringstoffer og en del mikronæringstoffer. Den har et meget lavt innhold av tung-metaller og er derfor egnet både som jordforbedringsmiddel med kvalitetsklasse I, som organisk gjødsel og trolig også som dyrkingsmedium, enten alene eller blandet med andre dyrkingsmedier. Mulige begrensninger kan ligge i høy ledningsevne hos fersk kompost og i den noe særegne lukten som komposten har.Et forsøk ble utført med raigras for å teste kompostens egnethet som dyrkingsmedium. Forsøket viste at fersk soppkompost kan gi en viss veksthemming mens lagret soppkompost gav tilnærmet samme plantevekst som en kommersiell gjødslet veksttorv, med eller uten ekstra gjødseltilskudd. Etter to gangers høsting av raigras var det fortsatt en betydelig mengde med mineral nitrogen tilstede i denne komposttypen, sett i forhold til gjødslet veksttorv. Komposten bør testes ytterligere med andre plantearter før den anbefales generelt for dette bruksområdet. En mulig anvendelse, hvor man trolig kan se bort fra luktproblemet, er dyrking av busker og trær på planteskoler. Kanadiske undersøkelser tyder på et stort potensiale på dette området, til tross for kompostens høye ledningsevne. Både fersk og lagret bark har vist seg å være egnet. Et ettårig feltforsøk med bygg ble utført på morenejord for å sammenligne kompostens virkning som gjødselkilde med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Mengdene som ble brukt i forsøket ble valgt ut fra de som er tillatt brukt av Landbrukstilsynet (10 tonn ferskvekt/dekar, dvs. 4 tonn tørrstoff, pr.10 år). En slik mengde gav det desiderte høyeste avlingsnivået i forsøket, og den beste kornkvaliteten. Avlingsresponsen var lineær opp til bruk av 6 tonn/daa. Sammenlignet med bruk av fullgjødsel hadde komposten en gjødselverdi på ca. 5 kg N pr. tonn tørrstoff. Dessuten ble bare en relativt liten del av det tilførte nitrogenet brukt av plantene første vekstår. Man kan forvente at komposten vil fortsette å frigjøre næringstoffer i flere år. Målinger av mineralisert N om høsten viste likevel relativt små restmengder i jorda, slik at risikoen for utvasking om vinteren syntes å være liten. Dette er i tråd med amerikanske undersøkelser, som har vist at bruk av soppkompost gir mindre utvasking enn kyllinggjødsel. Jordfysiske undersøkelser bekreftet at komposten har en gunstig virkning på flere strukturegenskaper i jorda, så som porevolum, luftkapasitet og vannlagringsevne, når den blir brukt i store nok mengder. For å få maksimalt utbytte av dette, bør komposten brukes på skrinn jord eller på jord som har vært utsatt for sterke påkjenninger, slik som bakkeplanering eller anleggsaktivitet. Det kan imidlertid argumenteres at komposten har en såpass høy nytteverdi at den bør søkes anvendt på andre måter. Av disse er det mest nærliggende å tenke på bruksområder hvor den kan konkurrere med dagens bruk av torvprodukter, som av mange anses som sløsing med en begrenset ressurs. Dette vil kreve undersøkelser for å finne egnete blandinger, samt klarlegge eventuelle behov for tilsetting av enkelte næringstoffer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruk av tildekking med nøringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre æringstilgang og ugras-kontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten