Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Skogen i Norge har et årlig netto opptak av CO2 tilsvarende nær halvparten av de nasjonale menneskeskapte utslippene. Skogens bidrag i klimasammenheng kan økes gjennom økt opptak av CO2 i skog, men også ved økt lagring av karbon i treprodukter. Treproduktene (harvested wood products – HWP) som årlig rapporteres i Norges klimagassregnskap (National Inventory Report - NIR) for arealbrukssektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry - LULUCF) inkluderer trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Skogens årlige netto opptak av CO2 utgjorde i 2019 23,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Årlig tilførsel samme år til lagring i treprodukter utgjorde 2% av dette (449 kt CO2). Totallageret av karbon i treprodukter i Norge i 2019 tilsvarer 109,1 millioner tonn CO2. Lagring av karbon i treproduker er et av virkemidlene for at Norge skal oppfylle sine klimamål under Parisavtalen. Med andre ord, en økning i årlig lagring av karbon i treprodukter vil bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. Økt bruk av tre vil også kunne bidra til å redusere utslipp i andre sektorer gjennom at treprodukter kan erstatte materialer med høyere klimagasspåvirkning (substitusjon). Økt bruk av tre vil gjenspeiles i klimagassregnskapet for treprodukter, men den fulle effekten av substitusjonen vil ikke gjenspeiles i dette regnskapet. Målet med rapporten er å kvantifisere hvor stor andel av årlig hogst som rapporteres inn i treprodukter i Norges klimagassregnskap fra 1961 og fram til i dag. Økt forståelse av hvordan verdikjedens utnyttelse gjenspeiles i klimagassregnskapet er en nødvendig forutsetning for å bidra til økt fremtidig lagring av karbon i treprodukter. For å bedre forstå årsakene til variasjonene i rapporterte treprodukter mellom år, beskrives også den årlige materialflyten av alle typer treprodukter etter hogst (råmaterialer, halvfabrikata og bioenergi) basert på de årlige volumene (1961-2019) av: 1) produksjon (total nasjonal produksjon), 2) produksjon ekskl. eksport (nasjonalt forbruk), 3) eksport og 4) import.....

2021

Til dokument

Sammendrag

Hovedmålet i dette prosjektet har vært å undersøke egenskapene til konstruksjonsvirke av furu fra Troms og Finnmark. Tidligere undersøkelser av furu fra dette området har blitt gjennomført på små, feilfrie prøver, og det er behov for å dokumentere egenskaper til trelast i bruksdimensjoner for å vurdere om kravene til konstruksjonsvirke oppfylles. Materialet ble samlet inn fra tre bestand i Pasvik, ett i Karasjok, to i Alta og fire i Bardufoss. Fra hvert bestand ble det ble tatt ut 12 trær, som ga totalt 650 planker. Trelasten ble visuelt styrkesortert etter NS-INSTA 142, og densitet, E-modul og bøyefasthet ble testet i henhold til NS-EN 408. Gjennomsnittlig bøyefasthet (40,5 N/mm2) var noe lavere enn det som er funnet for furu lenger sør i Norden. Det samme gjelder gjennomsnittlig E-modul (10,3 kN/mm2) og gjennomsnittlig densitet (448 kg/m3)...