2022
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak av CO2 tilsvarende nær halvparten av de nasjonale menneskeskapte utslippene. Skogens bidrag i klimasammenheng kan økes gjennom økt opptak av CO2 i skog, men også ved økt lagring av karbon i treprodukter. Treproduktene (harvested wood products – HWP) som årlig rapporteres i Norges klimagassregnskap (National Inventory Report - NIR) for arealbrukssektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry - LULUCF) inkluderer trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Skogens årlige netto opptak av CO2 utgjorde i 2019 23,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Årlig tilførsel samme år til lagring i treprodukter utgjorde 2% av dette (449 kt CO2). Totallageret av karbon i treprodukter i Norge i 2019 tilsvarer 109,1 millioner tonn CO2. Lagring av karbon i treproduker er et av virkemidlene for at Norge skal oppfylle sine klimamål under Parisavtalen. Med andre ord, en økning i årlig lagring av karbon i treprodukter vil bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. Økt bruk av tre vil også kunne bidra til å redusere utslipp i andre sektorer gjennom at treprodukter kan erstatte materialer med høyere klimagasspåvirkning (substitusjon). Økt bruk av tre vil gjenspeiles i klimagassregnskapet for treprodukter, men den fulle effekten av substitusjonen vil ikke gjenspeiles i dette regnskapet. Målet med rapporten er å kvantifisere hvor stor andel av årlig hogst som rapporteres inn i treprodukter i Norges klimagassregnskap fra 1961 og fram til i dag. Økt forståelse av hvordan verdikjedens utnyttelse gjenspeiles i klimagassregnskapet er en nødvendig forutsetning for å bidra til økt fremtidig lagring av karbon i treprodukter. For å bedre forstå årsakene til variasjonene i rapporterte treprodukter mellom år, beskrives også den årlige materialflyten av alle typer treprodukter etter hogst (råmaterialer, halvfabrikata og bioenergi) basert på de årlige volumene (1961-2019) av: 1) produksjon (total nasjonal produksjon), 2) produksjon ekskl. eksport (nasjonalt forbruk), 3) eksport og 4) import.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vedekspert Simen Gjølsjø sjekker om tørrgran fra skogen brenner godt i vedovnen uten å bli tørket først.
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Hans Ragnar Norli Monica Fongen Runa Berg Østby Inger Heldal Jahn Davik Ari HietalaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hovedmålet i dette prosjektet har vært å undersøke egenskapene til konstruksjonsvirke av furu fra Troms og Finnmark. Tidligere undersøkelser av furu fra dette området har blitt gjennomført på små, feilfrie prøver, og det er behov for å dokumentere egenskaper til trelast i bruksdimensjoner for å vurdere om kravene til konstruksjonsvirke oppfylles. Materialet ble samlet inn fra tre bestand i Pasvik, ett i Karasjok, to i Alta og fire i Bardufoss. Fra hvert bestand ble det ble tatt ut 12 trær, som ga totalt 650 planker. Trelasten ble visuelt styrkesortert etter NS-INSTA 142, og densitet, E-modul og bøyefasthet ble testet i henhold til NS-EN 408. Gjennomsnittlig bøyefasthet (40,5 N/mm2) var noe lavere enn det som er funnet for furu lenger sør i Norden. Det samme gjelder gjennomsnittlig E-modul (10,3 kN/mm2) og gjennomsnittlig densitet (448 kg/m3)...