Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Sammendrag
Bruken av vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovdyrskader på bufe har lange tradisjoner i Europa og Asia, og har i løpet av de siste tiårene også blitt prøvd ut og vist seg effektiv i USA. Med utgangspunkt i den store konflikten som har utviklet seg mellom rovdyr og husdyrnæringen i Norge, og behovet for å finne forebyggende tiltak som fungerer under norske forhold, startet Planteforsk Tjøtta fagsenter i 1994 et utprøvningsprosjekt med bruk av vokterhunder som vern mot rovdyr i beiteområder for sau. Erfaringer fra forprosjektet 1994-95 og fra studieturer til USA og Israel la grunnlaget for et oppfølgingsforsøk med to hunder og to førere i et rovdyrbelastet beiteområde i Hattfjelldal i Nordland sommeren 1996. Besetningen bestod av 198 spælsau som beitet i et område på ca. 12 km2. Prosjektet startet den 15.06, tre uker etter slipp av sau, og ble avsluttet 11.09 som var siste dag for sanking av sau. Det ble gått patruljeringsrunder med to løse hunder og to førere i beiteområdet tre netter i uken. Hundene var sterkere knyttet til mennesker enn sau, og fulgte derfor førerne og tok patruljeringsrunder rundt dem. Ved å lede hundene rundt i beiteområdet søkte man å holde rovdyrene borte fra området og sauene, og på denne måten redusere eller hindre tap. Fra jevnt høye tap totalt, med et gjennomsnitt på 14,8% i forsøksbesetningen i perioden 1993-95, som er det høyeste gjennomsnittet av alle besetningene i kommunen, sank tapet til 2,0% i 1996. Tapet utgjorde fire lam, tre trillinglam og et tvillinglam, som ikke ble funnet. Referansebesetningene har hatt varierende tap i samme periode, både når det gjelder totale tap, og dokumenterte tap til rovdyr. Tapet generelt i kommunen var litt høyere i 1996 enn i 1995. Det oppstod ingen store konflikter i forhold til mennesker, sau eller vilt. Hundene var vennligsinnede overfor mennesker, og rolige overfor sau, men jaget rype og hare i enkelte perioder. Med bakgrunn i det gode resultatet under feltsesongen 1996, med lavt tap og få konflikter, er vokterhunder i denne rapporten vurdert som et tiltak som kan være aktuelt i rovviltutsatte beiteområder i Norge. Tilfeldigheter kan derimot ha vært medvirkende årsaker til det lave tapstallet, og videre utprøving av vokterhunder vil være nødvendig for bedre å klargjøre effekten av metoden.
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Naomi M. Saville Wenche E. Dramstad Gary L.A. Fry Sarah A. CorbetSammendrag
This paper presents the results of a bumblebee mark-reobservation study conducted in a fragmented agricultural landscape, where bumblebee resources (forage, and probably also nest sites) exist mainly on scattered remnants of semi-natural habitat. The results show that reobservations of bumblebees marked while foraging were numerous and in general at short distances (less than 50 m) from where they were marked. In contrast, when bumblebees were marked at the nest, the numbers of reobservations were very low, even though monitoring of nest traffic showed the nest to be very active during reobservation walks. The results indicate that bumblebees do not necessarily forage close to their nest, and that caution is needed if foraging area and nest location are based solely on the observation of foragers
Forfattere
Lars Svenson Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Store snømengder, kort og kjølig vekstsesong og lite av klimatilpasset plantematerial har vært argumenter mot planting i offentlige miljøer i Nord-Norge. Bedre planlegging og økte kunnskaper om plantevalg, etablering og skjøtsel kan gi økte muligheter for bedre utemiljøer også i nord. En veiledning i serien "Grønn forskning" er laget på grunnlag av tidligere kunnskaper og erfaringer fra landsdelen og fra prosjektet "Leplanting i Nord-Troms", som ble gjennomført av Planteforsk Holt i årene 1991-1996. Prosjektet var et samarbeid mellom Planteforsk Holt, Troms fylkeskommune og kommunene Nordreisa, Storfjord og Karlsøy, og det hadde som mål å finne fram til arter og herkomster av busker og trær som egner seg til landskaps- og leformål på værharde tettsteder i nord, og å prøve forskjellige plantemåter og plantesammensetninger (se Planteforsk Rapport 19/97). I det innledende kapittel om planlegging gir veiledningen grunnleggende kunnskaper om krav til ulike typer plantinger, og hvilke vurderinger som må gjøres når det gjelder plantemateriale, vekstvilkår og krav fra brukerne. Ulike plantemåter for ulike typer plantinger beskrives. Noen viktige fagbegreper defineres. Kapitlet om plantemateriale inneholder krav som bør stilles til godt plantemateriale, og en liste over noen aktuelle arter og herkomster av busker og trær til ulike formål. Under etablering av vegetasjon beskrives hvordan vilkårene for god vekst avhenger av plantemateriale, jordsmonn, jordarbeiding, gjødsling og et godt utført plantingsarbeid. Ulike typer ugrasarbeid, gjødsling, vanning, beskjæring, sikring mot skader beskrives. Avslutningsvis tar veiledningen opp nødvendigheten av kompetanse og riktig plassering av ansvar ved offentlige og private institusjoner. Et overslag over kostnader for anlegg og vedlikehold av grøntanlegg presenteres.
Sammendrag
Busker til miljøplantinger
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kristin Løes Anne Falk ØgaardSammendrag
Agricultural soil on 12 farms converting to organic farming was sampled in 1989 and 1995 at the same sample points. Concentrations of plant-available (-AL) P, K, Ca and Mg, HNO3-soluble K, tot- N, tot-C and pH were measured in two layers. The average K-AL concentration and pH were reduced in both layers. The average P-AL concentration was reduced in the topsoil. K-AL and P-AL increased in samples with low concentrations and decreased in samples with high and very high concentrations in 1989. KHNO3 increased in the topsoil and tot-N increased in the subsoil. Tot-N and tot-C increased in top- and subsoil with a low organic matter content. The net import of P, calculated by farm level nutrient balances, was negatively correlated to the change in kg P-AL per hectare in the topsoil. No such correlation was found for K.