Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Igor A. Yakovlev YeonKyeong Lee Björn Rotter Jorunn Elisabeth Olsen Tore Skrøppa Øystein Johnsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
Embryogenesis is the initial stage of plant life, when the basics of body plan and the post-embryonic development are laid down. Epigenetic memory formed in the Norway spruce embryos permanently affect the timing of bud burst and bud set in progenies, vitally important adaptive traits in this long-lived forest species. The epigenetic memory marks are established in response to the temperature conditions prevailing during zygotic and somatic embryogenesis; the epitype is fixed by the time the embryo is fully developed and is mitotically propagated throughout the tree’s life span. Somatic embryogenesis closely mimics the natural zygotic embryo formation and results in epigenetically different plants in a predictable temperature-dependent manner with respect to altered phenology. Using Illumina-based Massive Analysis of cDNA Ends, the transcriptome changes were monitored in somatic embryos during morphogenesis stage under two different temperatures (18 vs. 30 °C). We found distinct differences in transcriptomes between the genetically identical embryogenic tissues grown under the two epitype-inducing temperatures suggesting temperature-dependent canalizing of gene expression during embryo formation, putatively based on chromatin modifications. From 448 transcripts of genes coding for proteins involved in epigenetic machinery, we found 35 of these to be differentially expressed at high level under the epitype-inducing conditions. Therefore, temperature conditions during embryogenesis significantly alter transcriptional profiles including numerous orthologs of transcriptional regulators, epigenetic-related genes, and large sets of unknown and uncharacterized transcripts.
Forfattere
Theo RuissenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Stålnacke Marianne Bechmann Arvo Iital Hans Estrup Andersen Katarina Kyllmar Jari Koskiaho Ainis Lagzdins Viesturs Jansons Antanas Sigitas Sileika Kazimieras GaigalisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Stålnacke Paul Aakerøy Gitte Blicher-Mathiesen Arvo Iital Viesturs Jansons Jari Koskiaho Katarina Kyllmar Ainis Lagzdins Annelene Pengerud Arvydas PovilaitisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Arild Aarrestad Tonje Økland Marianne Evju John Atle KålåsRedaktører
Erik FramstadSammendrag
Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine økosystemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og menneskeskapte endringer. Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirk-ninger. Klimaendringer Flere av overvåkingskomponentene i bjørkeskog og granskog viser endringer som kan knyttes til observerte klimavariasjoner etter ca 1990. Det er generell sammenheng mellom plantearte-nes temperaturfølsomhet og deres fordeling med høyden over havet. Store moser i markvege-tasjonen viser økt mengde i flere granskogsområder og dels bjørkeskogsområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong pga milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Økning-en for store moser i mange av granskogsområdene har ført til fortetting av bunnsjiktet, med reduksjon i mengde og artsmangfold av spesielt levermoser. I flere av granskogsområdene, som Grytdalen, Otterstadstølen og Gutulia, er det totale artsmangfoldet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av overvåkingsperioden. I enkelte nordlige bjørkeskogsområder (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell) har lokalklimaet vært mer variabelt, og markvegetasjonen her har de siste årene vist tendens mot noe tørrere vekstforhold. På undersøkte trær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kulde-tolerante arter som snømållav har gått tilbake og ev. vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnappere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved mid-deltemperaturen i mai). Mildere klima og lengre produksjonssesong bør gi økning i fuglebe-standene i fjellet. En bestandsindeks for fugler i de fem overvåkingsområdene i fjellet (Møs-vatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyttet til skog i perioden 1990-2013, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant nedgang. De siste årene har det vært episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sein og kald vår, noe som kan ha hatt negative konsekvenser for hekkestart og klekkesuksess, med mulig effekt på bestandsutviklingen for spurvefugl. Langtransporterte forurensinger Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjøds-ling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssam-mensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest forurensing og områder lenger nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivåer er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvåkingsområ-dene, der særlig de sørlige og mest forurensete områdene viser en nedgang i skader på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund har økt kraftig i over-våkingsperioden, noe som dels kan skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. Sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i mark-vegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Algedekning på trær og bakkevegetasjonen er også observert i enkelte granskogsområder, spesielt tydelig i det sørligste området Paulen. Terrestrisk miljø, overvåking, klimavariasjon, forurensinger, naturlig dynamikk, markvegetasjon, epifytter, smågnagere, fugl, reproduksjon, bestandsvariasjoner, artssammensetning
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter MarumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alexander Kopatz Paul Eric Aspholm Anja Rudolph Hans Geir Eiken Julia Schregel Siv Aarnes Camilla Tobiassen Snorre HagenSammendrag
Genetic methods based on sampling of feces and hairs to study brown bears have become the method of choice for many wildlife researchers and managers. Feces and hairs are the most common sample material for DNA identification of individual bears. While the collection of feces and hairs in the field is carried out in an opportunistic manner, hair-trapping can be applied systematically at specific locations. We have here tested a novel systematic method based on hair sampling on power poles. The method relies on the specific behavior of bears to mark, scratch, bite and scrub on power poles, and by this also leave some hairs behind. During late summer and autumn we have investigated 215 power poles in the Pasvik Valley and sampled 181 hair samples in 2013 and 57 in 2014. A total of 17.3% of the samples collected in 2013 and 12.3% in 2014 were positive on brown bear DNA. Our success rates are comparable to other studies, however, DNA quality/content in the hair samples was generally low. Based on other studies, the method could be improved by sampling during spring and early summer and to use shorter frequencies of 2 to 4 weeks between each sampling. Based on our results and previous studies, we can conclude that this sampling technique should be improved by the development of a more accurate and frequent sampling protocol. Hair sampling from power poles may then lead to improved potential to collect valuable samples and information, which would be more difficult to collect otherwise.