Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Insektenes alvorlige situasjon har allerede i flere år vært viet stor oppmerksomhet. I den forbindelse har det vært ekstra mye blest rundt humler og andre bier, samt økosystemtjenesten pollinering. Dagsommerfuglene må regnes blant de mest spektakulære pollinatorene, selv om våre arter ikke kan måle seg med de største og flotteste tropiske artene i denne organismegruppen. Det finnes «små og grå mus» også av dagsommerfugler, men storparten av artene kan vanskelig overses selv om mange mennesker knapt vet navnet på noen av dem. Det er noe fortryllende over en harmløs sommerfugl enten den sitter på en forlokkende blomst eller kommer flygende med en aura av vår og sommer rundt seg. Også spesielt larvene kan være vakre og i tillegg underlige. Vi lar oss fascinere av den fullstendige forvandlingen eller metamorfosen hos sommerfuglene. Prosessen fra egg til voksen er meget kompleks, og hvert stadium har sine særegenheter og spesielle tilpasninger som et menneske kan bruke et helt liv på å studere. Det er påvist 102 arter av dagsommerfugler i Norge. De representerer et stort mangfold i utbredelse, størrelser, former, fargemønstre og levesett. I begynnelsen vil dette artsmangfoldet virke forvirrende, men begynn i en ende for å få oversikt over grupper/familier/slekter og noen lett gjenkjennelige arter innenfor hver av dem. Nesten alle artene kan med litt trening ganske raskt kjennes igjen ute i naturen. Store forandringer som spesielt kulturlandskapene har gjennomgått i nyere tid, har generelt resultert i en urovekkende reduksjon av både antall arter og deres individantall. Det gjelder planter, utallige insekter også utenom dagsommerfugler og andre arter i dyreriket, samt blant annet sopp og lav. Det er fortsatt mye vi ikke forstår i detalj med henblikk på flere arters tilbakegang, og man kan fort overse at selv pollinatorer trenger mer enn blomster. Denne publikasjonen presenterer dagsommerfuglene generelt, i tillegg til flere arter og aktuelle problemstillinger spesielt. Meningen er å vekke interessen for og gi kunnskap om den mangfoldige og fascinerende virkeligheten som denne organismegruppen representerer. Vi som står bak denne publikasjonen håper på å skape et engasjement som fører leseren mer ut i naturen med «sommerfuglantennene» i beredskap for berikende opplevelser, interessante funn og økt kunnskap. God lesning! Flere personer og instanser har bidratt til denne publikasjonen. Miljødirektoratet bevilget penger til prosjektet. Rådgiver Truls Aas ved klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har vært saksbehandler. Flere har levert flotte bilder. Følgende personer har gitt oppklaringer/innspill: Øistein Berg, Torbjörn Blixt, Kristoffer Bøhn, Torbjørn Ekrem, Claes U. Eliasson, Hallvard Elven, Tommy Karlsson, Stephen van der Kiste, Kjell Magne Olsen, Jan Erik Røer, Øystein Røsok, Bjørn Einar Sakseid, Vidar Selås, Christian Steel, Arne Ileby Uleberg, Frode Ødegaard, Kristian Øvrum og Leif Aarvik. I tillegg disse personene i La Humla Suse: Frauke Heivand, Vibeke Vatne, Mikaela Olsen, Sondre Brekkhus, Sigrid Bakken Døsvik og Monica Marcella Kjærstad. Inge Selås har lest gjennom hele teksten og kommet med innspill. Mine medforfatter
2024
Forfattere
Jørund JohansenSammendrag
Hordaland i dag får ein gjennomgang av fasiliteringsstasjonane som er oppretta i Bergen sentrum i prosjektet Vibee, som inneheld insektshotell, sandbed for solitære bier, humlekasser og blomsterkasser.
Forfattere
Jørund JohansenSammendrag
Forskar Jørund Johansen (NIBIO) og Lene Granli i NRK P1 tar ein tur til fasiliteringsstasjonen for pollinerande insekt i Nygårdsparken i Bergen, kvar det er satt opp insektshotell, sandbed for solitære bier, humlekasser og blomsterkasser med stadeigne planter.
Sammendrag
Det er nærmest blitt en folkebevegelse å redde bier og humler. 90 prosent av leveområdene til villbiene er nemlig blitt borte de siste 100 årene. Men hvordan lage en blomstereng som faktisk gir biene et godt liv?
Sammendrag
Det er nærmest blitt en folkebevegelse å redde bier og humler. 90 prosent av leveområdene til villbiene er nemlig blitt borte de siste 100 årene. Men hvordan lage en blomstereng som faktisk gir biene et godt liv?
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Interessen for å dyrke blomsterenger har skutt i været, ifølge NIBIO. Forsker Ellen Johanne Svalheim i NIBIO sier det er veldig mye fokus på at insekter forsvinner, og gjennom å dyrke blomstereng kan man sørge for at blant annet humler og andre pollinatorer får mat. I tillegg gir det insekter et sted å yngle og søke tilflukt. Svalheim får telefoner fra hele landet om spørsmål om hvordan man kan få flere markblomster.
Sammendrag
Heftet gir en oversikt over de 35 artene av humler som er påvist i Norge til og med 2023. Gjennom kortfattet tekst, kart og bilder er håpet at heftet vil gi en enkel og god innføring om humleartene våre - og at det vil hjelpe deg til å bestemme dem så langt mulig allerede der og da i felten
Forfattere
Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Jo Skeie Hermansen Lawrence Richard Kirkendall Claus Rasmussen Kristin Opdal Seljetun Markus A. K. Sydenham Henning Sørum Paul Ragnar Berg Anders Bryn Kjetil Hindar Kyrre Kausrud Tor Atle Mo Erlend Birkeland Nilsen Brett Kevin Sandercock Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet. For biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, vurderes risikoen som høyere (medium) på grunn av mulig konkurranse med honningbier om ressursene. Dette gjelder arter som rødknappsandbie. Også for humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser vurderes risikoen som medium. Oppdrag På oppdrag fra Miljødirektoratet har VKM oppsummert den tilgjengelige faglitteraturen om sammenhenger mellom hold av honningbier og deres effekter på ville pollinerende insekter, og vurdert om birøkt kan utgjøre en risiko for ville pollinatorer i Norge. VKM har også identifisert og vurdert effekten av mulige risikoreduserende tiltak. Risiko VKM har identifisert tre potensielle farer knyttet til hold av honningbier og vurdert risikoen for negative effekter på ville pollinatorer som følge av disse: Konkurranse om blomsterressurser. VKM vurderer at hold av honningbier medfører medium risiko for enkelte biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, som rødknappsandbie og humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser. Dette skyldes mulig konkurranse om disse ressursene. For alle andre ville pollinerende insekter i Norge, vurderes risikoen fra konkurranse om blomsterressurser som lav. Spredning av patogener og parasitter. VKM vurderer at risikoen for spredning av patogener og parasitter til ville pollinerende insekter som følge av hold av honningbier er lav, delvis som følge av dagens høye hygienestandarder i norsk birøkt. Indirekte effekter som følge av endringer i plantesamfunn og predatorpopulasjoner. VKM vurderer at risikoen for at honningbier påvirker sammensetningen av plantesamfunn på en slik måte at tilgjengeligheten av blomsterressurser for ville pollinatorer reduseres, er lav. VKM vurderer også at risikoen for at predatorer av honningbier påvirker ville pollinatorer negativt er lav, da geithams er den eneste potensielle predatoren, og forekommer i lave antall og innenfor begrensede områder. Risikoreduserende tiltak VKM har identifisert og vurdert effekten av tre typer risikoreduserende tiltak som kan redusere den mulige negative effekten hold av honningbier har på ville pollinatorer i Norge: Forvaltning av blomsterressurser. Å redusere antallet honningbier eller øke mengden blomsterressurser i et område, kan minske konkurransen om blomsterressurser. Etablering av blomsterstriper og skjøtsel av stedegen flora er mulige tiltak. Kartlegging av blomsterressurser kan brukes til å anslå bæreevnen i et område og veilede plasseringen av bikuber. Fremme god helse hos honningbier. God helse blant honningbier reduserer risikoen for spredning av sykdommer og parasitter til ville pollinatorer. Risikoen for spredning av sykdommer fra honningbier til ville pollinatorer vurderes som lav i Norge, som følge av godt hygienearbeid blant norske birøktere, og effektiv overvåking fra Mattilsynet. Økt kunnskap om blomsterressurser og behovene til ville pollinatorer. Økt kunnskap om tilgjengeligheten av blomsterressurser og fødebehovene til ville pollinatorer vil kunne veilede plassering av bikuber og slik redusere potensialet for konkurranse mellom honningbier og ville pollinerende insekter.
2023
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag