Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Til dokument

Sammendrag

The northernmost range of beech (Fagus sylvatica L.) is in southern Norway and consists of two distinct and isolated distributions, a single population at Seim in West Norway and several adjacent populations in Vestfold, East Norway. The modest beech pollen deposits beyond these main distributions suggest that the Norwegian beech distribution has never been an extension of the south Scandinavian range. We used genetic markers and historical sources to trace the ancestor populations for the beech at Seim and Vestfold, hypothesising Denmark as the most likely source. Nuclear inter-simple sequence repeat markers, amplified by polymerase chain reaction (PCR), were applied to estimate genetic distances between beech populations in Norway, England and Denmark. The variation in chloroplast DNA polymorphism was estimated using PCR-restriction fragment length polymorphism. The nuclear genetic data indicate Denmark as a source for the beech in Norway, although the data are less certain in the case of Seim than in that of Vestfold. The populations from South England were genetically different from most Scandinavian populations. The genetic variation within Norwegian populations was only slightly lower than that of the English and Danish populations, questioning birds as vectors for dispersal. Thus, the pollen data and our results are in accordance with the intentional introduction and documented human migrations across Skagerrak before and during the Viking Age.

Sammendrag

Experimental evidence shows that Norway spruce can adjust adaptive traits by a kind of long-term memory of temperature and day length present at the time of its early seed development. This mechanism is termed epigenetics; changes in gene activity not based on differences in the genetic code and yet transferable from one generation to the next. This is a rapidly growing research field in human, animal and plant genetics.

2010

Sammendrag

Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg. Ein konklusjon er at fjelledelgran frå den nordlege og vestre delen av utbreiingsområdet generelt gir høgast juletreutbytte i Sør-Noreg, og kan dyrkast i låglandet i innlandet og ved kysten. Dette gjeld proveniensar i British Columbia (BC) til ca. 55° N og frå vest i Washington og Oregon.Testing av proveniensar frå område lenger nord i BC, og frå Yukon og Alaska, er nødvendig før vi kan tilrå materiale derfrå i høgareliggjande strok i Sør-Noreg. Men sentrale og nordlege BC kan vera aktuell også her, fordi forsøk i Nordland og Troms tidlegare har vist god utvikling i BC-proveniensar. Varianten korkedelgran bør berre nyttast i milde kyst- og fjordstrok med liten lokal frostfare.

Sammendrag

Det internasjonale biomangfoldåret er på hell. Norge har, i likhet med flere andre land, satt 2010 som frist for å ”stoppe tapet av det biologiske mangfoldet”. Som en del av dette arbeidet fikk Norge i 2009 ny Naturmangfoldlov (Lov om forvaltning av naturens mangfold). I §23 i loven heter det at ”Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioritert.” Dette åpner for særskilte tiltak, og skal være et virkemiddel for å ta vare på arter som har problemer med å overleve. Men hvilke av de rundt 40.000 naturlig forekommende arter av dyr, planter og sopp i Norge skal prioriteres, og hvilke kriterier skal legges til grunn for utvelgelsen av disse artene?

Sammendrag

Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg.

Sammendrag

There is great ecological, economic and social value within forest genetic resources – that is a fact. But so far, the true legal status of this resource has not been defined. This was the background for a meeting held in Vienna on 13 September 2010 which assembled forest and legal experts to discuss preliminary outputs from a NordGen project (2009-2010), initiated by representatives from Denmark, Finland, Norway and Sweden....