Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2012
Forfattere
Merete Grung Sissel Ranneklev Øyvind Garmo Richard Frederic Wright Tor Myking Einar Heegaard Bernt-Håvard Øyen Fride Høistad Schei Hans Haavardsholm BlomSammendrag
CO2 Technology Centre Mongstad will be the world\"s largest test centre for testing and development of CO2 capture technology. The emissions to the atmosphere from CO2 Technology Centre Mongstad contain amines and may in addition contain or lead to the formation of degradation products from amine-based CO2 capture technology. An environmental baseline survey was conducted in 2011 prior to the operation. The survey performed is broad, and describes in detail the environmental situation both in terrestrial and aquatic ecosystems as well as relevant chemical compositions of a range of matrices such as soil, plants and water. The data collected in the monitoring program were used to propose a future monitoring program in the area.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Igor A. Yakovlev YeonKyeong Lee Adam Vivian-Smith Jorunn Elisabeth Olsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
In Norway spruce there is an enigmatic epigenetic memory of the temperature conditions during embryogenesis affecting vital phenological traits (Yakovlev et al. 2012). Adaptive phenological traits such as bud burst and bud set, observed as clinal variation in nature, are the ones affected.The epigenetic memory is establishment exclusively during embryogenesis in response to environmental impact. The epitype fixated by the time the embryo is fully developed without any change in the primary DNA sequence and is mitotically propogated. The epigenetic mechanism influence the phenotype through altered regulation of gene expression and is propagated throughout every growth cycle for the entire lifespan of this long lived species.The epigenetic memory may be realized through several molecular mechanisms including DNA methylation, and histone modifications affecting chromatin, as well as by small non-coding RNAs, and may also be related to the mechanisms silencing transposable or repetitive elements in the genome. MicroRNAs (miRNAs), endogenous small regulatory RNAs, are shown to be differentially expressed in genetically identically but epigenetically different progenies, in regards to the timing of bud burst and bud set (Yakovlev et al. 2010).We have started large scale studies using next regeneration sequencing approaches to identify and characterize the genes and regulatory elements involved in the initiation, maintenance, and heritability of the epigenetic memory. Epigenetic related changes in miRNA regulation during the establishment of the epigenetic memory are now studied in in vitro derived somatic embryos developing under cold (18C) and warm (30C) environmental conditions (that induce epitypes).We have constructed and sequenced 10 small RNA libraries during proliferation, maturation stage 1, 2 3 and the mature stage of embryo formation in the contrasted temperatures, in two control libraries during proliferation at 22C, as well as their mRNA transcriptomes using the Ion Torrent PGMTM (Life technologies) platform.We are expecting to determine at what stage(s) during embryogenesis the epigenetic memory marks are being laid down by identifying when the transcriptomic differences, of small RNA and mRNAs, between the epitypes are the most prominent during embryogenesis. The identification of novel miRNA candidates and the confirmation of conserved and novel miRNAs will be presented.
Sammendrag
Langsiktige klippeforsøk på Vestlandet viser at både nobeledelgran og fageredelgran kan produsere mye dekorasjonsbar, mens fjelledelgran og nordmannsedelgran er svakere produsenter. Fageredelgran produserer i Hardanger omkring 450 kg/dekar/år med dekorasjonsbar. Alle treslagene har imidlertid gitt mye flott bar til kransebinding, omkring 600 kg/dekar/år, bortsett fra nobeledelgran som her kun produserer omkring halvparten. Flere klippeforsøk med forskjellige edelgranarter har blitt etablert av Skog og landskap fra tidlig på 1980-tallet. Formålet med disse undersøkelsene er å få kunnskap om produksjonsmengde og kvalitet på baret. Det brukes flere klippemetoder som krans-, skrue- og søyleklipping, og trærne blir klippet årlig eller annet hvert år. Resultater fra 21 forsøk er nå publiserte i to rapporter fra Skog og landskap.
Sammendrag
Stadig fleire vel edelgran som juletre, men vanlig gran har framleis ein viktig posisjon i mange norske heimar til jul. Spesielt på Austlandet og i Trøndelag vert det framleis dyrka mykje gran til juletre, medan produksjonen på Vestlandet er meir dominert av edelgran. Vi tek her for oss nokre utfordringar som omhandlar juletreproduksjon av gran.
Vitenskapelig kapittel – Håndbok om skadegjørere i juletrefelt
Inger Sundheim Fløistad, Venche Talgø
Sammendrag
Dyrking av juletrær har økt mye i omfang i Norge de to siste ti-årene. En økende andel av juletrærne som høstes i Norge kommer fra egne dyrkingsfelt. Det gir mulighet for tett oppfølging med nødvendige dyrkingsmessige tiltak for å oppnå best mulig kvalitet og derved et høyt juletreutbytte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag