Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med sorter/linjer av blå søtlupin til frøproduksjon 5 danske tidlige sorter/linjer av blå søtlupin ble prøvd på 4 lokaliteter på Østlandet. Sorten Prima var blant de tidligste i 2001. Generelt var sortene var svært seine. Prima blir prøvd på noen flere lokaliteter i 2002.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I artikkelen presenteres tall som viser dyrkingsomfang og avlingsutvikling for ulike kornarter
Sammendrag
Redusert jordarbeiding (dvs. uten høstpløying) har nå vært praktisert på både morenejord og mellomleire og stiv leire i over 20 år, mest til korn, men også til andre vekster Sprøyting mot rotugras om høsten eller om våren er nødvendig, som regel med 1-2 års mellomrom, i tillegg til "vanlig" sprøyting mot frøugras I middel av alle år, har man oppnådd omtrent samme avling uten høstpløying som med høstpløying, men det er en god del variasjon mellom årene De beste resultatene har ofte blitt oppnådd i relativt tørre år, forutsatt at sådybden har vært tilstrekkelig. Det vil ofte være litt mindre sådybde ved redusert jordarbeiding, og dette kan gi problem også i tørre år! De svakeste resultatene forekommer på dårlig drenert jord, i fuktige år, og i situasjoner med ujamn fordeling av halmrester eller for mye rotugras I fuktige år spirer det ofte mye tunrapp. Selv om dette trolig ikke gir stor avlingsnedgang første året, må det bekjempes før neste sesong Ekstra påpasselighet kreves ved redusert jordarbeiding, både i kampen mot ugras og for å unngå ødeleggelse av jordstrukturen ved kjøring om høsten Jordundersøkelser har vist at jordtettheten øker ved redusert jordarbeiding, noe som gir litt mindre luft i jorda og litt mer plantetilgjengelig vann. Jordas stabilitet øker og jorda blir vesentlig mindre utsatt for erosjon. Jordas meitemarkbestand øker også, med positive ringvirkninger for jordstrukturen
Sammendrag
Avlingsutslag for ulik jordarbeiding på felt i Midt-Norge viser at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen. Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet. Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.
Sammendrag
Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Blandinger av vårsådd grønngjødsling", "Pussing og pløying av ettårig grønngjødsling", "Pløyetidspunkt for økologisk flerårig eng før forskjellige kornarter/sorter" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking. Som vedlegg følger "info-ark" om agronomi og økonomi på 8 ulikt drevne gårder som dyrker korn økologisk.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
En god fangvekst? Igangværende forsøk. Vekstvilkåra for fangvekstene. Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder. Forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Forsøkene og erfaringene fra praksis tilsier at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen. En kan antyde at avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-6 %. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. For å sikre best mulig tilslag bør gras som fangvekst såes samtidig med kornet. Såmengden betyr noe for konkurranseforholdet mellom korn og fangvekst. Såmåte av fangvekster (italiensk raigras) som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Toårig italiensk raigras er mest aggressivt. Flerårig (engelsk) raigras regnes som sikker å etablere i vårhvete og 2-radsbygg. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet, og artene passer ikke i havre. Timotei konkurrerer lite med kornet, normalt 2-6 % i bygg.
Sammendrag
I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra det første året. I tilknytning til "Vekstskifteforsøk med mye korn" ble et såmengdeforsøk lagt ut. Resultatene fra forsøket viste at økt såmengde har gitt en tidligere modning, lettere aks og en lavere 1000 kornvekst. Det er ikke lønnsomt å øke såmengden utover hva som er anbefalt (450 spiredyktige frø/m2).
Forfattere
Ragnar Eltun G. Guttormsen Erling Stubhaug Hugh Riley Lars Olav Brandsæter Richard Meadow Trond M. Henriksen A.K. Løes Anne Kjersti Bakken Åsmund Asdal Trygve S. Aamlid T.A. Breland Trond K. Haraldsen Tore Sveistrup J. Olsen A-C. Wallenhammar A. NykanenSammendrag
Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.
2001
Sammendrag
Positive avlingsutslag alle tre år for fosforgjødsling både på sand/siltjord og leirjord. Positive avlingsutslag alle tre år for kaliumgjødsling på sand/siltjord. Ingen avlingsrespons for kaliumgjødsling på leirjord. Manglende avlingsutslag for kaliumgjødsling på leirjord ble også funnet i eldre norske gjødslingsforsøk, og i nyere forsøk på eng ved god kaliumstatus