Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Air pollution induced changes in pine needle chemistry were observed at sample sites in the surroundings of the Pechenganikel smelter. Close to the smelter, elevated concentrations of Ni, Cu and S were found (Ni: 0.7-1 mmol/kg, CU: 0.4-0.5, and S 40-60 mmol/kg) Close to the pollution source needles were enriched in Ni and Cu by needle age. Correlation and principal component analyses show that changes in the element composition of pine needles depended on air pollution and on natural factors as well. The contribution from air pollution increased with needle age. Besides direct input of pollutants from atmosphere, soil contamination and nutritional disturbance contributed significantly to the observed changes.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Årsrapporten inneholder faktaopplysninger om Plantevernet i årene 1999 og 2000. Av innholdet kan nevnes adminstrasjon, forekomst av skadegjørere, forskning og utvikling, informasjon og kunnskapsformidling, internasjonalt samarbeid, undervisning og videreutdanning og eksterne råd og utvalg
Populærvitenskapelig – Sopper årsak til omfattende skader på furu i Sørøst-Norge i år
Halvor Solheim
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Epiphytic lichen vegetation on birch stems was studied in the border areas between Norway and Russia. The area is heavily influenced by sulphur dioxide pollution emitted from Russian nickel smelters.Hypogymnia physodes and Melanelia olivacea were the two most abundant lichen species on birch stems in the investigated area. However, the coverage of H. physodes and M. olivacea was clearly reduced in parts of the investigated area. The lichen vegetation increased with increasing distance from the pollution source, i.e. from a lichen desert to normal background levels. A different pattern of occurrence of the two lichen species was observed.
Forfattere
Petter Nilsen Erik Christiansen Halvor SolheimSammendrag
Rapporten tar for seg faren for skader på gjenstående trær og skog etter toppkapping av trær med helikopter langs kraftledningsgater. En økonomisk vurdering av skaden på enkelttrær er også gjort. Liten margborer og liten granbarkbille er to insekter som er vurdert å kunne representere et problem i forbindelse med kapping av topper. Faren for at trær skal dø av angrep av disse billene er liten, og normalt vil de økonomiske tapene ved eventuelt nedsatt tilvekst være små. I dagens situasjon er det imidlertid stor grunn til aktpågivenhet i furuskogsområder, spesielt i østlige områder hvor skogen stedvis er sterkt svekket av soppangrep. En ekstra påkjenning på sterkt avnålede/svekkede trær gjennom billeangrep kan medføre at disse vil dø. I de berørte områdene bør man i nær framtid være aktpågivende ved toppkapping i furuskog. Toppkappede trær av gran blir som regel angrepet av toppråtesopp dersom diameteren er større enn 10 cm, og i liten grad dersom diameteren er mindre enn 5 cm. Råten kan bre seg opptil 40-50 cm pr. år, men stopper gjerne opp 2-4 meter under kappstedet. Langtidserfaringer med råtens fasthet etter toppskader finnes det lite av, men det sannsynlig at deler av veden vil kunne falle utenfor slipkvalitet etter noen ti-år. Problemene i furutrær er vurdert å være langt mindre. Økonomiske vurderinger over en periode på 20 år etter kapping antyder at netto verdiforringelse hos grantrær kan ligge mellom kr. 15.- og 30.- pr. tre avhengig av størrelse før kapping, kostnader, bonitet etc.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bo Långström Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tørråtesoppen førte til stort kjemikalieforbruk grunnet mye primærsmitte og gunstige værforhold for soppen i 2000. "Ny" tørråtesopp kan også være medvirkende til økt bekjempelsesbehov. Omleggingen av tørråtevarslene fra TELEVIS til Internett har gått tilfredsstillende. Generelt har sprøyting etter varsel fungert godt i 2000, selv om det, som i tidligere år, i enkelte felt er en tendens til noe mer angrep på riset enn der det er sprøytet mer rutinemessig. Tørråtesopp-populasjonen i Norge er svært variabel. Begge krysningtyper er vanlig i Sør-Norge, og er påvist i mange felt gjennom hele sesongen. Krysningstype A2 er nå også funnet i Trøndelag. Oosporer dannes i potetriset og kan overleve minst to vintre under våre forhold. Lav sensitivitet overfor propamokarb er påvist hos enkelte isolat av tørråtesopp i Norge og Finland, men svikt i effekt av Tattoo under feltforhold er ikke rapportert. Reglone har effekt mot tørråtesoppen og innblanding av soppmiddel ved risdreping er derfor unødvendig.
Sammendrag
Artikkelen orienterer om resultater fra det brukerstyrte FoU-prosjektet "Fysiologiske skader og algesoppråte i kinakål". Algesopp-problemet i kinakål på åkeren og på lager i Lier skyldes to ulike algesopp-slekter. På åkeren er det Phytium som er hovedproblemet, og da særlig P. tracheiphilum. Under lagring er Phytophthora porri hovedårsak til algesoppråten. Ut fra forsøkene med metalaksyl og ulike dekkmaterialer ser infeksjoner av P. tracheiphilum ut til å skje relativt raskt etter planting. Forsøk i veksthus for å påvise ulik resistens mot P. tracheiphilum gav variable resultater, og det har vært vanskelig å skille sortenes resistens. Feltforsøk på areal med naturlig smitte ser ut til å være sikrest metode til å påvise sortforskjeller
Sammendrag
Resultatene fra de to første åra i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) viste at dårlig spireevne på grunn av angrep av sopper som fører til erteflekk og ertefotsjuke (Ascochyta spp.) er det største hinder for å få til frøavl av "Aslaug" brytsukkerert på friland. Av denne grunn prøvde en i 2000 å finne fram til fungicider for å kontrollere Ascochyta i felt. Innledende in-vitro forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste at fludoxinil + cyprodinil (Switch) og pyrimetanil (Scala) var de mest effektive fungicidene, men at også iprodion (Rovral 75 WG), prokloraz (Sportak 45 HF) og tebuconazol (Folicur 25 WG) hadde brukbar virkning mot Aschochyta spp.På dette grunnlag ble de tre handelspreparatene Rovral 75 WG, Switch og Sportak 45 HF valgt ut til feltforsøk på Landvik. Feltet ble anlagt 3.mai 2000, og soppsprøytinga ble utført med 10 dagers mellomrom i perioden 22.juni - 18.august, totalt sju ganger. Sammenlikna med usprøyta kontroll førte regelmessig sprøyting med Rovral, Switch og Sportak til en ikke-signifikant auke i frøavlinga av erter på henholdsvis 18, 14 og 8%. Til tross for en relativt kjølig og fuktig vekstsesong var det lite synlig angrep av Ascochyta i feltet, og spireevnen til ertene var like høy på usprøyta kontrollruter (89%) som på ruter med soppsprøyting (84-90%). En sjukdomsanalyse (felles for alle sprøyteledd) viste at smitte av Ascochyta var til stede på 21% av frøa, men soppen altså ikke fått utvikle seg i skadelig omfang. Parallelt med feltforsøket på friland ble det også gjennomført prebasisavl av erter i plasthus på Landvik. På et effektivt areal på 65 m2 (54 m enkeltrad) ble det her oppnådd ei frøavling på 12 kg, og spireevnen var 97%. Etter tre års arbeid med prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" må vi dessverre konstatere at lønnsomheten er for dårlig, og risikoen for stor, til at frøavl av "Aslaug" kan anbefales på friland i Aust-Agder. Forsøka har vist at spireevnen kan bedres ved å velge riktig høsteteknikk, og særlig ved å kutte erteplantene ved rota allerede ved 60-70% vanninnhold i frøa. Nedbørsforholda i august synes likevel å være for ustabile til at frilandsproduksjon kan anbefales. Det meste realistiske alternativet synes nå å at prebasisfrøavlen fortsetter i plasthus på Landvik, mens frøavlen av sertifisert frø (bruksfrø) flyttes til varmere himmelstrøk med mindre nedbør i vekstssesongen