Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Tormod Stavrum Jan-Ole SkageSammendrag
Det er nå faktisk 5 år siden dette prosjektet ble omtalt i Norsk Pyntegrønt, nemlig i det aller første nummeret (1/94). Så nå er det på tide å skrive noen ord om det igjen, slik at leserene blir oppdatert. Svært mange av dere som leser dette er nok interessert i resultater snart, men vi må bare innse at det tar relativt lang tid å drive forsøk med trær
Forfattere
Galina N. Koptsik Sergey V. Koptsik Kåre Olav Venn Dan Aamlid Lars Strand M.A. ZhuravlevaSammendrag
The complex character of variations in acidity and cation exchange properties of forest podzols under the impact of atmospheric emissions from Pechenganikel plant in the Kola Peninsula was revealed using correlation and regression analyses. The high level of acidity and the depletion of upper horizons in exchangeable bases attest for the anthropogenic acidification of podzols in the affected zone of the plant.
Forfattere
Leif Aarvik Alf BakkeSammendrag
Presentasjon av sommerfuglmateriale fra lysfellefangster i Lierne og Namsos i 1996.
Forfattere
Harald Aalde P. GotaasSammendrag
Prosjektet ”Klargjøring av avvirkningsmuligheter i norsk skogbruk” er utført som et samarbeid mellom NIJOS, NORSKOG og skogoppsynet fylkesvis, representert ved seksjon skogbruk hos Fylkesmannens landbruksavdelinger. Prosjektet ble påbegynt i 1996. Denne rapporten tar for seg resultatene for Hedmark. I rapporten er det redegjort for de mest sentrale forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. For en mer detaljert beskrivelse av opplegget henvises det til den nasjonale rapporten (NIJOS rapport 10/99).
Forfattere
Per Otto Flæte Bohumil KuceraSammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å analysere virkesegenskapene til norske og mellomeuropeiske granprovenienser i Østfold. Materialet i undersøkelsen er samlet inn fra fem felter med den norske proveniensen CØ1 og fra 25 felter med mellom-europeiske provenienser. De mellomeuropeiske proveniensene fordelte seg på tre fra Østerrike (GAS10, MAR10, BIS10), en fra Tyskland (FRE9) og mellom-europeisk proveniens uten nærmere kjent opprinnelse (ME). Utvalg av forsøksfelt ble foretatt med utgangspunkt i Østfold fylkes skogstatistikk for 1965. Det ble tatt ut tre prøve-trær fra hvert felt. Kravet til prøvetrærne var at de skulle ha en brysthøydediameter på minimum 18 cm på bark for at rotstokkene skulle gi trelastdimensjoner på 50x100 mm. Anatomiske karakteristikker og fysiske og mekaniske egenskaper ble analysert på prøver fra prøvetrærne i tre ulike nivåer: 1. Stammeskiver i rotavskjær (1% av trehøyden) 2. Små, feilfrie prøver 3. Trelast i standard konstruksjonsdimensjon I tillegg ble tømmer- og trelastkvalitet vurdert visuelt. I rotavskjær (1% av trehøyden) har både årringbredden og densiteten et kurveforløp som er vanlig for gran fra kulturbestand. Årringbredden er lavest inne ved margen. Den øker med økende årringnummer og når sitt maksimum ved årring nummer 13-15. I denne sonen finnes grensen mellom ungdomsved og moden ved. Årringbredden avtar så videre utover mot barken. Gjennomsnittlig årringbredde for årring nummer 3, 15 og 30 (eller nærmeste årring for stammeskiver som har mindre enn 30 årringer) er henholdsvis 1,9 mm, 4,8 mm og 2,6 mm. Densiteten har et omvendt forløp. Gjennomsnittlig basisdensitet for årring nummer 3, 15 og 30 (eller nærmeste årring for stammeskiver som har mindre enn 30 årringer) er henholdsvis 527 kg/m3, 333 kg/m3 og 406 kg/m3. Alle de seks proveniensene viser dette årringbredde- og densitetsforløpet. Alle de undersøkte proveniensene har vokst hurtig. Gjennomsnittlig årringbredde for hele materialet målt på små, feilfrie prøver er 4,1 mm, varierende fra 1,0 mm til 8,9 mm. Gjennomsnittlig basisdensitet er 326 kg/m3, varierende fra 238 kg/m3 til 474 kg/m3.Lineære regresjonsfunksjoner for sammenhengen mellom densitet og årringbredde for hver av de seks undersøkte proveniensene indikerer at dette forholdet er proveniensavhengig. Ukjent mellomeuropeisk proveniens (ME) har den høyeste densiteten i forhold til årringbredde. For små, feilfrie prøver er gjennomsnittlig elastisitetsmodul ved statisk bøying 10,4 GPa, statisk bøyefasthet 65,8 MPa, trykkfasthet parallelt med fibrene 34,5 MPa og slagbruddarbeid 29,1 kJ/m2. Det er vanskelig å påvise klare forskjeller mellom proveniensene, men tendensen er at for de mekaniske egenskapene målt på små, feilfrie prøver har proveniens GAS10 og ME noe høyere verdier enn de andre proveniensene, og at proveniens BIS10 kommer dårligst ut. Dette har sammenheng med forskjeller i densitet. For rot-, midt- og toppstokkene har den norske proveniensen (CØ1) samlet sett høyere tømmerkvalitet enn alle de mellomeuropeiske proveniensene. De vanligste nedklassingsårsakene for tømmeret er krok, årringbredde og gankvist. Selv om tømmeret fra den norske proveniensen har en lavere frekvens av disse virkesfeilene, har heller ikke dette tømmeret en tilfredsstillende kvalitet med tanke på trelastproduksjon. Ved sortering av trelasten etter NS 3080 var det bare 2% av plankene som havnet i den beste sorterinksklassen (T30), og omlag halvparten av trelasten tilfredsstiller ikke kravet i NS 3080 om en densitet ved 20% trefuktighet (r20) på minimum 400 kg/m3. Kvist var den vanligste nedklassingsårsaken for trelasten sortert etter NS 3080 og Nordisk Tre. Trelasten fra proveniens CØ1 og FRE9 ga det høyeste kvalitetsutbyttet, både ved sortering etter NS 3080 og etter Nordisk Tre. Gjennomsnittlig elastisitetsmodul ved statisk bøying for de testede plankene (48x98 mm) er 8,5 GPa og gjennomsnittlig statisk bøyefasthet er 31,9 MPa. Det er ikke signifikante forskjeller i E-modul eller statisk bøyefasthet målt på trelast mellom de ulike proveniensene. Sorteringen av trelast etter NS 3080 har hatt begrenset effekt på grupperingen av trelasten i ulike styrkeklasser. Sammenhengen mellom tømmerkvalitet og trelastkvalitet for det undersøkte materialet er svak. Sammenlignet med andre undersøkelser av gran i Norge har det foreliggende materialet lavere styrke, målt på både små, feilfrie prøver og på trelast i standard konstruksjonsdimensjon. Selv om den stammeveden som dannes frem til trærne avvirkes får økt styrke, vil virket likevel ha en høy andel virkesfeil i tillegg til at en betydelig andel av stammeveden består av ungdomsved med dårlige styrke-egenskaper.
Forfattere
D. Lindgren Tim J. Mullin Y.Q. ZhengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Aalde P. GotaasSammendrag
Prosjektet ”Klargjøring av avvirkningsmuligheter i norsk skogbruk” er utført som et samarbeid mellom NIJOS, NORSKOG og skogoppsynet fylkesvis, representert ved seksjon skogbruk hos Fylkesmannens landbruksavdelinger. Prosjektet ble påbegynt i 1996. Denne rapporten tar for seg resultatene for Sør-Trøndelag. I rapporten er det redegjort for de mest sentrale forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. For en mer detaljert beskrivelse av opplegget henvises det til den nasjonale rapporten (NIJOS rapport 10/99).
Forfattere
Inger Aandahl Raastad Jan MulderSammendrag
Effects of (1) the addition of 35 kg N ha-1yr-1(as NH4NO3) and (2) interception of throughfall and litterfall by means of a roof on concentrations, chemical characteristics and dynamics of dissolved organic matter (DOM) in acid forest soils (podzols) were studied at Grdsjn, Sweden. A non-manipulated catchment served as a reference. After 4 yr of treatment no significant effects of either manipulation were found on concentrations and characteristics of dissolved organic carbon (DOC) and dissolved organic nitrogen (DON). The variability of these parameters within catchments appeared to be of the same order of magnitude as the variability between catchments. At all sites, DON contributed more than 70% of the total dissolved nitrogen. In general, the proportion of hydrophilic DOC increased with depth. In contrast, to other studies the C/N ratio of DOM at Grdsjn did not show a clear pattern with depth. Other studies in SE U.S.A. have suggested that relatively low C/N ratios at depth are due to increased contribution of hydrophilic neutrals to DOC. However, this fraction appears to be small in temperate and boreal spruce forest soils, including Grdsjn.
Forfattere
Gunnar Ogner Torild Wickstrøm Gabriele Remedios Svein Gjelsvik Guro Randem Hensel Jan Erik Jacobsen Monica Fongen Espen Skretting Britt SørlieSammendrag
This article describes in brief the chemical analytical program at The Norwegian Forest Research Institute in 2000. Due to a continuous effort to develop and to improve analytical methods to meet the demands of forest research in Norway, the four earlier summaries of our methods (Ogner et al. 1975, 1977, 1984, 1991) are now outdated. This article replaces the previous ones and describes only those procedures currently being used for the analysis of water, plant and soil samples
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag