Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
B. Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Artikkelen gir en samlet framstilling og diskusjon av nitrogengjødslingsanbefalingene som ble gitt våren 1999 i ulike jordbruksdistrikt.
Sammendrag
I forsøksserien arter og sorter av høstkorn prøves ulike sorter av artene høsthvete, høstrug og rughvete sammen i samme forsøksfelt. I 1999 ble det gjennomført 6 forsøk på Østlandet og 2 i Midt-Norge. Lønnsomhetsberegninger for de ulike artene viser at ved optimal dyrking av høsthvete vil normalt lønnsomheten ved dyrking av høsthvete være bedre enn for de andre artene, særlig på god og middels god jord, men det medfører flere gangers kjøring i åkeren enn ved dyrking av rug. På tørkesvak og skrinn jord vil rug og rughvete ofte gi bedre lønnsomhet enn høsthvete. Hybridrug er under mange forhold konkurransedyktig økonomisk i forhold til hvete, men det er større risiko for avregning til fôr. Det er klart mer lønnsomt å dyrke hybridrug enn Danko, selv om såkornet er mye dyrere. Med dagens kornpriser er lønnsomheten ved dyrking av rughvete noe dårligere enn for de andre høstkornartene.
Sammendrag
Artikkelen presenterer forsøk med Sandro vårrughvete i 1999. Resultatene kan kort sammenfattes slik: Sandro vårrughvete er for sein for dyrking i Norge. Avlingsnivået er ikke tilfredsstillende sett i forhold til sortens veksttid. Det vil ikke bli utført flere forsøk med Sandro vårrughvete.
Forfattere
Mauritz Åssveen J.B. KvammeSammendrag
I denne forsøksserien ble det prøvd 7 byggsorter og 5 havresorter i 5 godkjente forsøk i 1999. Både tidlige og seinere bygg- og havresorter ble prøvd i samme forsøk. Byggsortene ble i gjennomsnitt høstet 23. august og havresortene to uker seinere, den 6. september. Vannprosent i kornet ved høsting kan derfor bare sammenlignes for sorter innen art. Avlingsnivået var relativt høyt i forsøkene, særlig når det gjelder bygg, men også havren ga en brukbar avling. Som hovedkonklusjon kan sies at de tidlige sortene hevdet seg svært bra mot de seineste. Det gjelder både for bygg og havre. I dette distriktet ser det derfor ikke ut til å være noen grunn til å velge det aller seineste sortsmaterialet.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Sortsforsøk på Østlandet til og med 1998 i tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre og vårhvete er gruppert etter avlingsnivå på ulike jordarter. Forsøkene er delt inn i fire grove jordartsgrupper; leirjord, sandjord, siltjord og morenejord, og i fire grupper av generelt avlingsnivå. For hvert forsøksfelt er de aktuelle sortenes kornavling plottet mot gjennomsnittsavlingen for alle sortene som er med i forsøket. Regresjonsligninger er beregnet for hver sort, slik at sortenes sannsynlige avling ved ulike generelle avlingsnivå kan beregnes og sammenlignes på de ulike jordartene.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Resultater fra siste sesongs verdiprøving i korn, og sammendragsresulteter over år. På Østlandet er det hvertår forsøk med tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre, vårhvete, høsthvete, høstrug og rughvete. I Midt-Norge prøves tidlig bygg, seint bygg og tidlig havre. Nye sorter og linjer prøves sammen med allerede godkjente markedssorter, og forsøkene blir verken stråforkortet eller soppsprøytet. Etter tre års prøving kan de nye sortene søkes godkjent for opptak på den norske sortslista.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I artikkelen presenteres tall som viser dyrkingsomfang, pris- og avlingsutvikling for ulike kornarter, samt statistikk over utviklingen i forbruket av handelsgjødsel og plantevernmidler.
Forfattere
S. AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.M. HenriksenSammendrag
Nedbrytning av plantemateriale er en fundamental økologisk prosess hvor sopp og bakterier spiller den viktigste rollen. Mikroorganismene har et stort behov for nitrogen til vekst, og nitrogen immobiliseres inntil veksten bremses av mangel på lett tilgjengelig karbon. Vi har nok kunnskap om prosessen til å beskrive denne matematisk. Det mangler likevel informasjon om nedbrytning ved lave temperaturer. Rundt frysepunktet ser det ut til at den ellers så tette koplingen mellom karbon- og nitrogenstrømmene brytes.
Sammendrag
ttårige kvitkløversorter samler mer nitrogen i underkulturåret enn flerårige sorter. Sorten Milkanova anbefales brukt som underkultur ved økologisk korndyrking dersom målet er størst mulig nitrogensamling. Innsåing av kvitkløver i korn gir ingen vesentlig avlingsreduksjon i underkulturåret, fører ikke til utsatt tresking og øker hektolitervekta.