Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
We investigate a set of long-term river runoff time series at daily resolution from Brazil, monitored by the Agencia Nacional de Aguas. A total of 150 time series was obtained, with an average length of 65 years. Both long-term trends and human influence (water management, e.g. for power production) on the dynamical behaviour are analyzed. We use Horizontal Visibility Graphs (HVGs) to determine the individual temporal networks for the time series, and extract their degree and their distance (shortest path length) distributions. Statistical and information-theoretic properties of these distributions are calculated: robust estimators of skewness and kurtosis, the maximum degree occurring in the time series, the Shannon entropy, permutation complexity and Fisher Information. For the latter, we also compare the information measures obtained from the degree distributions to those using the original time series directly, to investigate the impact of graph construction on the dynamical properties as reflected in these measures. Focus is on one hand on universal properties of the HVG, common to all runoff series, and on site-specific aspects on the other. Results demonstrate that the assumption of power law behaviour for the degree distribtion does not generally hold, and that management has a significant impact on this distribution. We also show that a specific pretreatment of the time series conventional in hydrology, the elimination of seasonality by a separate z-transformation for each calendar day, is highly detrimental to the nonlinear behaviour. It changes long-term correlations and the overall dynamics towards more random behaviour. Analysis based on the transformed data easily leads to spurious results, and bear a high risk of misinterpretation.
Sammendrag
Lokal kultur og natur er råvarene i den raskt voksende opplevelsesturismen i Nord-Norge. Potensialet er stort, men videre vekst og utvikling må skje på en bærekraftig måte, understreker NIBIO-forsker.
Forfattere
Heli Fitzgerald Anna Palmé Mora Aronsson Dag Terje Filip Endresen Jens Weibull Åsmund Asdal Hjörtur Þorbjörnsson Morten Ramussen Birgitte Lund Elina KiviharjuSammendrag
The Nordic Crop Wild Relative (CWR) checklist is a result from a joint Nordic project, "Ecosystem services: Genetic resources and crop wild relatives" (2015-2016) funded by the Nordic Council of Ministers and the Nordic Genetic Resources Center (NordGen). A Crop Wild Relative (CWR) is a wild species that is closely related to a cultivated crop. This close relationship means that properties in a CWR can be transferred to the crop by traditional crossings. As modern cultivars may lack the desired variation, diversity found in CWRs can be central for adaptation to new demands on the crops.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norges klimagassregnskap for treprodukter - Rapportering av klimagassregnskapet til UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change) inkluderer for Norges del både rapportering under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen (KP). - Denne rapporten omhandler det som rapporteres for treprodukter (Harvested Wood Products, HWP). Dette rapporteres blant annet som årlige endringer i karbonlager («annual changes in carbon stocks») jamfør retningslinjer fra FN (IPCC 2014a). Endringene er begrenset til det som følger av nasjonal avvirkning. - Klimagassregnskapet til UNFCCC for treprodukter omfatter tre produktkategorier: trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Det enkelte land krediteres for nasjonalt forbruk og eksport av treprodukter, ikke for import. Nasjonalt forbruk og eksport rapporteres separat. - Aktivitetsdata for de tre produktkategoriene som rapporteres for treprodukter hentes fra FAO. Definisjonerne for de tre produktkategoriene som rapporteres er de samme som FAO bruker. - Norges klimagassregnskap estimerer lagerstørrelsen på nasjonal forbruk etter 1960 til å være 22 613 492 t C (-82 916 kt CO2) per 2014. Dette lageret har hatt en jevn økning etter 1961, siden århundreskiftet har det flatet ut. For eksport var det totale lageret i 2014 6 929 580 t C (-25 408 kt CO2)...
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag