Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Abdelhameed ElameenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fisk er en viktig parameter når man skal vurdere økologisk tilstand i forhold til vannforskriften. Romeriksåsene er et område som har vært benyttet i flere 100 år og hvor mennesker har satt spor etter seg. 17 lokaliteter og 20 potensielle vandringshindre ble derfor vurdert i 2017 og 2018 med hensyn til fisketetthet, fragmenteringsgrad og barriereeffekt. Totalt viste 13 objekter seg å være vandringshindre for fisk, og trenger utbedring for å oppnå minst god økologisk tilstand.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innslag på Distriktsnyheter Østnytt, 19.august 2019, kl. 18:50
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peter Simon Claus Schulze Celeste Brindley José M. Fernández Ralf Rautenberger Hugo Pereira Rene Hubertus Wijffels Viswanath KironSammendrag
Light attenuation in photobioreactors is a major bottleneck in microalgal production. A possible strategy for artificial light-based microalgal production to deliver light deep inside the culture is through the periodical emission of high intensity light flashes (so-called flashing light). However, our results did not show improved photosynthetic rates compared to continuous light for dilute and concentrated Tetraselmis chui cultures exposed to flashing light with various repetition rates (frequencies 0.01 Hz–1 MHz), light-dark ratios (duty cycles: 0.001–0.7) or time-averaged light intensity (50–1000 μmol s−1 m−2). Likewise, flashing light applied to Chlorella stigmatophora and T. chui batch cultures could not enhance growth. However, we observed flashing light effects at different duty cycles and frequencies, depending on cell acclimation, culture concentration, and light intensity. In conclusion, artificial flashing light does not improve microalgal biomass productivities in photobioreactors, but low frequencies (f < 50 Hz) may be still used to improve light harvesting-associated biomolecules production.
Sammendrag
Utredningens hovedmål har vært å kvantifisere de økonomiske konsekvensene av flaskehalser for tømmertransport i det kommunale veinettet i Sogn og Fjordane. Hovedmålet ble delt i to delmål. Det første delmålet var å vurdere ulike metoder for beregning av potensiell transportgevinst pr. kommune ved oppskriving til 19,5 m/50 t. Det andre delmålet var å beregne den samlede transportgevinsten for dagens transporter og presentere en prognose for utviklingen 20 år fremover. Med dagens avtalte kippe-tillegg (30 kr/m3) er transportgevinsten for skogeierene i Sogn og Fjordane beregnet til ca. 1 mill. kr/år. Dagens prisavtaler for tømmertransport indikerer i tillegg en mulig indirekte dekning av kippekostnader gjennom et forhøyet fastledd i transporttariffene. Økningen i fastleddet betales på hele transportvolumet, og dekkes av transportkjøper. De faktiske merkostnadene med kipping er beregnet til over 60 kr/m3 (ved 3 km kippeavstand). Med forventet økning i hogstklasse 5 og økt hogst framover, stiger de beregnede merkostnadene fra 2,1 mill. kr/år i 2015-2020 til 2,6 og 2,9 mill. kr/år i periodene 2021-2030 og 2031-2040. De kommunene som har og vil få størst kippekostnader er Stryn (1449), Eid (1443), Gaular (1430) og Førde (1432). Resultatene forutsetter samme kippeandel framover som det har vært i analyseperioden 2016-2018, dvs. ca. 29 %. Det er sannsynlig at mye av hogsten de siste årene har foregått i de områder hvor det er minst kipping. Uten opprusting av det kommunale veinettet er det derfor sannsynlig at kippeandelen vil øke i fremtiden. De beregnede merkostnader reflekterer skogsektorens transportgevinst. I tillegg vil oppgradering til 19,5 m/50 t også komme andre sektorer til gode.
Forfattere
Rune Slimestad Torgils Fossen Cato BredeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag