NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni/juli 2015. Beiteproduksjonen er svært lav. Dette gjelder spesielt for vinterbeite i hele det takserte området, og for sommerbeite innenfor fellesbeitet for husdyr. I lys av at beitetrykket (andel vinterbeitet skudd) trolig er over plantenes tålegrense, anbefaler vi at tetthet av både elg og husdyr vurderes nøye, også mtp. eventuelle endringer i kondisjon på elgbestanden.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheia på Buøya ved Skålvær, Alstahaug kommune. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2013 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og brenning av røsslyng. I enkelte parti anbefales også sviing av einer for å begrense utbredelsen.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Tverrvassgården i Rana kommune, og anbefalt skjøtsel. På Tverrvassgården er det registrert tre naturbaselokaliteter som hver består av mange slåttemarksteiger av henholdsvis nasjonal (A), regional (B) og lokal (C) verdi. Beskrivelsen av artssammensetning og vegetasjonstyper i slåttemarkene baserer seg på kartlegging i 2009. Slåttemarkene er middels til svært artsrike avhengig av kalkpåvirkning, fuktighetsforhold, jorddybde og gjødslingsgrad. For at arealene holdes i god hevd er det viktig å sikre årlig sen slått med påfølgende hesjing. Bruk av husdyrgjødsel skal unngås i de mest verdifulle arealene og der det ikke har blitt gjødslet tidligere. Anbefalt bruk av slåtteutstyr er avhengig av helningsgrad, fuktighet, jorddybde og teigstørrelse og er nærmere spesifisert i skjøtselsplanen. Det vil være positivt å tynne skog i mellom slåttemarkene for å skape spredningskorridorer og et mer åpent landskapsbilde.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Øverengmoen i Hemnes kommune, og anbefalt skjøtsel. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging i 2015. Slåttemarka er middels artsrik med mange kulturmarksarter til tross for at arealene har blitt slått kun sporadisk de siste årene. Skjøtselsplanen anbefaler reetablering av årlig sen slått med påfølgende hesjing eller bakketørking. For å sikre kontinuerlig slått i de mest verdifulle (artsrike) partier har området blitt delt inn i to prioriteringsklasser. Areal som er artsrike og fremdeles i forholdsvis god tilstand bør prioriteres å skjøtte sammen med partier som lett kan restaureres.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokalitetene på Svinøya, Ytre og Indre Bessværøyan, Lamøya og Gårdsøya i Rødøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013 unntatt Gårdsøya som har blitt kartlagt i 2015. Kystlyngheia består stort sett av fattige utforminger med varierende fuktighetsgrad. Røsslyng og krekling er mengdearter. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Den anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med spælsau. Store deler av Bessværet har blitt svidd de siste årene og tilstanden til røsslyngbestanden er stort sett god. Derfor er svibehovet begrenset fram til en revidering av skjøtselsplanen om ca. 5 år.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Svebakken i Hemnes kommune, og anbefalt skjøtsel. Lokaliteten består av to delområder og inngår i gårdsdrift. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging i 2008 med suppleringer fra befaring i 2015. Skjøtselsplanen anbefaler videreføring av årlig sen slått med påfølgende hesjing. Restaureringsslått skal gjennomføres to ganger i løpet av sesongen i et tilgrensende areal for å forhindre spredning av uønskete arter i de verdifulle slåttemarkene. Skog- og krattrydding i kanten til slåttemarka gjennomføres etter behov for å forbedre lystilgang. Å stabilisere bekkedraget gjennom slåttemarka skal gjøre slåtten i tilgrensende arealer lettere. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokaliteten på Røssøya i Lurøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med både NKS og GNS. Røsslyngbestanden er stort sett i god hevd men lyngsviing kan testes ut jfr. vedlagt sviplan. Videre spredning av sitkagran i lokaliteten skal unngås og eksisterende oppvekst skal fjernes. Lauvoppslag skal ikke øke og bør fjernes manuelt.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde en verdifull kystlyngheilokalitet. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2009 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og rydding av kratt og lauvoppslag. Røsslyngbestanden er i god tilstand slik at det ikke er behov for lyngsviing de nærmeste 5 år. Dersom sitkagran skulle spre seg fra plantefeltene bør smågrana fjernes omgående.

Til dokument

Sammendrag

I denne studien analyseres effekten av to tiltak for å redusere klimautslipp knyttet til rødt kjøtt (storfe, sau/lam): Lavere tilskudd til produksjon av rødt kjøtt og en avgift på forbruket av rødt kjøtt. Modellresultater utført med sektormodellen Jordmod tyder på at både reduserte tilskudd og forbrukeravgift kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser knyttet både til norsk produksjon og til forbruk. De valgte satsene, tilsvarende 410 (820) kr per tonn CO2-ekv, gir en utslippsreduksjon på mellom 5 prosent og 7 prosent. Dette resultatet skyldes delvis at modellen forutsetter en viss treghet som gjør at redusert lønnsomhet ikke umiddelbart gir lavere produksjon. Tiltakene utløser en viss dreining fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt. Samlet kjøttforbruk forblir imidlertid uendret. Begge tiltakene har grovt sett samme virking på jordbruket. En viktig premiss for dette resultatet er at importvernet ikke er bindende på råvareleddet og delvis bindende på industrileddet. Beregningene illustrerer at tilpasningene som utløses av både reduserte tilskudd og avgift, øker isolert sett utslippene i andre sektorer i jordbruket.