NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Sandvikdalen i Vanylven kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kystlynghei som naturtype er i dag sterkt truet i Norge. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Brandal, Heia i Vanylven kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kystlynghei som naturtype er i dag sterkt truet i Norge. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (Oslo EGE) har et biomasseprosjekt som har til formål å øke material- og energigjenvinning i Oslo. Ut fra en energibetraktning er det først og fremst papp (dampeksplodert eller oppmalt), ubehandlet bark og slam fra vannrenseanleg (VAR) som virker mest interessant. Varmebehandlet VAR bør undersøkes nærmere. Hvis den virkningen vi observerte skyldes en eller annen form for hydrolyse og repolymerisering, så kan en slik struktur kanskje være interessant i utvikling av torverstatninger. Det bør også undersøkes om bark og flis, både med og uten Cambi THP, kan ha gunstig virkning på biogassprosessen og avvanningsegenskapene til biorest/råtnerest. Det finnes også en god del litteratur som anbefaler pappkartong i blandinger til vermikompostering til produksjon av plantejord.
Sammendrag
Utkastet til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Mørkridsdalen landskapsvernområde er utarbeidd på oppdrag frå Breheimen Nasjonalparkstyre. På oppdrag frå Miljødirektoratet vart det samtidig utarbeida eit utkast til Generell del og mal for korleis ein kan gjennomføre lokale prosessar som fører fram til denne typen skjøtselsplanar. Denne rapporten inneheld både Generell del som inneheld råd om restaurering og skjøtsel av kulturavhengige naturtypar og ein Spesiell del som omhandlar dei spesifikke naturtypane i Mørkridsdalen. Rapporten er utarbeida som eit utkast til Breheimen Nasjonalparkstyre, som seinare skal gjere vedtak om endeleg skjøtselsplan for Mørkridsdalen.
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Bruken av setrene har endret seg og seterlandskapet har vært i endring over lang tid. NIBIO har i løpet av sju somre gjennomført en undersøkelse av setermiljøer spredt rundt i landet. Rapporten viser, gjennom bilder og statistikk, dagens situasjon med hensyn til setrenes bruk og tilgjengelighet, innhold og tilstand i bygningsmiljøer, og gjengroing av setervoller. 300 områder á 5 km x 5 km i 17 fylker er befart i felt og nær 1700 seteranlegg er registrert.
Forfattere
Anne Kjersti Uhlen Trond Børresen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Tore Krogstad Wendy Marie Waalen Einar Strand Marina Azzaroli Bleken Till Seehusen Johannes Deelstra Tove Sundgren Morten Lillemo Hugh Riley Unni Abrahamsen Lillian ØygardenSammendrag
Økt produksjon av korn er viktig for å øke matproduksjonen i Norge i tråd med landbrukspolitiske målsettinger. Men den norske kornproduksjonen er betydelig redusert siden 1990, både på grunn av redusert areal og fravær av avlingsframgang. Å øke avlingene per arealenhet vil være nødvendig for å snu trenden og å øke den norsk kornproduksjonen. I BIONÆR-prosjektet AGROPRO (Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter) er det forsket på jord, jordkultur og samspillet mellom jord og planter for å oppnå økt avling med bærekraftige produksjonsmetoder. I denne rapporten beskrives kunnskapsstatus for et utvalg av agronomiske tiltak, og deres betydning for å oppnå økte kornavlinger. Arbeidet er gjennomført av forskere og andre nøkkelpersoner med ekspertise på fagområdene innen jord og jordarbeiding, hydrologi og drenering, kornproduksjon og avlingsfysiologi, kornsorter og planteforedling. For hvert agronomisk tiltak er det tatt utgangspunkt i kunnskapsstatus, resultater fra feltforsøk, og andre relevante rapporter og statistikker. For å kvantifisere mulige avlingsøkninger av tiltakene er det i tillegg brukt faglig skjønn som er utfordret i gruppediskusjoner. Rapporten konkluderer med at kornavlingene kan økes med 20-25% gjennom de forbedrede agronomiske tiltakene som er vurdert. Tiltak som forbedrer dyrkingsjordas kvalitet og som reduserer/forebygger jordpakking er særlig viktige, og legger grunnlaget for ytterligere økninger av andre tiltak.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Trond Børresen Ragnvald Gramstad Atle Haugnes Mats Höglind Astrid Johansen Geir Paulsen Einar Strand Anne Kjersti Uhlen Lillian Øygarden Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar Pettersen Arne Grønlund Aina Elstad Stensgård Finn WallandSammendrag
The research team has investigated social costs of four measures aiming to reduce climate gas emissions from Norwegian agriculture: 1. Produce biogas from manure, 2. Substitute plant based products and fish for cattle meat, 3. Reduce food waste, and 4. Cease peatland cultivation. Cuts in emissions may be achieved at low or negative social costs, provided proper implementation. Reducing cattle meat consumption may, in addition, have significant positive health effects, according to Norwegian Health Directorate’s valuations. Shifts in food consumption and reduced food waste, may also reduce consumers’ food expenses. Biogas production incur moderate average costs of approximately NOK 400 per ton CO2 equivalents. Indicated cost levels do not take into account the implementation costs and the analysis do not cover the distribution of costs and benefits among stakeholders. Ineffective implementation may incur extra costs. The study thus provides reason to expect that emission cuts in agriculture may be socially costless, but measures of implementation need be further investigated. This report is a revised version of report 3/2/2017. Some adjustments in calculations have been made, discussions expanded in response to comments received, and one measure, substituting pork for cattle meat, is dropped.
Sammendrag
GLORIA-Norge er et prosjekt hvor biofysiske variabler i norsk fjellnatur overvåkes i seks fjellområder langs kyst - innlandgradienter, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, og langs snøleiegradienten i Midt- og Nord-Norge. Denne årsrapporten beskriver resultater fra analyser på forskjeller i vegetasjonen fra 2009 til 2016 i det kystnære fjellet Stortussen/Snøtind i Møre og Romsdal og vekstsesongovervåkingen som er gjort i 2016.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 370 km² i Tolga østfjell i Tolga kommune. 66% av arealet er over skoggrensa opp til 1606 moh., resten i subalpin sone og barskogregionen.Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.