NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging (VK50). Denne rapporten presenterer resultat fra Sør-Trøndelag fylke. Sju typer utgjør her mer enn 5 % av arealet. Det er grasmyr med 11 %, blåbærgranskog 10 %, rishei 10 %, lav- og lyngrik furuskog 10 %, lavhei 6 %, ferskvann 5 % og rismyr med 5 %. Samla dekker disse typene 58 % av fylkesarealet.
Sammendrag
Prosjektet «Økt storfekjøttproduksjon» er et samarbeid mellom Nortura og NIBIO (tidligere NILF). Nortura er prosjekteier, og Norturas hovedmål for prosjektet er økt storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. NIBIO har ansvaret for et delprosjekt som har som hovedmål å kartlegge økonomien på gårdsbruk med storfekjøttproduksjon. Denne rapporten beskriver kun resultater fra NIBIOs delprosjekt på økonomi. Nortura forlenger prosjektet også ut 2017 og kommer med en egen rapport i løpet av 2018 Bakgrunnen for at prosjektet kom i gang i 2014 var at det over mange år har vært en reduksjon i samlet antall på mordyr av storfe. Dette skyldes både strukturutvikling og effektivisering i melkeproduksjonen, men også en svak utvikling i økonomien i storfekjøttproduksjonen (NIBIO 2017). På grunn av at storfekjøttproduksjon kan foregå på svært ulike måter, har vi valgt å dele inn brukene i undersøkelsen i to grupper etter kjøttproduksjon per ammeku. De brukene som produserer mer enn 400 kilo kjøtt per ammeku forutsettes i hovedsak å drive okseoppdrett. Begge gruppene er deretter delt i to etter familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (klassifisert som «Høy» eller «Lav» og omtalt i rapporten som «høygruppa» og «lavgruppa»).
Sammendrag
Tindved (Hippophae ramnoides L.) er en sterkt grenet, tornet busk hjemmehørende i tempererte regioner av Europa og Asia som produserer næringsrike orange/gule frukter. Den har viktige funksjoner som næringskilde og som jordforbedrer. Fruktene inneholder høye konsentrasjoner av blant annet karbohydrater, proteiner, organiske syrer, aminosyrer og vitaminer med viktig kommersiell verdi. Tindved er en nitrogen-fikserende plante med et omfattende rotsystem og begge disse egenskaper gjører at planten blir brukt til planting i næringsfattig jord og ustabil grunn, og som pionerart i degradert jord. I Norge er bruk og produksjon av tindved fortsatt relativt nytt. Prosjektet FREMTIND har undersøkt og samlet eksisterende kunnskap om flerbruk av tindved og produksjon av frukt i Norge. Den tilgjengelige litteratur viser at tindvedplanten og fruktene har vært brukt med veldig ulike formål, fra fôr til medisinske og kosmetiske produkter, biodiesel-produksjon, m.m. I tillegg har prosjektet tatt noe analyser på høstet biomasse i et prøvefelt i Sogn med tre ulike sorter. Dette feltet produserte 1252 kg frukt per dekar i 2016, noe som tilsvarer det man produserer i andre land som Russland. Den største del av den biomassen som var høstet fantes i frukt, grener og nyskudd. Erfaringer fra Njøs Næringsutvikling AS (NNU) viser at svenske sorter som har vært prøvd i Sogn gir god avling med bare ett tilvekstår mellom hver høsting, dvs. høsting annethvert år. Konklusjonen fra NNU omkring høsting er, at skjæring av greiner med frukter på som så treskes etter innfrysing er den mest aktuelle metoden. Dette krever da tilgang til utstyr for rask innfrysing og fryselagring i nærheten av dyrkingsstedet, noe som allerede finnes i områder med en etablert bærproduksjon for industri (f.eks. i Sogn), men rent klimatisk er flere andre områder aktuelle for tindvedproduksjon. Om tindveden skal ha større betydning som flerårig vekst i Norge utover kommersiell produksjon av frukter og evt. blad, er avhengig av i hvor stor grad flerbruksaspektet ved tindvedproduksjonen kan utnyttes.
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet som avslutning av prosjektet «Forprosjekt – Markfuktighetskart for skogen i Norge». Eier av prosjektet har vært Norges Skogeierforbund og NORSKOG. Faglig ansvarlig har vært NIBIO ved forsker Jan Bjerketvedt. Skogkurs har hatt prosjektansvaret og stått for gjennomføringen. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogtiltaksfondet. I tillegg har NIBIO og Skogkurs gått inn med egne midler.
Sammendrag
This concluding report contains all the monitoring data collected in the course of five years, from Jan. 2013 to Aug. 2017 from the protected archaeological deposits at Øvregaten 19, Bergen. The deposits had high contents of organic material and high water content before monitoring started. Data showed minimum temperatures close to 0-2°C under winter conditions and Maximum temperatures at 14°C during the first year of monitoring 2013. In 2014 the minimum temperature increased to 6-7°C and the maximum temperature increased to 17-18°C. Data recorded in 2015 showed minimum temperature 7-9°C and maximum temperature at 16-19°C. The average and median values calculated in the last two years 2016 & 2017 were increased to 22°C in the upper part of the pit and stable at 14°C in the deeper layers. This high temperature in the upper part of the pit, which is higher than mean ambient air temperature, may be due to the new house and the flagstones placed over and close to the pit where the monitoring equipment was installed.High soil moisture was found in all layers, and fluctuated with precipitation. This increased more frequently in 2014 and 2015 under periods with high precipitation. This high precipitation frequency and the infiltration of roof water has decreased the redox potential to more anoxic conditions, which is positive for the preservation of the archaeological remains.
Forfattere
Ole Kristian StornesSammendrag
Som følge av en mer aktiv rovviltforvaltning de siste 20-30 årene har konflikten mellom rovvilt og sau på utmarksbeite økt betraktelig i forhold til tidligere. I noen tilfeller blir det drept så mye sau og lam på utmarksbeitet at sauebrukerne må ta dyrene tidligere heim på ettersommeren enn det som er normalt. I noen områder må en ha sauene heime hele sommeren. Sauebrukerne har beiterett i utmarka, og ved redusert beite i utmarka skal sauebrukerne ha en kompensasjon. Hensikten med denne rapporten har vært å gi miljøvernmyndighetene et bedre grunnlag for å fastsette en sats per dyr og dag ved tidlig nedsanking eller ved innmarksbeite hele sommeren. De sauene som er med i organisert beitebruk sankes i gjennomsnitt ned 10. september. Den normale sankedatoen varierer fra 8. september på Østlandet til 14. september for Agder Rogaland. Dette stemmer godt overens med det som er registrert i driftsgranskingene i jordbruket. Ved tidlig nedsanking og ved bare innmarksbeite kreves det mer grovfôr og eventuelt mer bruk av kraftfôr. Det økte grovfôrbehovet kan dekkes ved å leie mer areal eller ved å kjøpe ekstra grovfôr. Et tredje tilpasningsalternativ er å redusere buskapen.
Forfattere
Gunnhild Søgaard Rasmus Astrup Micky Allen Kjell Andreassen Even Bergseng Inger Sundheim Fløistad Aksel Granhus Kjersti Holt Hanssen Ari Hietala Harald Kvaalen Svein Solberg Halvor Solheim Arne Steffenrem Jogeir N. Stokland Bjørn ØklandSammendrag
Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.
Forfattere
Eva Narten Høberg Elisabet Carine Ljunggren Mariell Jørstad Benedicte Forsland Ingrid RoaldsenSammendrag
Forbrukernes interesse for lokal mat er stadig økende. Dette gjenspeiles bl.a. i økt omsetningstall for lokal mat. Halvparten av norske turister sier samtidig at lokale mat- og drikkeopplevelser er viktige når de reiser i Norge. I tillegg er det en generell økende betalingsvilje for lokal mat blant nordmenn, der nordlendingene topper statistikken. Omsetningsveksten for lokal mat i dagligvaremarkedet er også størst i Nord-Norge. Den økte interessen for lokal mat viser at dette er et konkurransefortrinn for restauranter som tilbyr særegne kvaliteter gjennom sine menyer, ikke minst i Nord-Norge. Det er derfor en voksende trend å tilby lokale råvarer og lokale spesialiteter........
Sammendrag
I denne rapporten gis en oversikt over hvordan skog med fleretasjet bestandsstruktur er fordelt innen like arealkategorier i norsk skog. Vi har også sammenstilt data for å belyse om sjiktning i skog overlapper med forekomst av død ved og andre viktige livsmiljø (MiS) som skal ivaretas gjennom avsetting av nøkkelbiotoper, samt med dekning av blåbær. Utgangspunktet har i hovedsak vært Landsskogtakseringens senere registreringer i produktiv skog i hogstklasse III-V, men det er også anvendt data fra tidligere takstomdrev for å beskrive utviklingen av andel fleretasjet skog.........
Sammendrag
Alle de bevaringsverdige storferasene har i 2016 en økning i populasjonen fra 2015. Økningen skjer i ammekubestninger, mens antall kyr i mjølkekubestning er stabilt. De to største rasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og vestlandsk fjordfe, har størst andel mjølkekyr. Oppland har flest kyr av disse rasene, tett fulgt av trøndelagsfylkene og Hedmark. De bevaringsverdige storferasene står i små og mellomstore besetninger og andelen økologiske besetninger og besetninger som bruker utmarksbeite er høyere enn for andre besetninger.