Divisjon for matproduksjon og samfunn
Prohøst - Norsk klimatilpasset høsthveteproduksjon tilpasset markedet
Slutt: apr 2025
Start: mai 2021
Det er en økende interesse for høsthvete i Norge. Med et endrende klima forventes det at høsthvete vil kunne dyrkes i flere regioner, men våtere forhold om høsten og vinteren vil by på utfordringer. I Prohøst er målet å utvikle klimarobuste dyrkingsstrategier for å produsere høsthvete som tilfredsstiller behovene og kravene som markedet etterspør.
Mer informasjon
Overvintring av høstkorn - videoProsjektmedarbeidere
Heidi Udnes Aamot Wendy Marie Waalen Jon Arne Dieseth Ulrike Böcker Anne Kjersti Uhlen Trond Henriksen Ingerd Skow Hofgaard Krzysztof Kusnierek Shiori Koga Anne Strøm Prestvik Anne Kari Bergjord Olsen Till Seehusen Einar Strand
| Status | Pågående |
| Start- og sluttdato | 01.05.2021 - 30.04.2025 |
| Prosjektleder | Annbjørg Kristoffersen |
| Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
| Avdeling | Korn og frøvekster |
| Totalt budsjett | 13000000 |
Det er et behov for å finne sorter og dyrkningsstrategier som øker kvaliteten på norsk høsthvete, slik at en større andel kan brukes til bakemel. Samtidig er det en økende etterspørsel etter norsk hvete til fôr. Derfor er det også behov for mer kunnskap om hvilke områder som egner seg til å dyrke høsthvete til mat eller fôr.
Høsthvete varierer i kvalitet og mengde fra år til år, og dette er en utfordring for industrien. I gode år er produksjonen av høsthvete med matkvalitet større enn det møllene ønsker å ta imot, noe som leder til et overskudd av norsk høsthvete med matkvalitet. ProHøst skal undersøke agronomiske utfordringer knyttet til etablering og overvintring av høsthvete, og bidra til å redusere de store svingningene i høsthveteareal mellom år.
Vi trenger jordarbeidingsstrategier som beskytter jorden og gir gode forhold for planteutvikling. Samtidig trengs det mer presise strategier for høstgjødsling for å optimalisere plantenes vekst og frosttoleranse, redusere risikoen for soppsykdommen smømugg og minimere næringstap til miljøet rundt.
Sammen vil de ulike undersøkelsene i Prohøst danne grunnlag for en dyrkingsveiledninger for en bedre og mer robust etablering og dyrking av høsthvete under utfordrende klimatiske værforhold.
I Prohøst ønsker vi å:
- Undersøke betydningen av ulike jordarbeidingsstrategier for planteetablering, vinteroverlevelse og avling
- Undersøke effekten av høstgjødsling på planteutvikling, vinterherding, vinteroverlevelse og avling
- Undersøke betydningen av høstgjødsling på utvikling av Microdochium spp. - relaterte sykdommer og eventuelle konsekvenser for kornkvalitet
- Øke utnyttelsen av høsthvete til matkorn ved bedre seleksjon av sorter og optimal, sensor-basert gjødsling
- Identifisere agronomiske og sosioøkonomiske faktorer som påvirker økonomien ved dyrking av høsthvete til mat eller fôr, for å øke beslutningsgrunnlaget knyttet til valg av strategier.
Publikasjoner i prosjektet
Forfattere
Valborg Kvakkestad Kristian Olai Berg Annbjørg Kristoffersen Einar Strand Simen Wilsher-LohreSammendrag
Formålet med rapporten har vært å undersøke hvordan kornprodusenter vurderer fordeler og ulemper med å produsere høsthvete for mat og fôr og å undersøke andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete. Kornprodusentenes vurderinger ble undersøkt ved å gjennomføre en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av høsthvetedyrkere. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at siste tre år (2020-2023) hadde 46 prosent planlagt hele høsthvetearealet for å oppnå matkvalitet, mens 23 prosent hadde planlagt hele arealet for å produsere fôrhvete. De resterende hadde planlagt for begge deler. Høsthveteprodusentene vurderte at behovet for å gjøre ting til rett tid og at nitrogen gjødsling og arbeidsinnsatsen per deker er noe høyere ved å sikte mot matkorn for høsthvete. Lønnsomheten (uten arbeidsinnsats) ved å dyrke høsthvete for å oppnå matkvalitet ble vurdert som høyere enn ved å dyrke til fôr av 64 prosent av respondentene. 23 prosent vurderte det som omtrent likt og 13 prosent vurderte at lønnsomheten var bedre ved å dyrke til fôr. Andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete ble beregnet ved å sammenstille data for leveranser av høsthvetematsorter fra kornprodusenter til kornkjøper. I perioden 2014-2022 har 70 % av leveransene blitt klassifisert som mathvete. Regionale forskjeller var tydelige, med høyest andel mathvete i Ytre Østfold og lavest i Hedmark/Oppland (eksklusive Hedmarken og Østre Toten). I samme periode tilfredsstilte 75 % av leveransene proteinkravet, 97 % falltallskravet og 95 % kravet til hektolitervekt. For lavt proteininnhold har vært hovedårsak til nedklassifisering i alle regioner, med unntak av Trøndelag hvor lavt falltall var like viktig som lavt protein. Det var særlig i 2014 og 2015 at protein var en stor utfordring for å oppnå matkvalitet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this presentation, results from field measurements on reduced tillage strategies are shown. The results of these measurements are used to change parameters in process based erosion model. Reductions in soil loss are presented at the plot and headwater catchment scale.
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag