To av jordbrukets utfordringer: klima og overproduksjon

Sau 3 mot Søln_Vordsetra Haustdalen_Alvdal_010710_GHS

Det er overproduksjon av sauekjøtt, men ifølge en fersk NIBIO-rapport er det krevende å «styre» kortsiktige produksjonstilpasning ved hjelp av endringer i tilskudd. Bildet er fra Haustdalen i Alvdal. Foto. Geir Harald Strand.

Presisjonskalking av eng vil gi stor miljøgevinst, karbonlagring i jord er et godt klimatiltak, mens tilskudd betyr mindre enn pris for år regulere dyretall. Det er noen av punktene fra seks ulike rapporter NIBIO og andre har lagt frem i forkant av årets jordbruksoppgjør.

Etter bestilling fra fjorårets oppgjør, ble utredningene presentert på et seminar i Landbruksdirektoratet torsdag. Temaene omhandler presisjonsjordbruk, tilskuddsordninger i husdyrproduksjon og binding av karbon i jord (se sidesak om karbonlagring). Oppdraget er gitt og finansiert av styret for «Forskningsmidler over jordbruksavtalen», og utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), NLR og AgriAnalyse.

 

Presisjonsjordbruk som klimatiltak

Presisjonsjordbruk (PA) handler om å tilpasse gjødsling, sprøyting og kalking etter behovet, som ofte varierer mye innenfor samme jorde. Det gir optimal utnytting av innsatsfaktorene.

- Presisjonsjordbruk har et potensial til å redusere klimagassutslippene med ca. 35 000 tonn CO2-ekvivalenter med bruk av dagens teknologi, men det vil kunne øke vesentlig etter hvert som metodene forbedres.

Det skriver NIBIO-forskerne bak rapporten som har beregnet dagens omfang, samt potensialet for økonomisk og miljømessig nytte av presisjonsjordbruk i Norge. Den årlige økningen i verdiskapningen fra det samme areal ble beregnet til ca. 150 mill. kroner.

 

Forholdsvis liten – men lønnsom effekt

- Både våre resultater og internasjonale studier viser at det vanligvis ikke er så store forskjeller mellom presisjonsjordbruk (PA) og tradisjonelt jordbruk, og at det i enkelte tilfeller ikke er noen gevinst i det hele tatt, heter det i rapporten.  

Resultatene viser imidlertid at det er lønnsomt for bonden å benytte teknikker fra presisjonsjordbruket. Så er det også en positiv miljøeffekt i form av reduserte klimagassutslipp.

Sammenlignet med jordbrukets totale utslipp på nærmere 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter (2014-nivå), utgjør det beregnede reduksjonspotensialet fra dagens presisjonsjordbruk kun 1 %, noe som kan virke lite. Samtidig utgjør disse 35 000 tonnene om lag 10% av de årlige utslippene fra traktorer og andre motorredskaper i jordbruket. Analysene i rapporten er basert på de tre planteproduksjonene korn, potet og fulldyrka eng.

- Presisjonsjordbruk er et eksempel der økonomi og miljø drar i samme retning, understreker forsker Leif Jarle Aasheim.

 

Gjødsling eng – stort potensial

Effekten av presisjonsjordbruk kan bli vesentlig større etter hvert som både teknologi og tilhørende metodikk forbedres.

- Spesielt vil en videreutvikling av metodikken for presisjonsgjødsling av eng kunne åpne for store gevinster på miljøsiden. Det sier forskningssjef Audun Korsæth ved Senter for presisjonsjordbruk i NIBIO. Engdyrking representerer systemer med mye næringsstoffer i omløp, og fulldyrka eng er den arealmessig største veksten i Norge med 4,7 millioner dekar.

Økonomisk sett har imidlertid presisjonsteknologi størst potensial på vekster med høy kilopris – altså typiske grønt- og hagebruksproduksjoner. I alle fall på gårdsnivå.

Ut fra solgt utstyr og kapasitet anslår rapporten at ulike former for styreassistanse er i bruk på nærmere ti prosent av arealet, mens utstyr for variabel tildeling av innsatsfaktorer (VRA) benyttes på under en prosent av arealet.

 

Tilskudd – liten påvirkning dyretall

- Tilskudd har betydelig mindre påvirkning på dyretall enn priser og pristilskudd. Det konkluderer forskerne bak NIBIO-rapporten som baseres på to prosjekter om sammenhengen mellom priser, tilskudd og produsert mengde i noen husdyrproduksjoner.

- Basert på kunnskapen i prosjektene, fremstår det som krevende å «styre» den kortsiktige produksjonstilpasningen ved hjelp av endringer i tilskudd. Det mener forsker Klaus Mittenzwei i Norsk institutt for bioøkonomi.

Bakteppet for oppdraget er økt produksjon av alle kjøttslag i Norge. Det har allerede ført til overproduksjon for gris og sau, og veksten kan i løpet av noen år også gi mer storfekjøtt enn markedet har behov for. Oppdraget til NIBIO var derfor å undersøke hvordan pris og tilskudd påvirker norsk husdyrproduksjon. Slik kunnskap kan gi verdifull innsikt til en mer målrettet og treffsikker virkemiddelbruk.

- Både teorien og våre analyser tyder på at bonden responderer raskest på prisendringer. Det er likevel viktig å skille mellom produksjoner, understreker forskerne i NIBIO-rapporten.

Analysen er avgrenset til de siste 20 årene på gårds- og på sektornivå og vektlegger produksjon av storfe, sau/lam og gris.

 

Marked og tilskudd

En krone er ikke alltid en krone. Heller ikke i jordbruket. For der en krone prisnedgang fører til sterk reduksjon innen svin, betyr det mindre for regulering av sauekjøtt.  Der betyr tilskuddene mest.

- Derfor vil de enkelte produksjonene respondere ulikt på endringer i priser og tilskudd. Lønnsomheten vil også bli berørt ulikt, forklarer seniorrådgiver Torbjørn Haukås i NIBIO.

Særlig i saueholdet utgjør markedsinntekter en mindre andel av de totale inntektene. På kort sikt vil sauebonden derfor trolig ikke respondere like raskt på en prisreduksjon som på en prisøkning.

Men priser og tilskudd er ikke de eneste forholdene som påvirker produksjonen. Ny teknologi, målsetting for drift, familiære forhold, risikohåndtering, politiske signaler og forventninger om fremtidig politikk kan alle spille en viktig rolle.

- Det er også viktig å skille mellom tilpasning på kort sikt og tilpasning på lang sikt. På kort sikt kan tilskuddenes utforming spille en større rolle enn tilskuddenes nivå. På lengre sikt er det trolig nivået på tilskuddene som i stor grad påvirker lønnsomheten i jordbruket og dermed produksjonen, skriver forskerne i NIBIO-rapporten.

KONTAKTPERSON
10 tiltak for karbonbinding i jord

Dekkvekst i korn er det tiltaket med totalt «høyest score» i en NIBIO-rapport der ti ulike metoder er vurdert for å øke karbonbinding i jordbruksjord.  Det treffer godt på alle kriterier, inkludert effekt og gjennomførbarhet.

 

«Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord» er en av rapportene som var bestilt etter fjorårets jordbruksoppgjør, og som NIBIO-forsker Daniel Rasse la frem under seminaret torsdag.

En økning i karbonlagring i landbruksjord er angitt som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Forskerne tatt med et bredt spekter av muligheter for karbonbinding, samtidig som de understreker at det er et betydelige forskningsbehov før det kan iverksettes.

I alt er 10 metoder for å øke karbonbinding i jord beskrevet og vurdert i rapporten. Her sammenlignes karbonbindingspotensial, og muligheter for å utnytte disse i spesifikke klimatiltak, sikkerhet for effekt, modenhetsgrad og gjennomførbarhet for bønder.

Ved siden av fangvekster i korn, et tiltakene biokull, større rotsystemer og forvaltning av utmarksbeite vurdert å ha størst potensial for karbonbinding. Sistnevnte på grunn av at utmarksbeite dekker så stort areal.

Når det gjelder gjennomførbarhet (aksept), er tiltakene «endret jordarbeidingspraksis», «større rotsystemer», og «forbedret drift av eng» vurdert som best. Altså sammen med dekkvekst, som også har høyeste «score» på de andre kriteriene.

Arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høgskolen i Innlandet (INN) som har ekspertise innen de relevante fagområdene.

Karbonlagring i landbruksjord er ansett som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Illustrasjonsbilde fra Jæren. Foto: Jon Schärer.
Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Over jordbruksavtalen avsettes årlig midler øremerket forskning. Midlene defineres som brukerfinansiering av kollektiv art og skal bidra til å øke næringens andel av forskningsfinansieringen.

Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp avtalepartenes (Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag) behov for FoU med hovedvekt på anvendt kunnskap. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen midlenes prioriterte områder.

Midlene forvaltes av et eget styre med Landbruksdirektoratet som sekretariat.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

To prosjekter angående sammenheng mellom pris, tilskudd og produsert mengde i noen husdyrproduksjoner ligger bak denne rapporten. Arbeidet med prosjektene har gått parallelt, og det har vært et tett samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne. En brukergruppe sammensatt av nøkkelpersoner fra næring og offentlig forvaltning har bidratt underveis. Den ene delen er en deskriptiv analyse av utvikling av priser, tilskudd og produksjon i perioden 1998-2018. Den andre delen er empiriske analyser for storfe, fordelt på ammeku og melkeku, samt sau/lam og gris. Rapporten gir en kompakt og samlet oversikt over utviklingen i pris, tilskudd og produsert mengde i norsk husdyrproduksjon de siste 20 årene...

Sammendrag

En økning i karbonlagring i landbruksjord er angitt som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Tiltaket er godt begrunnet: Jorden inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren, noe som innebærer at relative små endringer i innhold av karbon i jord kan ha betydelige effekter på CO2-innholdet i atmosfæren og det globale klimaet. Det er godt dokumentert at intensive jordbruksmetoder har ført til en reduksjon i jordkarbon og derfor ønskes det en reversering av denne trenden (dvs. økt karbonbinding i jord), som tiltak både for klima og matproduksjon. I denne rapporten er det gjort vurderinger av hvordan dette kan gjøres i Norge og hvilken klimaeffekt som kan oppnås...

Sammendrag

I denne utredningen har vi søkt å kartlegge omfanget av presisjonsjordbruk (PA) i Norge i dag og beregne potensiell miljømessig gevinst og kost-nytte-verdi ved å implementere slike metoder. PA blir ofte definert som en jordbrukspraksis der en bruker ny teknologi til å tilpasse behandlingen av jord og vekst etter behovet som ofte varierer mye innenfor samme jordet. Dette omfatter bl.a. variabel rate-teknologi (VRT), som innebærer at en kan fordele innsatsfaktorer som bl.a. kalk, gjødsel og plantevernmidler med varierende, stedsspesifikk dosering. PA utgjør dermed et alternativ til vanligste praksis i dag, der innsatsfaktorene tildeles jevnt over hele jordet (ensartet) ut fra gjennomsnittsbetraktninger.