Mystisk skranting truer med å utrydde ospa i nord

Bilde3_cropped

Omfattende skader på osp i grenseområdene mellom kommunene Kåfjord og Storfjord langs E6 . Foto: Isabella Børja

Ospetrær i Troms og Finnmark blir stående nesten uten løv, og skadene er så omfattende at ospa er nær ved å bli utrydde i nord. Etter flere år med leting har forskerne nå funnet årsaken til ospeskrantinga.

Ospeskrantinga har pågått i en femten-års tid i Nord-Norge, men i de senere årene har skadene økt kraftig. Det viser den årlige Skoghelserapporten fra NIBIO.

Skadene er nå så omfattende og framtredende at de truer med å utrydde ospa i Troms og Finnmark. Hittil har årsaken vært ukjent, men nylig har en forskergruppe ved NIBIO fått bekreftet at skadene kan relateres til en sopp som heter Cytospora chrysosperma.

 

Ser ut til å dø

– Ospeskranting er svært utbredt i Troms og Finnmark, og mange trær ser ut til å dø, forteller Isabella Børja, seniorforsker ved NIBIO og professor ved NMBU.

Ospeskrantinga ble første gang nevnt i årsrapporten om Skogens helsetilstand i 2017. Blant annet har NIBIO registrert omfattende skader langs E6 i grenseområdene mellom kommunene Kåfjord og Storfjord.

I 2021 var NIBIO-forskere på befaring i Nord-Norge. Der tok de mange prøver fra syke trær.

Ifølge Børja er tilstanden også vanlig i nordlige deler av Finland, og trolig i grensenære deler av Sverige og Russland. NIBIO-forsker Venche Talgø har også oppdaget tilsvarende skader på osp i høyereliggende strøk i Jotunheimen og langs Gudbrandsdalen.  

Bilde6.jpg
Døde ospetrær. Foto: Isabella Børja

Uten løv

Børja forteller at man om våren i Troms og Finnmark kan se mange ospeholt med døde greiner.

– I kronen er mange greiner døde, og bladene utvikler seg bare sporadisk på enkelte grener. Når man ser nærmere etter, kan man se mange små sverteprikker som tyter gjennom barken på de døde eller døende greinene.

– Disse mørke kulene, som er mindre enn knappenålshoder, er det ukjønnede stadiet til soppen, Cytospora chrysosperma, opplyser seniorforskeren. Det kjønnede stadiet (Valsa) er sjeldnere å finne.

Bilde1.png
Døde grener med små sverte sporeholdere av Cytospora chrysosperma (A) og i detalj (B). Foto: Isabella Børja

Ulike teorier

Fra skrantende osp har forskerne isolert flere sopper.

– Soppisolatene ble sekvensert, og vi har fått bekreftet at det er isolert Cytospora fra flere av ospeprøvene våre, sier hun.

Fordi Cytospora er kjent som en svekkelsesparasitt, er det sannsynlig at denne soppen klarer å forårsake store skader på osp først i samspill med andre svekkelsesfaktorer. Soppen kommer seg inn i greinene gjennom frostsprekker, mekaniske skader, tørkeskader eller når trærne er generelt svekket, for eksempel på grunn av bladetende insekter. 

– Våre observasjoner tyder på at soppen antagelig kan leve i friske greiner og knopper. Den forårsaker skader først når trærne blir svekket, sier Børja.

– Siden skadene er så framtredende og omfattende at de truer med å utrydde ospa i nord, har vi satt i gang et arbeid med flere systematiske innsamlinger og analyser av plantemateriale, legger hun til.

KONTAKTPERSON
Fakta om osp

Osp er fem til tjue meter høye lauvtrær som hører til vierfamilien. Dette velkjente treslaget er vanlig i skog og åkerkanter i hele Norge og lett gjenkjennelig til alle årstider. Om våren ser man de lange hengende blomsteraksene, om sommeren er raslinga fra de runde, bukttanna bladene i den minste vind velkjent, om høsten får ospetrærne klare høstfarger i gult, oransje og rødt og om vinteren er stammene lett gjenkjennelige på sin olivengrønne farge.

Ospa er viktig for mange andre arter, blant annet sopper, lav, insekter, fugler og pattedyr. Den er for eksempel det foretrukne treslaget for hakkespetters reirhull. Osp er viktig for flere pattedyr, særlig bever og om vinteren for hare og elg.

Ospeveden er lys, nesten hvit, og uten kjerneved. Den er holdbar når den er tørr, og hevdes å øke i hardhet med tiden. Ellers er den ansett som ganske motstandsdyktig mot insekter, også husbukk. Den mest kjente anvendelsen er til fyrstikker, fordi osp brenner rolig og uten etterglød. Andre anvendelser er til finér, tresko, treull, modellbygging og til kjemisk og mekanisk masse. Særlig velegnet er den til innredninger i badstuer, fordi den er lett og ikke inneholder harpiks.

Osp ble tidligere brukt til dyrefôr, både som nødfôr og til vanlig. Både lauv, kvister og bark ble mange steder rutinemessig sanka inn.

Bilde5.jpg
Sparsommelig bladvekst på skrantne ospetrær. Foto: Isabella Børja
Bilde2.png
Detaljer av Cytospora-soppen på døde ospegrener. Foto: Isabella Børja

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....