Flere trusler mot skogen i Nord-Norge

Fjellbjørkemåler - 20080701-4a Lav- lyngrik bjørkeskog_Reinbeite og målaråttak_nær Stuorrajaeggi  Klubbvik_Nesseby_010 - Foto Per K Bjørklund - NIBIO

Både fjellbjørkemåler og liten frostmåler kan gjøre stor skade på fjellbjørk og hele områder med fjellbjørkskog. Foto: Per K. Bjørklund, NIBIO.

Klimaendringer, sopp og nye skadedyr truer skogen i Troms og Finnmark. Det kommer fram i NIBIOs nye rapport om helsetilstanden i norske skoger.

- Lengst nord i landet er bjørketrærne til dels sterkt preget av angrep fra bjørkemålere, forklarer økolog og seniorforsker Jane Uhd Jepsen ved NINA – Norsk institutt for naturforskning – i Tromsø.

Bjørkemålere er sommerfugler av artene fjellbjørkemåler og liten frostmåler. Bjørkemålerbestandene går i sykluser, med bestandstopper omtrent hvert tiende år, når store mengder larver spiser opp bladene på bjørketrærne.

- Vanligvis går dette bra, siden de fleste målerangrep er korte. Nå er dette imidlertid i ferd med å endre seg. Vi ser at de ulike artene av bjørkemåler har spredt seg lenger nord og inn i landet, forklarer Jepsen.

Sammen med kolleger ved NINA og UiT Norges arktiske universitet i Tromsø har Jepsen i 20 år forsket på hvordan insektangrep påvirker bjørkeskogen i Troms og Finnmark, og de ser en ny utfordring for bjørkeskogen i et mildere klima.

- Lengst nord har angrepene historisk sett vært dominert av fjellbjørkemåleren, men liten frostmåler har nå etablert seg helt nord til den lavarktiske tundraen i Øst-Finnmark, forklarer insektforskeren.

Jepsen forklarer hvordan bestanden av liten frostmåler topper seg 1-2 år senere enn fjellbjørkemåleren, noe som gir lengere utbrudd når de samme trærne blir spist på, først av den ene og så av den andre målerarten. Liten frostmåler er i tillegg mer variert i kostholdet enn fjellbjørkemåleren, og forskerne ser økende skade også på vier.

Overvåkingen av bjørkemålerangrep i Finnmark har de siste årene påvist et stort skadeomfang på bjørkeskogen, med høy stammedødelighet og til dels dårlig foryngelse.

Lokalt i Øst-Finnmark er stammedødeligheten hos bjørk over 80 prosent. I hvert tredje overvåkingsområde observerer forskerne at det ikke er rekruttering av nye trær.

- Dette innebærer store endringer i skogens struktur, noe som igjen påvirker skogens dyre- og planteliv, forklarer Jepsen.

Fjellbjørkemåler og liten frostmåler - Foto: Jon Aars - Norsk Polarinstitutt.
Larver av fjellbjørkemåler og liten frostmåler. Foto: Jon Aars, Norsk Polarinstitutt.

Også ospetrærne skranter i Nord-Norge – av hittil ukjente årsaker

Ospeskrantingen i Troms og Finnmark har pågått i mer enn ti år. Svært mange ospeholt i disse fylkene er rammet. Trærne får en svært glissen krone, med løv bare i toppen, men foreløpig er det få trær som har dødd. Det samme fenomenet er blitt registrert i Nord-Finland.

Forskerne vet imidlertid ikke med sikkerhet hva som er årsaken til at ospetrærne i Troms og Finnmark skranter. Mistanken falt først på abiotiske årsaker (kjemiske og fysiske forhold som f.eks. luft, vann, jord, sollys, vind og temperatur), men undersøkelser fra 2018 kan tyde på at soppangrep spiller en rolle.

 

Ny og skadelig barkbilleart på vei til Norge

Ips amitinus er det vitenskapelige navnet (den har ennå ikke fått et norsk navn) på en barkbilleart som bidrar i barkbilleutbrudd i fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa og som har spredd seg raskt i Nord-Europa i de siste tiårene.

Bjørn Økland er biolog og insektekspert (entomolog) på NIBIO og har i mange år overvåket denne skadelige barkbillearten, som sannsynligvis også vil komme til Norge.

- Ja, det er ganske sannsynlig. Ips amitinus har invadert Sverige og overvåkes der. Den kan allerede finnes i Norge uten å ha blitt påvist, forklarer Økland.

- Det spesielle er at Ips amitinus begunstiges av sameksistensen med granbarkbillen, noe som gjør at den nye barkbillearten vil kunne bidra i norske barkbilleutbrudd i fremtiden, påpeker insektforskeren.

 

Klimaendringer vil gi økte skogskader

NIBIO-forsker, biolog og soppekspert Volkmar Timmermann har hatt ansvaret for koordineringen av den 86 sider lange rapporten «Skogens helsetilstand i Norge». Han forteller at forskerne forventer at skogskadene vil øke med endret klima.

- Undersøkelsene våre av skogens helsetilstand tyder på at flere invaderende arter er på frammarsj og at det er en økning i klimarelaterte skader, selv om det i mange deler av landet står bra til med skogen, forklarer han.

- Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og utbredelsen av soppsykdommer og insektangrep. Det er derfor viktig å være klar over at klimaendringer vil gi økte skogskader og store utfordringer for forvaltningen av skogressursene i årene fremover, påpeker Timmermann.

Timmermann forklarer videre at invaderende skadegjørere, slik som askeskuddsjuke, barkbillearten Ips amitinus og furuvednematode – altså arter som allerede har kommet til Norge eller som kan komme til Norge som følge av klimaendringer eller økt handel og import – også vil utgjøre en stor utfordring for norsk skogforvaltning i årene fremover.

Forskerne er i gang med å samle inn data til neste års rapport. Etter en ekstremt tørr sommer, skogbrann og episoder med sterk vind antar Timmermann og hans kollegaer i den norske og internasjonale skogovervåkingen at dette vil gjenspeiles i skadenivået på mange treslag over store deler av Norge og Europa for øvrig.

 

Omfattende skogskadeovervåking og internasjonalt samarbeid

Den omfattende norske skogskadeovervåkingen har pågått i over 30 år og utføres av flere institutter. Forskere og fagpersoner fra NIBIO, NINA – Norsk institutt for naturforskning, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) overvåker blant annet langtransporterte luftforurensninger, tettheten av granbarkbiller i nærheten av hogstflater, insektangrep på fjellbjørk, klimaeffekter på skogstrærnes helsetilstand, spredningen av soppsykdommer som askeskuddsjuke samt kontroller av tømmerimport for å finne fremmede skadegjørere – slik som furuvednematode – som kan tenkes å gjøre skade på norsk skog.

- Gjennom et internasjonalt samarbeid har vi også muligheten til å sammenligne skoghelsen i Norge med andre europeiske land og å utveksle kunnskap og erfaringer, forklarer Timmermann.

KONTAKTPERSON
Skogskadeovervåkingen

Den norske skogskadeovervåkingen utgjør en del av den globale infrastrukturen for miljøovervåking. ICP Forests er et internasjonalt overvåkingsprogram for skogskader under FN-konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger (CLRTAP). ICP Forests ble opprettet i 1985 og Norge har deltatt i programmet fra starten. NIBIO og Norsk institutt for luftforskning (NILU) er norske partnere, der NIBIO er det nasjonale kontaktpunktet. I Norge er dette arbeidet organisert i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) og finansiert av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Siden metodene som benyttes i Norge for å bedømme kronetilstanden og for å utføre kjemiske målinger er de samme som i resten av Europa, kan helsetilstanden til skogen i Norge sammenlignes med tilstanden i de andre nordiske og europeiske landene.

Les mer om ICP Forests på http://icp-forests.net/.

Lengst nord i landet er bjørketrærne sterkt preget av årevis med angrep fra bjørkemålere. - Vi ser at de ulike arter av bjørkemålere har spredt seg lenger nord og inn i landet. Det resulterer i lengere utbrudd og mer skade på skogen forklarer UiT- og NINA-forsker Jane Uhd Jepsen i Tromsø. Foto: Privat.
Ips amitinus er en ny og skadelig barkbilleart på vei til Norge. Kanskje er den her allerede. Foto: Lars Sandved Dalen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...