Mindre grønt til torgs uten torv

henvisningsbilde

Om det skal dyrkes mer grønnsaker er vi avhengig av mer torv hentet fra myr. Foto. Anette Tjomsland.

Klima- og miljødepartementet (KLD) ønsker å fase ut bruk av torv innen 2030. Det kan føre til færre norskproduserte grønnsaker. – Så langt har vi ikke funnet noen alternative jordmedier med like gode egenskaper som torv, sier seniorforsker Trond Knapp Haraldsen ved NIBIO.

Ett av tiltakene for å redusere nasjonale CO2-utslipp er å dreie det norske kostholdet mer over fra rødt kjøtt til vegetabilsk føde og fisk. Den norske frukt- og grøntnæringen har et ambisiøst mål om å vokse med 150 prosent innen 2030. Det betyr at vi i Norge må produsere langt mer grønnsaker enn hva vi gjør i dag.  Dersom torv fases ut som vekstmedium oppstår det et vanskelig dilemma: Så langt har det nemlig ikke vært mulig å finne et vekstmedium for planter som er like godt egnet som torv.

myr-myrull.jpg
Myrer er viktige og sårbare økosystemer. I Norge er torvproduksjonen minimal i forhold til det totale myrarealet. Foto: Anette Tjomsland.

Ikke mulig å fjerne torv

NIBIO har testet ut og forsker videre på en rekke alternativer til torv som vekstmedium. Torvfri planteproduksjon er lettere å få til i planteskoleproduksjon av pluggplanter for trær, men det fører til økt risiko for spredning av ulike skadeorganismer. Dette viser en ny rapport fra NIBIO hvor samtlige alternativer til torv blir oppsummert.

I flere av forsøkene NIBIO har gjort viser det seg at det er mulig å lage dyrkingsmedier hvor mengden torv er redusert og erstattet med andre materialer, men å fjerne torv komplett er ikke mulig.

– Ut fra den kunnskapen vi har i dag er det ingen av de torvfrie blandingene av dyrkingsmedier som har gitt tilfredsstillende plantevekst, og de kan verken konkurrere i privat- eller proffmarkedet, forteller seniorforsker Trond Knapp Haraldsen.

Torv er grunnleggende for forkultivering av en rekke grønnsaker og alle typer blomster.

pluggplNTE_SALAT.jpg
Mange grønnsakssorter må forkultiveres, ales opp, før de kan plantes ut i åkeren. Til dette er det behov for veksttorv. Foto: NIBIO.
 

Utfasing betyr import

Torv som dyrkingsmedium har en kort historie.  Det startet med et tysk patent på 1930-tallet, og i Norge kom produktet Veksttorv på slutten av 1960-tallet. Gjennom de siste tiårene har torv blitt det dominerende vekstmediet for kommersiell og hobbybasert prydplante- og grønnsaksproduksjon, og til oppal av småplanter.

Torv til planteproduksjon hentes fra myrer med torvmose, Sphagnum. Torvmaterialet inneholder lite plantenæringsstoffer, noe som gjør det enkelt å lage balansert plantenæring i jordmediet. Torv er i utgangspunktet surt (men kalkes til passende pH for plantevekst), og inneholder knapt tungmetaller. I tillegg har sphagnumtorv unike vannlagringsegenskaper.

Torvuttak fører imidlertid til lokale, regionale og globale miljøskader.  Myr i naturtilstand tar opp karbondioksid (CO2) via fotosyntese, der CO2 blir til plantevekst i torvdannende myrplanter, blant annet Sphagnum. Plantene brytes imidlertid sakte ned, ofte i vannmettet tilstand, noe som fører til utslipp av metan (CH4). Drenerte myrer bidrar til økt utslipp av klimagasser som CO2 og N2O (lystgass). En betydelig andel av torvuttak i Norge foregår under masseutskifting av byggegrunn.

nedbygging_myr.jpg
Bygging av nytt vannverk i tilknytning til byggefelt. En betydelig andel av torvuttak i Norge foregår under masseutskifting av byggegrunn. Foto: Anette Tjomsland.

Uttaket av torv til dyrkingsmedier i Norge er beskjedent og foregår på et areal som utgjør 0,4 promille av det totale myr- og sumparealet i Norge. Myrenes fotosyntese står for en betydelig karbonlagring. Uttaket av torv til vekstmedier utgjør maksimalt 1,5 prosent av den totale årlige tilveksten av torv. Uttaket av torv i Norge kan betraktes på lik linje med annen arealbasert fotosyntesebasert karbonbinding til nyttige formål (skogbruk/landbruk).

En utfasing av torv vil føre til økt import av planter og gartnernæringen vil måtte importere torvbaserte dyrkingsmedier fra utlandet, i stedet for å benytte norsk torv. Torv er hovedbestanddelen i dyrkingsmedier for blomsterproduksjon. Dermed vil effekten av en eventuell utfasing av torvproduksjon i Norge gå opp i spinninga dersom torv i stedet må importeres.

 

Neppe forbud

Det er lite sannsynlig at det kan bli vedtatt noe forbud mot bruk av torv til planteproduksjon i Norge på grunn av EØS-regelverket. CE-merkeordningen er en indikasjon på at produktet oppfyller EUs krav til sikkerhet, helse og miljø. EU/EØS-land kan ikke hindre omsetning av varer som oppfyller disse kravene.

Nasjonale myndigheter kan derimot begrense produksjonen av torvprodukter, men det er noe som vil føre til økt import av torv.

mg202001_DSC_2841_cropped.jpg
Trefiber fra Hunton. Foto: Morten Günther.

Trefiber kan være mulighet for gartnerivirksomhet

I rapporten er det oppsummert en rekke ulike materialer som er undersøkt som mulige erstatninger eller tillegg til torv som vekstmedium. Blant materialene som er undersøkt er bl.a. ulike trefibre av norsk og tropisk opphav, kokosfiber, steinmel, biokull og kompost fra ulike avfallsstrømmer, men det er altså ingen av disse som kan erstatte torv.

I Danmark har Pindstrup Mosebrug dokumentert at en innblanding av 15 prosent trefiber i torv til oppal av småplanter kan gi forbedret rotvekst. Det gir en sannsynlighet for at også Hunton Fiber kan brukes på tilsvarende måte.

Med bruk av trefibermateriale kan det å være mulig å lage torvreduserte og kanskje til og med torvfrie dyrkingsmedier som kan egne seg for bruk i gartnerivirksomhet. Da forutsettes automatisk styring av næringstilførsel og vanntilførsel. Det kreves imidlertid en betydelig forskningsinnsats før en har utviklet løsninger som kan lanseres for gartnermarkedet.

–Dette jobber vi med i SubTech-prosjektet som ledes av seniorforsker Anita Sønsteby på NIBIO Apelsvoll, forteller Trond Knapp Haraldsen. Trefiber kan også erstatte den utstrakte bruken av mineralull, der sistnevnte representerer betydelige klimagassutslipp ved produksjon, samt at mineralullen må deponeres som avfall.

KONTAKTPERSON
9-11-12.jpg
Forkultivering

Norge har en kort og hektisk vekstsesong for grønnsaker. Derfor er det mange planter som må forkultiveres, ales opp, i drivhus under kontrollerte klima- og vekstforhold før de plantes ut på åkeren. Slik får bonden bedre kontroll over plantene under de kritiske fasene spiring og utplanting. Oppal av grønnsaker innomhus minsker også problemer med ugras og angrep av skadeorganismer.

Kålplanter, tidlig salat, urter, purre, vårløk og mais er eksempler på planter som må forkultiveres før utplanting. Gulrøtter og reddik er eksempler på planter som sås direkte i åkeren. I tillegg er blomster avhengig av forkultivering.

mg202001_DSC_2760_cropped.jpg
Seniorforsker Trond Knapp Haraldsen. Foto: Morten Günther.
Myr

Det finnes rundt 28 300 km2 myr i Norge. Myr utgjør omtrent 9 % av landarealet vårt.

Mest myr er det i Trøndelag, hvor 35 % av arealet er myr.

Minst myr er det i fylkene rundt Oslofjorden, med kun 1 % myr.

I Troms og Finnmark dekker myrene 17 % av landarealet.

Ingen planteslekter er viktigere for karbonbalansen på jorden enn torvmosene. De dekker 3 % av verdens areal, men lagrer to-tre ganger mer karbon enn alle verdens regnskoger. 

550 milliarder tonn karbon er lagret i torv.

Torvmosen kan holde på 25 - 40 ganger sin egen tørrvekt med vann – mye mer enn de naturlige svampene.

I norske våtmarker lever 47 av Europas 50 torvmoser.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet (KLD) arbeider med et forslag for utfasing av bruk av torv. Utfasingen gjelder både privat og landbruksindustriell bruk. Det legges opp til utfasing av torv innen 2030. Hvis det viser seg vanskelig å fase ut torv innen 2030 skal det legges plan for et mulig utviklingsløp av forskning og utvikling mtp. alternativ utfasingsdato. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har på denne bakgrunn bedt NIBIO vurdere virkninger torvutfasing vil kunne få for landbruksnæringen samt se på klimaeffekter av torvbruk og muligheter for å ha bærekraftige driftssystemer for torv....