Hopp til hovedinnholdet

Forsker på mer miljøvennlige vekstmedier

mg202008_DSC_6680

NIBIO har hatt gode erfaringer med trefiber som dyrkingsmedium for jordbær. Foto: Morten Günther.

Torv er et svært godt vekstmedium for både gartnere og hobbydyrkere. Men torv kommer fra myr, en naturtype som i økende grad verdsettes i et miljøperspektiv. Derfor ser forskerne nå på muligheten for å finne torvfrie dyrkingsmedier som gir samme avlingskvalitet.

Når man skal dyrke planter, så frø eller sette stiklinger bruker man gjerne jord. Men jord er ikke bare jord. Det finnes også alternative vekstmedier med ulike egenskaper for plantevekst. Et vanlig alternativ som ofte brukes innen plantedyrking, er basert på torv hentet fra myrer med torvmose. Denne torva inneholder lite makro- og mikroplantenæringsstoffer, noe som gjør det enkelt å lage en god næringsbalanse for plantene.

Myrene som torva hentes fra, er imidlertid et viktig økosystem som settes stadig høyere i verdi. Det er derfor aktuelt å regulere uttak av torv for blant annet å redusere klimagassutslipp knyttet til karbonrike arealer. I tillegg er det behov for å ta vare på alle insektene, dyrene og planteartene som er avhengig av myrene. Dette innebærer at det er et økende behov for å finne gode torvfrie alternativer.

Forskerne i NIBIO har flere pågående prosjekter hvor de utvikler og tester slike torvfrie alternativer. I løpet av de siste to årene har de testet mer enn 35 ulike vekstmedier og sammenlignet dem med torv.

mg202008_2020-08-12 14.16.23-1.jpg
Forsøk med dyrking av jordbær i tunnel ved NIBIO Apelsvoll. Foto: Morten Günther.

Trefiber som vekstmedium til jordbær

– I 2018 testet vi for første gang trefiber fra gran som vekstmedium til jordbær, forteller Anita Sønsteby, seniorforsker i NIBIO. Trefiberen er et restprodukt fra Hunton Trefiber på Gjøvik og resultatene var lovende.

– Vi testet jordbærsortene ‘Sonata’ og ‘Flair’ i trefiber i et stativsystem, også kalt et table-top-system, med gjødselvanning. Sammenlignet med dyrking i torv var det liten forskjell på avlingsstørrelsen. Det var ingen synlig forskjell i plantevekst mellom de to dyrkingsmediene, og veksten var god gjennom hele sesongen. Også innholdet av sukker og syre i bæra var lik, sier Sønsteby.

I 2019 fortsatte forskerne testingen av trefiber som substrat for pluggplanter – altså jordbærplanter som er fordyrket i såbrett – av sorten ‘Malling Centenary’. Heller ikke denne gang ga resultatene synlig forskjell ut fra vekstmedium.

– En interessant observasjon var imidlertid at, selv om totalavlinga var lik over hele sesongen, var det en litt tidligere avlingstopp for jordbær som ble dyrket i trefiber, forteller Sønsteby.  Det ser ut som at plantene etablerte seg raskere i trefiber, og at disse blomstret og ga modne bær litt tidligere enn plantene som var dyrket i torv. Det kan ha med fuktighetsforholda i mediet å gjøre.

– Disse positive erfaringene medførte at vi fikk innvilget et nytt prosjekt med fokus på å utvikle trefiber som vekstmedium i hagebruket. I denne sammenheng har NORGRO AS avd. Degernes torvstrøfabrikk vært en viktig samarbeidspartner, sier Sønsteby.

mg202008_DSC_6674.jpg
Bærforsker Anita Sønsteby ved NIBIO Apelsvoll. Foto. Morten Günther.

Tilpasset grunngjødsling er avgjørende

– Siden trefiber fungerte så godt i jordbærproduksjonen, bestemte vi oss for å teste ut materialet som alternativ til torv i dyrkingsforsøk på forsøksvekstene gulrot, cherrytomat og petunia, forteller Sønsteby. Dette arbeidet ble ledet av NIBIO-forsker Trond Knapp Haraldsen.

I et omfattende forsøk satte forskerne sammen 40 forskjellige torvfrie eller torvreduserte dyrkingsmedier, testet med ulike gjødselalternativer.

– Forsøket rettet seg mot hobbygartnere. Derfor ble plantene vannet manuelt, og bare noen fikk tilført gjødsel ut over grunngjødslingen. Dette utgjør en stor forskjell sammenlignet med våre forsøk med jordbær i table-top. Disse ble rettet mot proff-markedet, og alle plantene fikk oppløst gjødsel i hver vanning, forklarte Sønsteby.

– Forsøkene på gulrot, tomat og petunia, viser at man med kompost og trefiber kan redusere torvmengden i dyrkingsmediene. Men det avhenger av at man også tilpasser grunngjødslingen. Her ser det ut til at resirkulerte næringsstoffer som struvitt eller bioaske kan være en del av løsningen, mener Haraldsen.

mg202001_DSC_2744.jpg
NIBIO-forsker Trond Knapp Haraldsen. Foto: Morten Günther.

Torven kan ikke erstattes helt

Det har vært et uttalt mål fra forvaltningen å fase ut all torv i hobbyhagebruk innen 2025. Det mener NIBIO-forskerne Sønsteby og Haraldsen er urealistisk. Utfasing av torv vil gå på akkord med de kvalitetskrav som bør oppfylles også for hobbygartnere.

– Forsøkene på gulrot, cherrytomat og petunia, viste at det er langt igjen før vi kan lage fullverdige, konkurransedyktige torvfrie dyrkingsmedier.

Resultatene viser imidlertid veldig tydelig at så lenge en beholder en viss andel torv, er det et stort potensial for å fase inn resirkulerte materialer som trefiber, hage- eller parkkompost i dyrkingsmediene.

– Blandingene med trefiber, kompost og noe torv, hadde i det hele tatt såpass lovende egenskaper at de kan være aktuelle som kommende torvreduserte dyrkingsmedier også i gartnernæringen, samstemmer Sønsteby og Haraldsen.

9-11-12.jpg
Myras økologiske betydning

Myrene spiller en stor rolle i vannhusholdningen og er viktige landskapselementer i miljøsammenheng. På grunn av den store evnen myrene har til å samle opp nedbør, virker de som «svamper», og hindrer at nedbøren blir drenert direkte til vassdragene. Fordi de bremser avrenningen, virker de også som renseanlegg for vannet de tar opp. Grøfting vil redusere denne effekten.

Myrene er viktige beite- og jaktområder for fugler og dyr, de er også hekkeplasser for mange fuglearter. Myr er lett dyrkbar, og særlig næringsrik myr blir drenert og dyrket i stort omfang. Det er derfor opprettet flere myr- og våtmarkreservat, mange er internasjonalt verneverdige.

Kilde: Store norske leksikon.

mg202001_DSC_2841_cropped.jpg
Trefiber fra Hunton Trefiber på Gjøvik. Foto: Morten Günther.
Torv i tall

Det totale myrarealet i Norge er på 38 000 km2. 6 399 km2 av dette er grøftet og 20 km2 er regulert til uttak av torv. Det aktive torvuttaket til dyrkingsmedier er på 11 km2.

I Norge bruker vi rundt 400 000 m3 torv hvert år til dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler i privat- og proffmarkedet. 300 000 m3 av disse brukes til dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler i privatmarkedet og tilbys i sekk gjennom hagesenter, byggevarekjeder og dagligvarekjeder. De resterende 100 000 m3 med torv brukes i gartneri- og hagebruksnæringen.

Kilde: Miljødirektoratet Rapport. M-1673/2020: «Forslag til plan for overgang fra bruk av torvbaserte til torvfrie produkter.»

mg202008_DSC_6854.jpg
Interesserte deltagere under markdagen på Apelsvoll i forrige uke. Foto: Morten Günther.
Markdagen på Apelsvoll

Den tradisjonelle markdagen ved NIBIO Apelsvoll gikk av stabelen i praktfullt sommervær i midten av august. Av smittevernhensyn måtte hele arrangementet foregå utendørs og aktivitetene ble fordelt over to dager. Første dag handlet om potet, grønnsaker og bær; andre dag hadde fokus på korn, protein og oljevekster. I tillegg fikk deltagerne begge dager presentert siste nytt fra Senter for presisjonsjordbruk.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.