Har vi avskoging i Norge?

Avskoging - 1 - Foto NIBIO Kilden

Bildet viser endringen i arealbruk fra skog til bebyggelse. På kilden.nibio.no kan du se hvordan endringer i arealbruk påvirker stedet der du bor, eller der du har hytte. Der kan du søke i tidligere omløpsfotografering (flyfoto over hele Norge, nye bilder hvert femte år) og sammenligne og studere endringer over tid. Fra Ski i Akershus. Foto: NIBIO Kilden.

Norge avskoges med cirka 58 kvadratkilometer hvert år. Det tilsvarer et utslipp på 2,6 millioner tonn CO2. Samtidig gjør naturlig skogutvidelse og påskoging at Norges totale skogareal holdes relativt konstant, eller øker litt.

Klimagassregnskapet i 2015 viste at avskoging utgjør en betydelig del av Norges klimagassutslipp. Utslippene fra avskoging i 2015 tilsvarte det dobbelte av utslippene fra innenlands flytrafikk (1,3 millioner tonn CO2) eller en fjerdedel av utslippene fra veitrafikk (10,3 millioner tonn CO2).

- Naturlig skogutvidelse og påskoging gjør imidlertid at Norges totale skogareal, i samme periode, har vært relativt konstant, eller økt litt, forklarer Johannes Breidenbach, seniorforsker ved NIBIO.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO utredet omfanget av klimagassutslippene knyttet til avskoging. Johannes Breidenbach var leder for utredningen og en av forfatterne bak rapporten «Analyse av størrelse, årsaker til og reduksjonsmuligheter for avskoging i Norge».

Avskoging - Foto Johannes Breidenbach - NIBIO
Her var det skog tidligere. Nå er skogen ryddet og gjort om til beite. Også arealbruksendringer fra skog til dyrket mark vil regnes som avskoging i Norges klimagassregnskap. Fra Ås i Akershus. Foto: Johannes Breidenbach, NIBIO.

Rapporten tar for seg selve avskogingen, hvor store areal det er snakk om og utslippene knyttet til avskogingen. Drivkreftene bak avskogingen blir diskutert, og det er med forslag til tiltak mot avskoging.

Avskoging er i denne sammenheng definert som en permanent menneskeskapt endring av skog til en annen arealbruk, i all hovedsak infrastruktur, bebyggelse, beite og jordbruk.

- Målet med utredningen er å øke forståelsen av de norske avskogingsprosessene, ved å kartlegge størrelsen og årsakene til avskoging. Det vil være et første steg på veien mot reduserte klimagassutslipp fra avskoging, forteller Breidenbach.

Mest avskoging av nye veier og bebyggelse

En stor andel av avskogingen i Norge skjer i form av små gradvise utvidelser av eksisterende infrastruktur.

- Lokalt virker disse endringer sannsynligvis uvesentlige og udramatiske – en ny parkeringsplass bak et industriområde her, et par nye hus der – men i sum utgjør disse endringene et betydelig areal, forklarer Breidenbach.

Utbygging utgjorde 68 prosent av avskogingsarealet, omlegging til beite utgjorde 18 prosent og nydyrking bidro til 13 prosent av avskogingen.

Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene, og til sammen står de for om lag 13 prosent av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene, og til sammen står de for om lag 13 prosent av avskogingsarealet.

Avskoging
Avskoging er menneskeskapte overganger fra skog til andre arealkategorier.

Manglende bevissthet om avskogingens rolle i klimasammenheng?

Intervjuer med ansatte i 17 utvalgte kommuner tyder på at klimagassutslipp ikke spiller noen stor rolle i beslutninger om lokalisering av nye utbyggingsarealer.

- Muligens mangler det verktøy i kommunene for å ta hensyn til klimagassutslipp i planleggingsprosesser, legger Breidenbach til.

- I tillegg ga svarene fra noen kommuner inntrykk av  en manglende bevissthet om avskogingens omfang og rolle i klimasammenheng.

Produktiv furuskog - Foto John Yngvar Larsson - NIBIO
Produktiv skogsmark er mark som i gjennomsnitt kan produsere minst en kubikkmeter trevirke, inkludert bark, per hektar (ti mål) og år. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO..

Vanskelig å estimere utslippene fra jordkarbon

- Om lag halvparten av utslippene fra avskoging kommer fra karbon bundet i trær. Karbon bundet i jord utgjør den andre halvparten, men er veldig vanskelig å måle. Derfor er det vanskelig å kvantifisere usikkerheten knyttet til utslippene fra jordkarbon, forklarer Breidenbach.

Alle arealestimater og utslippsestimater er basert på data fra Landsskogtakseringen.

Mens det totale avskogingsarealet kan estimeres relativt nøyaktig, er det knyttet betydelig usikkerhet til størrelsesnivået for enkelte avskogingskategoriene.  

- Dette skyldes at når avskogingsarealet i Norge er så vidt lite vil det være få av Landsskogtakseringens prøveflater som blir med i utvalget for noen typer av arealbruksendringer, forklarer Breidenbach.

Tettbygd areal - Foto Geir Harald Strand - NIBIO
Lokalt virker arealendringer sannsynligvis uvesentlige og udramatiske – en ny parkeringsplass bak et industriområde her, et par nye hus der – men i sum utgjør disse endringene et betydelig areal. Foto: Geir Harald Strand, NIBIO.

Utfordrende å redusere klimagassutslipp relatert til avskoging

Avskogings-rapporten belyser også noen mulige tiltak for å redusere avskoging og klimagassutslipp relatert til dette.

  • Øke verdisettingen av skogareal i forhold til andre arealkategorier
  • Øke kompetanse og bevissthet om betydningen og omfanget av avskoging
  • Benytte helhetlige planprosesser som sikrer at alle arealendringer fanges opp og at det tas hensyn til klimagassutslipp
  • Aktiv utforming, bruk og håndhevelse av lovverket relatert til arealbruksendringer

- Arealer er under stort press i Norge, påpeker Breidenbach.

- Befolkningen vokser, fortetting er ikke alltid ønskelig, matjord må beskyttes, biomangfold og andre økosystemtjenester skal i varetas.

- Uansett hvilke tiltak for å motvirke avskoging man bestemmer seg for, er det viktig at det gjennomføres en helhetlig analyse av konsekvensene av slike tiltak. Tiltakene må ikke føre til større utslipp av klimagasser i andre sektorer, og de må ikke føre til  «lekkasje» av avskoging til andre land, avslutter Breidenbach.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...