Forskere har evaluert tiltaksordningen mot rovviltangrep

Sauer i utmark_Anette Tjomsland

Sauer på utmarksbeite i randsonen utenfor rovviltprioriterte områder er spesielt utsatte for tap til rovdyr. I 2020 ble over 40 % av sauene som ble erstattet som tapt til rovvilt, tatt av jerv. Illustrasjonsfoto: Anette Tjomsland

Mens snøen laver ned rundt om i landet, er mange bønder godt i gang med å forberede årets beitesesong. Dette gjelder særlig de som har beitedyr i eller i nærheten av rovviltsoner. Skal man ha dyr på beite her må man ha gode planer for å beskytte dem fra å ende sine dager i en rovdyrmage.

Vi snakker om vernet rovvilt som ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Dette er arter som lett kan gjøre stor skade i en saueflokk eller en reinflokk. Å beskytta dyra fra slike angrep kan være svært ressurs- og kostnadskrevende, og forvaltningen har bestemt at saueholdere og reindriftsutøvere ikke skal dekke dette tapet alene.

Via den såkalte FKT-ordningen – en finansieringsordning for tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak – skal staten ta noe av regningen for å verne om beitedyra. På oppdrag fra Miljødirektoratet, har forskningsinstituttene NIBIO og NINA vurdert finansieringsordningen. Forskerne foreslår en rekke endringer i forskriftene som de mener bør tas opp til vurdering av bestemmende myndigheter.

Tilsyn_Nina Sæther.jpg
I rovviltutsatte beiteområder har saueholderne ekstra mye tilsyn med dyra sine. Dette er for å kunne være tidlig ute, eller helst i forkant av en skadesituasjon. Foto: Nina Sæther

Felles økonomisk ansvar

I rapporten har forskerne vurdert følgende spørsmål: Praktiseres ordningen slik at målene blir nådd, kan den praktiseres på en bedre måte enn i dag, og i så fall hvordan?

Inger Hansen er NIBIO-forsker og leder for Norsk viltskadesenter. Hun forteller at det var fire tapsforebyggende tiltak som utløste mest midler til sauenæringa i perioden 2013-2019: tidlig sanking av dyr fra utmarksbeite om høsten, beiting på inngjerdet areal gjennom hele beitesesongen, utvidet tilsyn av beitedyr og bruk av elektronisk overvåkingsutstyr for beitedyr.

– Tiltak som skiller beitedyr fysisk fra rovdyr er særlig effektive, men de er også kostbare. Derfor er saueholderne helt avhengige av FKT-ordningen for at de skal kunne ta vare på dyra sine på en skikkelig måte.

Reinsdyr_Liv Jorunn Hind.jpg
Reinsdyra beiter ute hele året, og på mange måter skiller drifta seg fra alt annet husdyrhold i Norge. Foto: Liv Jorunn Hind

Mest effektivt med fysisk skille

De ulike rovdyra har forskjellige jaktmønster. Det betyr at ulike tiltak bør iverksettes ut fra hvilke rovdyr som jakter i beitet.  

– I ulve- og bjørnesona i Hedmark, er det mest vanlig med tiltak som skiller sau og rovdyr fysisk fra hverandre, som for eksempel inngjerdet beite også i utmarka. Men selv med gode fysisk avgrensede tiltak og økonomisk støtte, kan utfordringene bli for store. I områder med mye bjørn og ulv er saueholdet langt på vei avviklet eller dyra er flyttet til andre beiteområder med færre rovdyr, forteller Hansen.

– I områder med mye jerv, er det vanligst å sanke sauene tidlig om høsten. I tillegg er det vanlig å ha et mer omfattende tilsyn med dyra mens de er på beite. I jaktområdene til gaupa er det vanligst å flytte dyra til mindre utsatte områder, eller man kan sette opp rovdyravvisende gjerder.

Det har vist seg vanskelig å finne gode tapsforebyggende mot angrep fra kongeørn.

Kongeørn_Hans Petter Kristoffersen.jpg
I 2019 ble nesten 6000 rein erstattet som tapt til kongeørn, i følge Rovbase.no. De aller fleste av disse var kalver. Til sammenligning ble i overkant av 1000 lam erstattet i 2020. Foto: Hans Petter Kristoffersen

Forslag til forbedringer for reindrifta

FKT-ordningen er en søknadsportal for både saueholdere og reindriftsutøvere. I forskriftene omtales sauehold og reindrift samlet, selv om reindrifta ikke driftes som noe annet husdyrhold i landbruket.

Reinflokken er ute året rundt og beiter på store arealer som varierer fra år til år. Dette er en maksimal utnyttelse av de tilgjengelige naturressursene. Også kalvingen skjer utendørs, og dyrene håndteres generelt langt mindre enn beitedyra i landbruket. Disse og flere forskjeller medfører at reindriftsutøvere har behov for andre tiltak enn det saueholdere har.

– Vi anbefaler derfor at man i søknadsportalen omtaler forebyggende tiltak for reindrifta adskilt fra saueholdet, sier Hansen. Dette skillet bør også gjøres i det elektroniske søknadsskjemaet, slik at det blir mer brukervennlig for flere søkere.

mg201105_DSC_3512.jpg
Et dødt dyr ligger ikke lenge i naturen før åtseleterne får ferten av det. I løpet av kort tid kan et kadaver bli reinplukket til beinet, og å dokumentere dødsårsak blir umulig. Foto: Morten Günther

Styrket beredskap i akutte skadesituasjoner

Beitedyr i randsonen utenfor rovdyrprioriterte områder, er særlig utsatte for streifende rovdyr som kan gjøre stor skade i flokken. Forskerne foreslår å styrke de såkalte beredskapstiltakene i randsonene.

– Slike tiltak kan være ekstra nøye overvåking av beitedyr og beiteområder og utarbeidelse av beredskapsplaner. Skadefelling vil være en sentral del i en slik beredskapsplan, forteller Hansen.

– Det kan være hensiktsmessig med elektroniske hjelpemidler som viltkamera og GPS til beitedyr. Slik kan angrep på flokken oppdages raskt og skadereduserende tiltak iverksettes.

Antall erstattet sau 2020_Rovbase.no_cropped.png
Antall erstattet sau 2020. Kilde: Rovbase.no

Driftsomstillinger er effektive, men kostbare

Når skadeomfanget blir for stort, kan eneste løsning være å finne en alternativ driftsform. Å legge ned saueholdet for å starte med for eksempel kjøttfe, er et effektivt tiltak for å redusere tapene. Men slike driftsomstillinger er kostbare.  

– Det bør vurderes om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt bør øremerkes, slik at penger til dette tiltaket ikke konkurrerer med midler til andre tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak, mener Hansen.

– Hvis vi ønsker en mer aktiv bruk av omstilling som tiltak for å avvikle beitebasert husdyrnæring i de mest rovviltutsatte områdene, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene være svært høye. Gevinsten vil imidlertid være færre rovviltskader og kanskje på sikt også lavere konfliktnivå.

Antall erstattet rein 2019_Rovbase.no_cropped.png
Antall erstattet rein 2020. Kilde: Rovbase.no

Rovviltkonflikten er konflikt mellom mennesker

Hensikten med konfliktdempende tiltak er å begrense ulemper som rovvilt kan forårsake for lokalsamfunn og andre. Forskerne mener det gjelder å finne tiltak som i større grad enn i dag bidrar til å dempe polariseringen mellom interessegruppene for og mot rovvilt. I tillegg er det viktig å få økt aksept for den todelte målsettingen om å sikre levedyktige rovviltbestander, samtidig som man ivaretar næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser.

– Vi vil foreslå at forvaltningen i større grad tar ansvar for å iverksette mer målrettede konflikdempede tiltak, forteller Hansen.

I dag fordeler forvaltningen midler etter søknad. Det betyr at arbeidet med konfliktdemping blir tilfeldig og lite systematisk.

– En presisering av forvaltningens ansvar vil gi bedre samordning og styring, men det krever at forvaltningen har den kompetansen som skal til for å etterspørre tiltak som har effekt, avslutter Hansen.

KONTAKTPERSON
11-12-15.jpg
Prosjektfakta

Oppdragsgiver: Miljødirektoratet

Oppdragstaker: NIBIO, med NINA som underleverandør

Prosjektdeltakere fra NIBIO: Inger Hansen, Geir-Harald Strand, Signe Kårstad, Svein Morten Eilertsen, Erlend Winje og Lars Bendik Austmo

Prosjektdeltakere fra NINA: Olve Krange, Jenny Mattisson, Ole-Gunnar Støen, Ketil Skogen og Henrik Lindhjem

COLOURBOX9040356.jpg
De fleste ulvene i Norge befinner seg i ulvesona på Østlandet. Likevel ble nesten 1500 sauer erstattet som tapt til ulv i løpet av beitesesongen 2020. Foto: www.colourbox.com
Sauerstatning_2015-2020_Rovbase.no.PNG
Reinerstatning_2015-2019_Rovbase.no.PNG

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gir en vurdering av hvorvidt praktiseringen av Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) har god måloppnåelse, om den kan realiseres på en bedre måte enn i dag og i så fall hvordan. Arbeidet bygger på litteratur- og dokumentstudier samt intervjuer av representanter for beitenæringene og landbruks- og miljøforvaltningen. Oppdraget omfatter a) en utredning av hvordan FKT-ordningen er organisert, hvilke tiltak som har mottatt støtte og omfanget av støtten som er gitt, b) en vurdering av effekten av forebyggende tiltak, effekten av tiltak som kan øke kunnskapsgrunnlaget og effekten av konfliktdempende tiltak og c) en beskrivelse og drøfting av forslag til tiltak og forskriftsendringer som kan gi forbedret måloppnåelse for FKT-forskriften samt en samfunnsøkonomisk vurdering av disse.