Rødreven – en luring med lam på menyen

COLOURBOX35745055

Rødreven (Vulpes vulpes) er en av de mest utbredte pattedyrene på jorda. Trolig takket være gode tilpasningsdyktighet til ulike habitat og matressurser. Foto: www.colourbox.com.

 

Rødreven karakteriseres som ekstremt tilpasningsdyktig. Den er utbredt over hele landet og har et svært variert kosthold som inneholder alt fra matavfall til smågnagere. Til og med større byttedyr som lam kan ende opp som revemat.

Rødreven er det vanligste rovdyret i Norge. I eventyrene framstilles reven gjerne som en luring som narrer både folk og dyr. Sannheten er at den er ekstremt tilpasningsdyktig.

I samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) publiserer NIBIO denne uka en NIBIO POP med fokus på rødrevens appetitt for lam. Hensikten er å sette mer fokus på rødreven som en mulig predator, samt hvilke forebyggende tiltak som funker.

COLOURBOX32274580.JPG
Rødreven jakter alene, oftest om nettene eller i grålysningen. Men den kan også være aktiv om dagen hvis den ikke blir forstyrret. Foto: www.colourbox.com.

En tilpasningsdyktig generalist

Rever er ikke kresne i matveien. De har utviklet et sterkt fordøyelsessystem og immunforsvar som gjør at de i liten grad blir påvirket av å spise matavfall og råtnende matrester. Urbane rever lever i stor grad av søppel og matavfall fra oss mennesker. Ute i naturen spiser rødreven alt fra gress til åtsler, fisk, fugl og egg, smågnagere og småvilt, samt større byttedyr som rådyr. På tross av den varierte dietten, varierer rødrevbestanden i syklus med bestanden av smågnagere.

– Dette henger sammen med at en stor andel av revetispene yngler store kull i gode smågnagerår, forteller Inger Hansen, forsker i NIBIO og leder av Norsk viltskadesenter. 

– Studier gjort på mageinnholdet til rødrev, viser at de årene det er færre smågnagere tilgjengelig, vil generalister som reven prioritere andre lettere tilgjengelige måltider.

En voksen rev trenger omtrent ½ til 1 kilo mat i døgnet, men den greier ikke å spise alt på en gang. Derfor graver den ned og gjemmer mat over store deler av territoriet. Rødreven jakter alene, oftest om natten og i grålysningen. Men den er også er også dagaktiv i områder der den ikke blir forstyrret.

 

Lam på menyen

En voksen rødrev veier normalt rundt 5-7 kg. Tispene veier i gjennomsnitt ett kilo mindre enn hannen. Det kan derfor komme som en overraskelse for mange at reven også tar lam.

Det finnes ikke noen eksakt statistikk over hvor mange lam som ender opp som revemat i løpet av ett år. Det det kan blant annet være fordi man ofte ikke finner igjen lammene, eller fordi det ikke gis noen erstatning for slike lam tatt av rev.

Allerede i 2006 studerte Inger Hansen dødsårsak hos lam i et beiteområde på Nordlandskysten. Der gjorde hun noen interessante funn.

– Totalt 272 lam ble utstyrt med radiosender og 62 av disse døde i løpet av beitesesongen. Det gir en total dødelighet på 23 %. Vi klarte å påvise dødsårsak hos 25 av lammene, og hele 13 av disse ble drept av rødrev. De resterende lammene omkom av sykdom (10 lam) og ulykker (2 lam).

Fredet rovvilt som  gaupe, jerv og kongeørn ble ikke påvist som dødsårsak i denne undersøkelsen, selv om det har vært dokumentert i samme beiteområde andre år.

– I tre tilfeller tok reven lam på over 20 kilo, ett av disse veide rundt 35 kilo, forteller Hansen. At så store lam blir drept av rev er ikke vanlig, og det kan være en konsekvens av at lammene var svekket på grunn av sykdom eller skader. Selenmangel («stivbeinsjuke») og koksidiose kan ha vært årsak til at så mange av de små lammene ble enkle bytter for reven. Dette kan kanskje også forklare den generelt høye dødeligheten i dette beiteområdet.

mg200805_DSC_7422_cropped.jpg
Lam er ikke det enkleste byttedyret for reven. Men små lam, særlig hvis de er svake, kan ikke føle seg for trygge for reven som lusker. Forsker Inger Hansen anbefaler at lammene er minst 14 dager gamle før de slippes ut i utmarka. Foto: Morten Günther.

Små lam er spesielt utsatt

– En gjennomgang av registrert lammevekt ved beiteslipp, viste at lammene som døde i snitt veide mindre enn de som overlevde beitesesongen, forteller Hansen.

– Denne sammenhengen ser vi også til en viss grad ved predasjon av andre rovdyrarter. Likevel kan det i beiteområder med mye rødrev være spesielt effektivt å slippe lam med en viss minimumsvekt, mener hun.

Hansen anbefaler derfor å vente med å slippe søyer og lam på utmarksbeite til alle lam er minst 14 dager gamle. Tidlig lamming kan være aktuelt for å sikre at lammene rekker å vokse seg store nok til tradisjonell slippdato. For søyer med spesielt små lam kan det også være nødvendig med seint slipp i utmarka eller hjemmebeite hele sesongen.

 

Eldre søyer passer bedre på

Tapsundersøkelsen gjennomført av Hansen, viser at lam fra ettårige søyer generelt har dårligere sjanser for å overleve beitesesongen enn lam fra eldre søyer. Det er flere faktorer som kan forklare dette.

– For det første veier lammene til unge søyer ofte mindre enn lammene til eldre søyer, i hvert fall når det er snakk om tvillinglam. I tillegg har unge søyer ofte dårligere morsegenskaper enn eldre søyer. Det vil si at eldre mødre gjerne er mer på vakt og passer bedre på lammene sine, forteller Hansen.

For å begrense tap til rødrev kan det derfor være lurt å unngå for mange ettårige søyer i besetningen.

– En gylden regel bør være at alle lam skal ha god livskraft og følge mora godt før de slipper ut i utmarka, sier Hansen.

Thomas Holm Carlsen_rev.jpg
Reven er en luring som vet å passe sjansene når den ser et enkelt bytte. Et lite lam og en søye som passer dårlig på, kan bli en dødelig kombinasjon. Foto: Thomas Holm Carlsen.

Revejakt er mest effektivt ved innmarka

Det er åpent for jakt på rødrev hele året og over hele landet. Bare i yngletiden fra 14. april til 14. juli er reven fredet.

– Men det er vanskelig å kontrollere revebestanden med jakt, mener Hansen. Mye fordi reven har så høy reproduksjonsevne og tilpasser seg så godt habitat og diett. Tidligere studier viser også at jakt på revirhevdende rever vil føre til at flere streifende individer inntar reviret og dermed faktisk kan gi økt revetetthet i en periode.

Hansen mener tap av lam til rødrev er underkommunisert og underdokumentert. Likevel poengterer hun at friske, spreke lam ikke er revens førstevalg. Aller helst gjør den i som i eventyret og går for Bestemor Skogmus.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Fakta om rødreven

Rødreven (Vulpes vulpes) er 60-85 cm lang og veier 4-8 kilo. I likhet med ulv og fjellrev tilhører den hundefamilien. Rødreven er vanligvis lett gjenkjennelig på sin rødlige pels og lange hale med hvit haletipp. I motsetning til fjellreven har den ikke hvit vinterpels.

I våre områder har rødreven parringstid fra februar til mars. Hunnen går drektig i åtte uker og yngler i mai og juni. Normalt får rødreven 4-6 valper, men dette varierer avhengig av tilgangen på mat.

Rødreven har en spesiell plass både i Æsops fabler og i de norske folkeeventyrene. Det er gjerne den «smarte» reven som setter de store, «dumme» dyrene på plass. I eventyret «Reven som gjeter», får vi høre om den sleipe reven som spiser opp alle geitene, sauene og kyrne den blir satt til å passe på. I Thorbjørn Egners «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen», er det imidlertid reven selv som blir lurt, både av Klatremus og av bakermester Harepus.

NIBIO POP: Rødrev – en underestimert tapsårsak for lam

0.743 MB pdf

red-fox-balancing-act-two-column.jpg.thumb.768.768.jpg
Mange steder i verden har rødreven inntatt byområder og tettbygde strøk. Foto: Lee Haywood via Flickr (CC BY-SA 2.0).
Rødreven øker sin utbredelse

Rødreven har en vid utbredelse og finnes i dag over store deler av Europa, Asia, Nord-Amerika og Nord-Afrika. I tillegg er den introdusert til Australia. Arten er ekstremt tilpasningsdyktig og klarer seg godt både i polarområder og ørkenstrøk. Flere steder på kloden, bl.a. i USA og på de britiske øyer, har rødreven også inntatt storbyene. I Storbritannia økte antall rødrev i urbane strøk fra 33.000 i 1995 til 150.000 i 2017. 

– Vi vet egentlig ikke hvor stor den norske rødrevbestanden er, forteller Inger Hansen, forsker i NIBIO og leder av Norsk Viltskadesenter. Hvis vi gjør beregninger basert på naturindeksmetodikken, kan vi likevel anslå at det er opp mot 100 000 voksne rever i Norge – i valpetiden er bestanden minst dobbelt så stor.

Også her i landet har rødreven utvidet sitt utbredelsesområde. Arten finnes i dag over det meste av landet; langs kysten, i skogen, i byen og i kulturlandskapet. Rødreven har også inntatt høyfjellet, noe som har skapt problemer for truede arter som bl.a. dverggåsa og fjellreven.

– I dag finnes det trolig reproduserende rødrev også i de fleste fjellområder i Norge, forteller Hansen

– Årsaken til det finner vi trolig i økt menneskelig aktivitet i fjellet, mener hun. Det medfører en del fallvilt langs veier, kraftlinjer og lignende. Samtidig har bestandene av store rovdyr som ulv, bjørn, gaupe og jerv, vært på et minimum og hjortedyrbestandene har økt. Små bestander av de store rovdyra gjør at det blir flere mellomstore predatorer og mindre konkurranse om åtsler fra hjorteviltet, eksempelvis slakteavfall og dødfødte kalver.

ag202007_DSC_1373_cropped.jpg
Rødrev (Vulpes vulpes) på Varangerhalvøya. Foto: Andreas Günther.
EH1D4967_crop_edit_Emil Halvorsrud.jpg
Rødrev på vinterføre. Foto: Emil Halvorsrud.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Dette faktaarket setter fokus på kunnskapen vi har om rødrev som skadevolder på lam i Norge. Tapsomfanget til rødrev varierer mellom områder og år, og kan variere mellom enkeltbruk fra ingen eller liten, til en vanlig tapsårsak.