Vegetasjonstypar
Kreklinghei
Dette er ei samlegruppe av lyngdominerte heier i låglandet i kyst- og fjordstrøk, som ikke faller inn under definisjonen til røsslynghei (10b) eller fukthei (10c)
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Dette er ei samlegruppe av lyngdominerte heier i låglandet i kyst- og fjordstrøk, som ikke faller inn under definisjonen til røsslynghei (10b) eller fukthei (10c)
Dette er ei samlegruppe for all varmekjær lauvskog på næringsrik mark.
Furuskog på mark med bedre tilgang på næring og vann enn i forrige type.
Myrområdene har gjennom flere århundrer blitt utnytta både til slått og beite. Den gang jordbruket var basert på utmarksressursene ble det meste av vinterfôret høsta fra myrene. Høyet ble satt i stakk eller oppbevart i løer og henta hjem på vinterstid. Semi-naturlig myr er i dag en sterkt trua (EN) naturtype.
Høstingsskog er lauvskog i ur og steinete mark der trærne blir høsta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehøsting». Det er liten produksjon i feltsjiktet, så fôret i høstingsskogene blir i hovedsak henta fra tresjiktet. Høstingsskoger var en måte å utnytte arealer til fôr som ikke var egna til verken beite eller slått.
Denne myrtypen har en artsfattig og nøysom vegetasjon som klarer seg med den næringa som blir tilført med nedbør og strøfall.
I sjeldnere tilfeller vil furu kunne dominere på rik mark, helst på tørr, grunnlendt mark på næringsrike bergarter, men dette kan også forekomme på frisk grunn.
Tørrgrashei overtar lesida når vi går opp i mellomfjellet, men kan også opptre på rabber. Mest typisk er typen på flate, opplendte flyer.
NIBIO, Miljødirektoratet, SSB og Kartverket samarbeider om å tilrettelegge et nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap. På denne siden har vi samlet status og tilbakemeldinger.
Ved utslipp til sårbare resipienter kan etterpolering - ekstra rensing etter minirenseanlegget, være nødvendig. Valg av etterpoleringsløsning vil variere, avhengig av hvilke parametere det er ønskelig å fokusere på i forhold til etterpoleringseffekt. Resipientens kapasitet og tåleevne vil ofte definere behovet for etterpolering. Ofte er kravet til etterpolering forbundet med krav til badevannskvalitet, og dermed krav til reduksjon av sykdomsfremkallende organismer.