Engfuruskog

Furu kan dominere i næringsrike sig, der trea er knytta til næringsfattige tuver. Furudominans på rikere mark kan ha sin årsak i uthogging av andre treslag eller sterk beiting som har holdt oppslag av lauvtre nede.

På tørre lokaliteter på næringsrike bergarter finner vi ei lågurtutforming dominert av småvokste grasarter og låge urter. På frisk grunn vil undervegetasjonen være høgstaude- eller storbregneprega som i 4c og 7c, mens furu dominerer over bjørk eller gran i tresjiktet. På slik mark blir furua grov og kraftig. I næringsrike sig vil vi ofte ha en mosaikk av rikmyr i botnen og lyngrike tuver med furu. Denne utforminga bør klassifiseres som en mosaikk mellom lav- og lyngrik skog og kalkmyr (6a/9ck).

Utheva skrift: Dominerende arter; * Vanligst i lågurttypen; # Vanligst i mosaikktypen (på tuvene vil arter fra 6a dominere).

Dette er en skogtype som forekommer i begrensa omfang, men kan være vanlig i typiske furuskogsområder som øvre deler av Gudbrandsdalen og fjordstrøk på Vestlandet.