Tørrgrashei

På godt drenerte avsetninger med stabilt snødekke går også typen ned i lågfjellet. Snødekket kan variere fra tynt til moderat. Næringsinnholdet i jorda kan være variabelt, men helst på den fattige sida. Svak solifluksjon vil som regel forekomme.

Tørketilpassa gras og halvgras som rabbesiv, sauesvingel og stivstarr dominerer vegetasjonsdekket. Lavdekninga kan være god, mens busker og lyng opptrer mer sporadisk. Smyle kan få høg dekning ned mot lågfjellet. Musøre kan ha betydelig dekning i høgereliggende utforminger. Her kan også innslaget av vardefrytle bli stort.
 
Ei utforming med rabbesiv og islandslav opptrer vanlig på mark med moderat snødekke. Blir snødekket tynt overtar gulskinn som viktigste lavart. Stivstarr kan dominere i ei litt fuktig utforming på dårlig drenerte avsetninger. Ved bedre næringstilgang opptrer ei utforming dominert av sauesvingel. Innslag av kalkindikatorer som reinrose og bergstarr kan finnes her og arealet gis da tilleggssymbolet k. Rike utforminger kan ha et tett mosedekke i botnen. I nedbørfattige strøk kan sauesvingeldominans oppstå som følge av sterk beiting på rishei. I områder med mye nedbør opptrer ei utforming dominert av geitsvingel. Mer sjeldent finnes areal av tørrgrashei med god dekning av småvokst sølvvier.

Utheva skrift: Dominerende arter

Opptrer i hele fjellkjeda, men vanligst i strøk av landet som har lite til moderat nedbør, og med større områder av flate flyer i mellomfjellet. Typen er mer vanlig i Sør-Norge enn i Nord-Norge.