Blåbærfuruskog

Typen finnes oftest i flatt eller litt hellende terreng med god drenering og godt jorddekke. I granas utbredelsesområde vil gran oftest være dominerende treslag på blåbærmark, men furu kan likevel forekomme på de fattigste delene.
 
I aktive skogbruksområder kan furu være planta på god blåbærmark. Utafor granskogsområdet og opp mot fjellskogen finner vi ofte blåbærmark med furu. Bjørk inntar her gjerne den beste delen av blåbærmarka.

Furu er alltid hovedtreslag. Innblanding av gran er vanlig i granskogsområdet, mens bjørk er vanlig mot fjellet, på Vestlandet og i Nord-Norge. Eik forekommer på den sørlige kyststripa. Som forrige type er også dette en artsfattig skog, men tresjiktet er høgere og tettere. Undervegetasjonen er stort sett den samme som i blåbærbjørke- og granskog (4b og 7b), men vil gjerne ha et noe fattigere preg med mindre gras og urter. Ei rikere småbregneutforming forekommer. I kystnære strøk opptrer innslag av fuktighetskrevende arter. I Nord-Norge finner vi skrubbærdominerte utforminger.

Utheva skrift: Dominerende arter; * Spesielt i kyststrøk

Dette er en skogtype som er vanlig i Vest- og Nord-Norge, i kontinentale dalstrøk på Østlandet og opp mot fjellskogen. I granskogsområder har typen mindre utbredelse, da gjerne som planting av furu på blåbærmark.